hits

desember 2017

Magnus Carlsen: Slik kan det ikke fortsette

Carlsen Magnus under siste dag i VM i lynsjakk.

Magnus Carlsen hadde kun 7 poeng etter første dag av VM i lynsjakk i Saudi-Arabia. Nærmest en katastrofe. Da lå han 2 poeng bak ledende Karjakin. Dagen før hadde han snublet i hurtigsjakk og måtte se Vishy Anand stå opp fra de døde og bli verdensmester. Carlsen var selvsagt skuffet, men først og fremst over at han spilte så dårlig. I dagens finale som bestod av 10 partier presterte han å vinne i 8 av dem og spille to remiser. Flere ganger var det veldig jevne partier, men gang på gang utspilte han motstanderen i de siste sekundene. Etter å ha utspilt Sergej Karjakin i den 15.runden, var han alene i tet. 

Dagens prestasjon av Magnus Carlsen er et studie i hvordan en vinnerskalle tar revansj. Med unntak av det siste partiet, hvor han allerede var blitt verdensmester, spilte ikke Magnus en eneste gang for å få et uavgjort resultat. I omtrent halvparten av partiene han spilte, nektet han å akspetere en remis. Med en slik offensiv tankegang skulle man tro at enhver idrettsutøver, ethvert idrettslag har noe å lære. I bunn handler det om dyktighet, men når grunnmuren er av en slik støpning, ser det ikke ut til at det finnes grenser. 

Team Carlsen gjør seg nok noen tanker om hvorfor han varierer i spillerstyrke fra en dag til en annen. Jeg har selv påpekt flere ganger overfor pappa Henrik at det passer Magnus best at han - mens turneringen pågår - ikke er for omgjengelig for media. Sjakk er en fokussport fremfor noen og selv om enkelte spillere kan trives med å snakke med media, er det tydelig at Magnus- mens turneringen pågår -  ikke gjør det. Man fikk også et lite hint om dette da Magnus i dag var langt mer konsentrert og unngikk stort sett microfonen underveis. At han i tillegg må sprites opp med coca cola vet vi fra før av.

Seieren ga 2 millioner i lomma. Med noen hundre tusen kroner i tillegg i premie for 4.plassen i hurtigsjakken, ble det en bra ukelønn for en sjakkspiller som siste året har hatt en del motgang. Nå slo han tilbake. Konkurrentene fikk beviset på hvem som er verdens suverent beste lynsjakkspiller. Å vinne åtte av dagens ti parti, med to remiser, er det neppe noen andre spillere som noen gang kan gjennomføre. Magnus Carlsen er ikke bare best når det gjelder. Blir han køddet med   for mye, slår han alltid tilbake. Neste høst er det klart for ny VM-kamp i London. Her skal Magnus Carlsen forsvare sin VM-tittel i klassisk sjakk. Det er ti spillere som kjemper om å møte ham. Den som vinner den kommende kandidatturneringen, som vil starte 8.mars, vil prøve å dytte Carlsen ned fra tronen. En av dem er Sergej Karjakin, som var svært nær å vippe Magnus Carlsen av tronen i den siste VM-kampen i New York i 2016

I årets VM i lynsjakk ble det sølv til Vishy Anand og bronse til Sergej Karjakin.

Som nevnt i siste blogginnlegg er det uhørt at et VM arrangeres uten at alle verdens spillere kan delta. Denne gangen var spillere, blant annet fra Israel, ikke velkommen. De beste spillerne fra USA nektet dessuten å delta. I intervju med NRK i dag bekrefter også Magnus Carlsen at alle spillere må få delta og at "slik kan det ikke fortsette". Vi får tro det er siste gang VM arrangeres i et land uten at alle kan være med. Det er verdt å nevne at USAs beste lynsjakkspiller,  Hikaru Nakamura, ville vært den største utfordreren til å ta VM-tittelen. Men han stilte altså ikke opp. 

Magnus Carlsen kollapset

Det ble både en forferdelig åpning og en forferdelig avslutning av VM i hurtigsjakk for Magnus Carslen. Etter andre dag lå han ett poeng bak russiske Vladimir Fedoseev, men fire andre spillere hadde også et halvt poeng mer enn Magnus. I dag skulle alt avgjøres i det siste partiet. Da hadde Magnus spilt seg frem til en 2.plass med samme poengsum som tigeren fra Chennai, Vishy Anand. Men rett bak fulgte fire råsterke spillere. Magnus fikk hvite brikker i siste parti og trodde at han måtte vinne for å ta hjem VM-titelen. 

Magnus tok livet av den sensasjonelle sjakkprestasjonen til Vladimir Fedoseev i dagens andre runde. Det var et parti som vil gå inn i historien som et eksempel på hvordan en dønn remistilling kan vinnes. I NRK-studio fortalte stormester Kjetil A.Lie rolig og overbevisende at dette gikk mot remis. Sjakkekspert Torstein Bae fulgte opp og slo fast at dette ble nok remis. Men så  - så gjør Magnus det som ingen sjakkspillere gjør etter ham : Magnus nekter å ta imot remis før det er to konger igjen på brettet. Han leker med brikkene som om det skulle være en computer, ja, man kan være i tvil om selv computeren ville vunnet i en slik stilling. Magnus vant partiet og parkerte dermed russeren.

Da alt skulle avgjøres, i 15.og siste runde, møtte Magnus Carlsen spilleren som har vært verdensmester i lynsjakk tre ganger, en mer enn Magnus. Nemlig Alexsander Grischuk. En uberegnelig angrepspiller. Allerede etter 5 minutters spill hadde Grischuk en fordel på nesten en hel bonde, ifølge computeren. I tidligere matcher mellom de to, har det derimot vært flere anledninger hvor Grischuk har stått klart best, men likevel tapt. Jeg var selv tilstede i VM- i huritgsjakk  Dubai for et par år siden, der Grischuk hadde en soleklar fordel. Han skulle bare spasere seg til seier - men tapte. Slike tanker satt nok i bakhodet til Grischuk. Alle har sannsynligvis slike tanker i bakhodet når de møter Carlsen. Man kan ikke være sikker på seier før det enten er sjakkmatt, eller at Magnus Carlsen har gitt opp.

I partiet mot Grischuk økte fordelen for Grischuk fra en liten bonde til nesten to bønder i løpet av de neste ti minuttene. Det eneste håpet for Magnus Carlsen var at motstanderen nok en gang gikk feil. Vårt sjakkgeni var i kjempetrøbbel. Klokken jobbet for Carlsen da Grischuk så ut til å slite med å bryte gjennom stillingen  - og på et tidspunkt viste klokka at Grischuk hadde igjen 1,39 mot Carlsens 5.20. Men på samme tidspunkt viste computeren hele 3,1 i fordel, altså mer enn en hel offiser. Det så mørkt ut og Magnus måtte også bruke tid. Når begge spillerne hadde mindre enn ett minutt igjen på klokka, var det fordel på hele 9 poeng for russeren og det hele var i realiteten over. Magnus Carlsen måtte håpe på en alladins lampe - og stormester Kjetil A.Lie fortalte i NRK studio at det som skjedde i slutten var helt utrolig. Carlsen kjempet som en løve og pila gikk ned fra 9 i fordel til rundt 3. Likevel var ikke det som skjedde nok til at det kunne bli noe poeng i siste runde. Magnus tapte. Dermed forsvant både VM-tittel og medalje.

Førstepremien er på hele to millioner kroner. En utrolig høy sum og fem ganger høyere enn sist det ble arrangert VM i hurtigsjakk. Turbulensen rundt at arrangementet ble holdt i Saudi-Arabia hadde vært opp til vurdering også i Team Carlsen. Carlsens antatt sterkeste motstander, amerikaneren Hikaru Nakamura, nektet å stille opp på grunn av landets styresett. Blant annet nektet de spillere fra Israel i å stille opp. Det burde være grunn nok til at flere spillere protesterte, men Magnus Carlsens har valgt å ha fokus på å bli verdensmester. Etter dette mesterskapet bør det bli en diskusjon. Et land som arrangerer VM bør ikke nekte enkelte spillere i å delta. Det bør være en del av idrettens ABC, uansett hva man konkurrerer i. 

Johan Sebastian Christiansen, som spiller for Vålerenga Sjakklubb, kom på 92.plass. Han senket blant annet to toppspillere, Georg Meier (2702) og Arkadij Naiditsch (2634) og vant også mot tre andre Gmér. Christiansen er lynsjakkspesialist og vi venter i spenning på de kommende dager.

Ps.Vishy Anand og 22-årige Vladimir Fedoseev endte på delt førsteplass. Det gikk dermed til "playoff" om VM-tittelen. Anand vant begge lynsjakkpartiene og er Verdensmester i hurtigsjakk 2017. Når det først var slik at Magnus sviktet, var det hyggelig at vår sympatiske indiske venn endte som mester. Vi gratulerer Vishy Anand - som fortalte på TV at det var en utrolig overraskelse at han vant.

God jul fra Granada

En av mine største opplevelser var å besøke Jesu Krybbe i Bethlehem sammen med min datter for noen år siden. Etter å ha feiret tradisjonell jul i Norge i rundt 50 år med min gode famile, ble det mindre av det etter at både mor og far sa takk for seg. I går besøkte jeg Granada i Spania. Og når du leser dette er jeg sannsynligvis i The Sevilla Cathedral, regnet som en av verdens tredje største kirker og kanskje den flotteste av dem alle. Her er også Christopher Columbus gravlagt. Selv om mine religiøse tilnærminger er sparsommelig, har jeg alltid hatt sans for kirkelige tradisjoner. Som å besøke kirken på julaften. Jeg lærte meg Fader Vår før jeg fylte 2 år av min bestemor Barbara og det slipper aldri taket. Hver kveld. 

Granada var muslimenes siste skanse i Spania. Det falt i 1492 da Dronning Isabell og Kong Ferdinand fikk satt en punktum for muslimenes grep i Spania. Men de rakk å gjøre seg bemerket før de dro. Et storslagent slott, Alhambra, er fortsatt ivaretatt og - for et palass! Utsmykning, arkitektur, håndarbeid som måtte ha tatt hundrevis av år er så imponerende at Solkongen Ludvig 14. må ha vært misunnelig. Det er likevel grunn til å takke særlig Isabells innsats for den gangs utbredelse av Islam, slik jeg ser det. 1492 var også starten på Christopher Columbus "invasjon" av Sør-Amerika, som det ikke står like mye respekt av. Tvert imot. Dessuten er ikke Isabells utryddelse av jødene, noe å rope hurra for. Inkvisisjonen startet også dette året.

Til tross fore en heller tvilsom historikk rundt kristendommen, håper jeg mine lesere holder tradisjonen vedlike. Ta vare på de gode opplevelsene som julen bringer. Det er mange som er ensom i høytider, men det bør ikke stå i veien for dem som finner gleden og samholdet som slike tradisjoner byr på. Jeg ønsker med dette mine lesere en fredelig og god jul.

Eliteserien: Vonde fakta for Molde

Før serien startet hadde Ole Gunnar Solskjær veldig tro på at Molde ville kjempe med Rosenborg om gullet i eliteserien. Bildet er tatt 28.april på Mætt&Go Eteri Landhandleri i Kristiansund. Særlig var han fornøyd med at trener Mark Dempsey var tilbake. Nå er Dempsey klar som trener for Start og Solskjær må tenke nytt. Her skal han få litt hjelp. Sveiper man gjennom hva som skjedde i årets fotballår er det noen småting å kommentere. Hvorfor kollapset Brann og Ålesund? Hva skjedde i Tromsø? Hva er bakgrunnen til KBKs sensasjonelle høstsesong? Vålerengas håpløse spillestil, nesten like håpløs som Lillestrøms...Og - Molde, er de nærmere Rosenborg?

Viking ble filleristet før sesongen startet. Tæring etter næring. Når sesongen var halvspilt mistet de i tillegg sin desiderte beste spiller, Salomon Adegbenro, til Rosenborg. Det måtte bli galt til slutt. Ålesunds situasjon ligner litt på Vikings, men er egentlig mer interessant. De har innført et provisjonsbasert lønnssystem etter å ha vært på studietur i Tyskland. Ålesund mener at spillerne må få lønn etter prestasjon, hvilket ikke høres så gærnt ut. Problemet er kanskje at de må på nye studieturer. Fordi når laget taper og taper, da blir det så lite å spille for til slutt at motivasjonen forsvinner raskere enn noe Color Line-fly greide. Sunnmøringene kommer selvsagt tilbake, men de må inn i en tankesmie.

Tromsø hentet en trener som tror han kan gå på vannet og som fikk spillerne til å tro på det samme. Med unntak av høstkampen mot KBK, hvor de ble utspilt  og tapte 4-1, gjorde de en formidabel innspurt. Laget er nærmest et bevis på at et trenerskifte kan utgjøre mirakler. Vålerenga er årets skuffelse. Det merkelige er det taktiske. Hvor mange kamper har de ikke hatt positiv "ball possession" og tapt? Når Vålerenga taper 4-0 mot Molde, men har 57 % "ball possision" mot Moldes 43, eller når de taper mot 2-0 Sandefjord med 61%-39 % og tap 5-2 mot Sogndal med 67%-33% "ball possession", da bør det gå opp et lys på trenerbenken. Det gjorde det ikke. Av de 12 kampene som Vålerenga tapte var det bare i to av kampene de IKKE hadde "ball possession". En liten kontrast til KBK. De vant 10 kamper, men hadde kun "ball possession" i én av dem, da de vant 0-4 mot Brann i Bergen. 

Når man ser på at Enga varmer opp før kampene, spiller de 5 mot 5 på en avkortet del av banen, uten mål, slik som andre lag. Når kampen starter ser det ut som om Vålerenga fortsetter oppvarmingen. De spiller ball uten fremdrift og glemmer omtrent at det må scores mål. I motsetning til Lillestrøm som har en motsatt fotballfilosofi. I vårkampen mot KBK gikk omtrent halvparten av kampen med til å ta frispark og innkast. Hver gang Lillestrøm fikk et frispark, selv om det var på egen banehalvdel, var det cirka 40 sekunders pause slik at hele laget ble plassert rundt 16-meteren. Dødball er stikkordet. Noen mener at de som har Arne Erlandsens fotballfilosofi ikke burde hatt lov til å være trener ..Selvsagt er det drepende for norsk fotball. Dog er det et spørsmål om taktikk. 

 Strømsgodset vant 8 kamper på rad i høst. Tenk om de hadde kviknet til live fra starten av. Det var mye murring i Drammen på vårparten. Høstsesongen kan være et bevis på at det ikke alltid er riktig å bytte trener, selv om ikke resultatene kommer før soloppgang. Brann kom tilbake til sitt sanne jeg. Klubben er manisk depressiv og Bergens Tidene, som i tiårsvis har vært eksperter på å skrive laget ned i motgang, mente laget spilte dårligere enn et Oboslag. Magien fra fjoråret var borte og det kunne ikke være bare på grunn av at Daniel Braaten var langtidsskadet? Sarpsborg 08 gjorde en bunnsolid sesong. Riktignok ble de overkjørt av Lillestrøms innsats i cupfinalen, men de kom til cupfinalen og de endte til slutt på 3.plass i serien. Sarpsborg er et av de lagene som kunne ha konkurrert mot Rosenborg - om de hadde hatt litt mer penger. Penger er ikke helt uvesentlig, selv om det finnes unntak.

Et lag som har enda mindre penger er Kristiansund Ballklubb. På forunderlig vis greide de å oppnå en kvartfinale i cupen og en 7.plass i serien. Etter at urokråka Kamer Qaka forlot klubben i vår, kom omslaget for KBK. De endret spillestil, begynte å spille ballen fremover istedenfor bakover og vips - der var Benjamin Stokke, Jean Mendy eller Daouda Bamba. KBK kjøpte ingen spillere for 15 millioner, slik som Rosenborg, men de hentet Torgil Gjertsen fra Ranheim. Kostet han 300 000 kroner eller var det litt mer? Gjertsen var årets sensasjon i eliteserien. Med den stallen KBK hadde fra august, viste det seg at de var blant landets beste. Blant landets beste var også Molde. Men ikke før Ole Gunnar Solskjær fikk kniven på strupen. Molde lå en stund nærmere bunnen enn toppen, men så begynte laget å vinne kamper. De vant stort sett enten på overtid eller fikk en scoring et par minutter før slutt. Ikke i én kamp. Nei, jeg kan ramse opp minst 8 kamper i høst hvor de lå under med ett mål for så å snu kampen i de siste minuttene. Selvsagt er det ikke bare flaks. Det viser at det fortsatt er litt magi rundt Solskjær. Dog tar kristiansunderen helt feil når han mener laget har nærmet seg Rosenborg. En tabell med noen ikke helt tilfeldige utvalgte lag viser fremfor alt hvor svak Molde var mot de gode lagene. Det som ikke tabellen automatisk forteller er at Rosenborg vinner de kampene de må vinne i eliteserien. De tapte mot Ålesund på bortebane etter at de ble erklært seriemestre uken før. De tapte også siste kamp mot Odd - en kamp som for Rosenborg var helt uten interesse. Litt morsomt er det å registrere at mitt lag, KBK, ville havnet på en tredjeplass blant disse seks lagene. 

Her er en tabell som viser innbyrdes oppgjør mellom seks av de syv beste lagene i årets eliteserie. Analysen er brutal. Molde har sanket veldig mange poeng mot svakere lag, mens de kun har vunnet to av ti kamper mot de beste lagene. Bare Brann er svakere på grunn av at bergenserne kun har en uavgjort, mens Molde har to. Rosenborg har seks av ti seire og har kun tapt to kamper.

                       Ros     Sarp    Gods     Mol      KBK      Brann

Rosenborg     0+0       3+1      3+3      3+3      3+1      3+3= 26 poeng                                                   

Sarpsborg      0+1       0+0      3+1      1+0       3+1      1+3= 14 poeng

KBK                0+1      0+1      3+0      0+3        0+0     3+3= 14 poeng

Godset           0+0       1+1      0+0      1+1       0+3       0+3= 10 poeng

Molde             0+0        0 +1     1+1      0+0       0+3     0+3 = 9 poeng

Brann             0-0        1+0      3+0       3+0       0+0      0+0 = 7 poeng

Ny type krigslitteratur!

I kveld har jeg lest en fantastisk bok skrevet av Joar Tranøy. Den heter EN OMSTRIDT KVINNE, utgitt på Lanser Forlag 2017.
Tranøy har har skrevet en rekke bøker, har like lang utdanning som et øye kan se, har fått Fritt Ord-prisen og er ekspert innenfor psykiatrisk historie. 
Denne boka er en ny form for "krigslitteratur". Fremstillingen forteller om en dame som først hadde sympati med Tyskland, senere ble hun glad i det russiske folk. Du verden for en historie som beskrives. Utenkelig litteratur for bare noen få år siden. Men nå kan vi tåle det, tror jeg. 

Fra forordet kan man lese:
Vera Grønlund (f.1910-d.1997) kjempet for ytringsfrihet og rettssikkerhet i det norske samfunn. Hun var en uredd kritiker av psykiatri, rettsvesen og det partipolitiske system i Norge. Det vakte oppsikt i det politiske Norge da Grønlund tok initiativ til å stifte partiet Kvinnenes Frie Folkevalgte i 1973 som skiftet navn til Frie Folkevalgte i 1977. I 1970- og 1980-årene ble hun av pressen kalt for"Norges mest utskjelte kvinne".
Hennes kamp for innsyn og åpenhet i psykiatrien ble møtt med taushet og avvisning. 
Vera Grønlund var pioneren i Landsforeningen We Shall Overcome (WSO) som ble stiftet i 1968 for psykiatriske pasienter og deres venner. 
WSO kjempet for menneskerettigheter og rettssikkerhet for personer utsatt for innesperring på psykiatrisk institusjon. Grønlund bidro til flere utskrivinger av tvangsinnlagte på psykiatriske sykehus. 

Grønlund ble inspirert av Bertram Dybwad Brochmanns ideologi i begynnelsen av 1930-årene. Som ung kvinne ble hun begeistret for Tyskland. Mot slutten av 1930-årene beundret hun Quisling og hatet England. Hun ble passivt medlem i NS under 2.verdenskrig. Hun opplevde fredsvåren 1945 krenkende og ble utestengt fra jobber. 
Under den kalde krigen "forelsket" hun seg i det russiske folk og Sovjet-unionen (men var aldri medlem av Norges Kommunistiske parti-NKP). 
Boka beskriver politisk ideologi og historiske hendelser. Grønlund var systemkritiker av psykiatri, rettsvesen og partipolitikk "borgerlig demokrati".

 

For sent å intervjue dem som hentet jødene

 

Den britiske kunstneren Antony Gormley har laget minnesmerket over de norske jødene som ble sendt til Auschwitz under krigen. Nå er det for sent å intervjue poltifolkene som hentet jødene i norske hjem - og som sendte dem videre til endestasjonen. Hvorfor har vi ikke villet skrive om dette?Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.

 

Forfatter Nils Johan Ringdal mente norske politifolk som hentet jødene i 1942 burde vært dømt for uaktsomt drap. I Danmark ble nesten alle jøder berget ved at de flyktet ut av landet, de fleste til Sverige. Her hadde politiet det samme ansvaret som i Norge, nemlig å oppsøke jødene, hente dem og bringe dem til neste plattform - hvor veien videre var Auschwitz. Mens de danske politifolkene jobbet på lag med jødene, var det omvendt i Norge. Nå er det snart for sent å intervjue både jødene som overlevde Holocaust og politifolkene som hentet dem. Det merkelige er at en del politikere har nektet å la historien i hele tatt bli skrevet.

La oss ta et eksempel fra min hjemby Kristiansund. Det siste bindet av byens historie går frem til  29. juni 1942. Med andre ord burde et neste bind bestå av to bøker, nemlig en om krigen og en om perioden 1945 og frem til våre dager. Men med Arbeiderpartiet i spissen, holdes historiene fortiet. I 1997 inviterte jeg meg selv til et bystyremøte. Her la jeg frem argumenter for hvor viktig det var å få ut det neste bindet av Kristiansunds historie. Hovedargumentet mitt var at folk dør og det vil bli vanskelig å intervjue dem når de ligger i graven. Her ble jeg kraftig irettesatt av APs Asbjørn Jordahl, tidligere samferdselsminister. Han var også tidligere ordfører og mangeårig redaktør for lokalavisen Tidens Krav. Han mente det var alt for tidlig å utgi neste bind av byens historie. Ikke nok med det. Han mente det var måte på frekkhet at jeg fikk tilbudt taletid. Jeg fikk ingen replikk, men kan ta den nå: Mener Arbeiderpartiet at det fortsatt er for tidlig å skrive historien om jødene- eller om andre ubehagelige historier etter krigen? Folk lever jo. 

Kristiansund nekter fortsatt å la det neste bindet om sin historie komme ut, og slik er det kanskje også i andre deler av landet. Er det så mye grums både fra krigens dager og kanskje etterpå som ikke tåler dagens lys? Snart er alle vitner døde.

Ta f.eks. jødeutryddelsen i Kristiansund. Det hadde vært spennende å intervjue de politifolkene som hentet jødene og som sendte dem til Auschwitz. Det er hevdet fra flere, og med god grunn, at de burde vært anklaget for uaktsomt drap. I dag er slike intervjuer en saga blott. En ung politimann, la oss si han var 25 år i 1942, i dag vil han være nøyaktig 100 år gammel. Altså for sent. Det er for sent å intervjue voksne folk som levde under krigen. Men snart er det også for sent å intervjue dem som styrte landet på 1950-tallet, 1960-tallet og kanskje også 1970-tallet

Ørneredet

Dette var det nærmeste jeg kom Ørneredet. Det hadde begynt å snø og de siste hundre meterne var stengt for sesongen. På toppen ser man Hitlers feriested. Det er mer populært enn noen gang. På min reise gjennom Europa måtte jeg innom den merkverdige og sagnomsuste ferieplasen til Føreren. 1835 meter over havet ligger Kehsteinhaus ved Berchtesgaden i Bayern - det som en gang var en uimotståelig festning for Adolf Hitler og hans utvalgte Eva Braun.

Det var en utfordring å finne stedet selv med en god GPS. Her var det ikke mange som kunne forklare meg hvor Hitler i første omgang leide seg et feriehus der han senere forskanset seg på toppen av et slott. Det var Martin Bormann som fikk Hitler til å kjøpe alle eiendommene i bygda. Mange boliger gikk i arv fra slekt til slekt og de hadde bodd der i hundrevis av år. De ble tvunget til å selge. Samme Bormann bestemte seg for å gi Hitler en praktfull 50-årsgave. Slik ble Ørneredet en realitet.

Hitler forlot Berghof for siste gang 14.juli 1944, noen dager etter D-dagen, invasjonen i Normandie. Han vurderte også å avslutte sine dager her, men valgte bunkersen i  Berlin.  Idag kan man spise middag i Hitlers Ørnerede. På veien opp ser man mange av de uksuriøse ferieboligene som var utgangspunkt for oppfolk rundt Hitlers.

Vakre stier og en fantastisk natur preger området. Det var også her Hitler skrev deler av "Mein Kampf". Riktignok litt lengre ned i dalen i et feriehus han hadde leid.

Eva Braun stortrivdes her og opplevde det som sitt eget usjenerte fristed. Selve Ørneredet skulle også ha vært bombet, men de allierte klarte ikke å treffe huset i 1945. Det ble også skånet i 1952 fordi tyskerne så de store turistmessige mulighetene. De fikk rett. I dag er området en turistmaskin. For dem som ennå ikke har sett filmen "Ørneredet": Anbefales!

Det var ikke lett å angripe Hitler når han holdt hus på toppen her.

På vei opp til Ørnredet ligger et luksuriøst SPA-hotell. Anbefales.

Et bilde fra Hamsun-filmen. En vei mot Dalen i Telemark fungerte ifjor som den strengt bevoktede veien til Adolf Hitlers fritidsbolig "Berghof" under opptakene til "Hamsun". Her med Max von Sydow i Hamsuns skikkelse. (NTB-foto: Terje Bendiksby).

 

 

Værfast i Alfaz del Pi

.

Utsikt fra terrassen til Jarle Djuvsland. Har du noen ledige dager i vinter, eller planlegger du ferien til sommeren? Her er stedet i Spania. Tror ikke det finnes særlig bedre feriested på Den Iberiske halvøya. Enten du har en liten familie eller har en gruppe på 10-15 personer som trenger en team-samling, jeg fant stedet for deg:-)

Når desember nærmer seg pleier jeg å stikke utenlands. Vanligvis til Cuba. Denne gangen gjorde jeg en forandring og reiste til Spania. Jeg vet aldri hvor lenge jeg blir, men etter å ha vært i Alfaz del Pi i fem uker, ser det ut som det blir vanskelig å dra hjemover. Jeg kom hit 1.november og hver eneste dag, med unntak av én, har jeg våknet til skyfri himmel og rundt 18-19 grader. Og jeg som vanligvis ikke bryr meg særlig om været. Nå er jeg bortskjemt og værfast.

Det forunderlige er at ikke flere nordmenn gjør det samme. Det er mange som har pcén som sitt verktøy og kan sitte hvor som helst å jobbe. Selv elsker jeg både å gå på ski og skøyter, men fra november og frem til slutten av februar er det jaggu meg bitende kaldt i Norge. Det er derfor med god samvittighet det blir en time out her nede.

Spania har vært et populært feriested i alle år for nordmenn. Her er man nesten sikret rundt 30 grader og skyfri himmel i sommermånedene. De mest velstående familiene dro på familietur til Spania på 1970-tallet. Etterhvert skulle det bli ganske vanlig. Men det mest interessante er hvem som enten har flyttet hit, eller som er her store deler av året. Etter 2.verdenskrig var det mange frontkjempere og tidligere nazister som fant sitt fristed i Spania. Etter en landssvikdom kunne det være vanskelig å fortsett livet på hjemplassen. På slutten av 1970-tallet og særlig fra 1980-tallet kom en ny bølge til Spania. Nå var det oljearbeiderne som jobbet 2-3 uker og hadde 2-3 uker fri. De tjente mye penger, kjøpte seg eiendom og flyttet rett og slett til hit. Som en tredje gruppe, kanskje den største, finner vi pensjonister eller personer som har en fast inntekt uten å jobbe. Istedenfor å måke snø eller ha på seg vintersko, tar man med seg et par store kofferter med sommerklær og blir borte for en god stund. Men nå er en fjerde generasjon på gang. Den tilhører jeg - og kanskje du? Vi som bruker mac eller pc som verktøy. Vi som kan sitte hvor som helst å jobbe bare det finnes internett. Er du en av dem? Jeg er. Derfor dro jeg med enveisbillett sørover. 

Det skal sies at temperaturen den siste uken har krøpet nedover, særlig på kveldstid. Men da blir dagene bare litt mer effektive. Når det blir for varmt går alt mye tregere. Alfas del Pi er i et område med mange utlendinger. Skandinaver, briter, tyskere og nederlendere for å nevne noen. Det er nok mange som ser sin pensjonisttilværelse her, men om du er 25 eller 55 år, kan du ikke like gjerne pakke kofferten og ta første del av vinteren i Costa Blanca eller Costa del Sol? Det er nesten som å bo i Norge. Maten er omtrent den samme, det er rent og pent, folk er stort sett hyggelige og mitt favorittsted så langt er gamlebyen i Altea. Her er kunstnere og små kafeér overalt. Litt som å bli satt noen hundre år tilbake i tid. 

Så har du muligheter for å stikke av noen uker eller måneder, kan området Alfaz del Pi, Albir, Benidorm, Altea osv. være et alternativ. Det er omtrent gratis å fly tur/retur Alicante - og plutselig er snøen forduftet. I sesongen, juni-august er det selvsagt dyrt å leie her, men om vinteren finnes nok av rimelige tilbud. Jeg hadde flaks og fant en perle av en eiendom i Al faz.

Her er det en nordmann, Jarle Djuvsland, som eier tre boliger med stort fellesareal, selvsagt inklusivt svømmebasseng, stor terrasse og grillmuligheter. Se http://feriesol.no. 

En kaffe på restaurant koster rundt 10 kroner, et glass vin kanskje 20 og skal du ha en Carlos, eller en god "cognac", må du ut med 30 kroner. Alkohol er farlig billig. Det er nok det farligste med hele reisen. Så pass opp. Hvis du derimot takler den utfordringen, ta en time-out. Lurer du på noe, kan du sende meg en mail: aag-siv@online.no

Elektrisk sykkel følger med i leieprisen. En tur til eller fra Benidorm tar 20 minutter. Den går like fort oppover bakkene som nedover. 

I ettermiddag tok jeg en kaffe her. På tuppen av Benidormstranda, Levante. 18-19 grader og gode arbeidsforhold når datoen er 6.desember. 

Her satt Hermann Göring

Akkurat her satt Hermann Göring. Rettsaken mot de ansvarlige for 2.verdenskrig skulle dømmes. Min fransklærinne, Chris Barman, som var norsk, fungerte som tolk. Hun kunne fortelle at de anklagede hadde alle dyktige forsvarsadvokater som kjempet en kamp for at de skulle bli frikjent. Og flere av dem ble også det. Men her var det litt av en samling nazister: Foruten Göring satt de på rekke og rad, Hess, von Ribbentropp, Keitel, Dönitz, Raeder, Schirach osv. 
 
I dag er lokalene i Nürnberg omtrent som de var den gangen rettssaken pågikk. På min rundreise i Europa var det en selvfølge å stikke innom dette stedet. I dag er det renovert og fungerer som et museum.  Mikrofoner med detaljert informasjon blir utlevert ved inngangen og man får fyldig orientering om hvordan det foregikk.
Rettssaken pågikk fra november i 1945 til oktober 1946. Som i våre dager var det også den gangen noen som greide å begå selvmord underveis. Göring gjorde det.
 
Göring ble utnevnt luftfartsminister i 1933 og var blant annet hovedansvarlig for "De lange knivers natt" som startet 30.juni 1934.  En blodig politisk utrenskning av politiske rivaler i nazistpartiet. Ministeren var lenge regnet for å være den mest betydningsfulle nazist etter Adolf Hitler.
 
Nazistene ble alle anklaget for noen hovedpunkter: 
1.Forbrytelser mot freden 2. Krigsforbrytelser 3. Forbrytelser mot menneskeheten og konspirasjon for å utføre en samling av disse forbrytelsene.
 
Chris Barmann fortalte meg på 1992t, i en dokumentar som ble laget for NRK P2:
-Det var provisoriske lokaler den gangen. Vi måtte klatre opp en stige for å komme inn i lokalet og det var knyttet stor oppmerksomhet til rettssaken. Det var streng justis og de tiltalte oppførte seg pent. 
En av dem det var knyttet stor interesse for var Herman Göring. Han ble dømt til døden i 1946 ved henging.  Uten at noen visste hvordan, så tok han sin cyanidampull som han hadde gjemt i cellen. Han ventet derimot til han var helt sikker på at han ble dømt. Dagen før han skulle henrettes, 15.oktober 1946, bet han over ampullen og giften gjorde kort prosess. 
 
Göring mente han selv burde overta som den nye "führer" og skrev et brev til Hitler på slutten av april 1945. Bakgrunnen var at Hitler hadde bestemt at Göring skulle etterfølge ham, om Hitler skulle bli satt ut av spill. Men det var i 1941.

Her er Görings telegram til Adolf Hitler:

«Min Fører! Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokken 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit.

Deres hengivne, Hermann Göring»

En rasende Hitler beordret Göring arrestert for høyforræderi og at han ble fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser.

Göring hadde skrevet to avskjedsbrev hvor det fremkom at han ikke angret. Han betraktet seg selv som en kulturpersonlighet. 
Barmann fortalte: - Det var forunderlig hvordan ingen av dem så ut til å angre på noe som helst. Mange hevdet de handlet kun under ordre og at de derved burde frikjennes. 
 
Faktum var nok at de anklagede var de som ga ordrene. Derfor ble også ti av dem dømt til døden. Görings selvmord førte til at henrettelsene ble utsatt og Joachim von Rippentropp var den første som ble ført til galgen 16.oktober 1946, klokka 01.30.