hits

Overtar kvinnene snart Arbeiderpartiet?

Portrett av Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet.

Jonas Gahr Støre har hatt nok å henge fingrene i de siste ukene. Tiden vil vise om det er kvinnene som vil overta ledelsen i partiet. Det er også et spørsmål om hvor mye Støre vil påvirke en slik strategi. Og ingen vet med sikkerhet om det vil gjøre Arbeiderpartiet større. Det eneste man vet er at Ap står overfor mange veivalg. Både når det gjelder valg av ledelse og hvilken politikk de skal presentere. "Det er krise" sa veteranen Martin Kolberg like etter valget. Hva er det i så fall nå? Kollberg ville muligens svart; katastrofe. Det ordet betyr visstnok to ting på kinesisk: Krise - og mulighet. Kan Ap finne muligheten?

Skal Ap komme på rett kjøl igjen, må Jonas Gahr Støre analysere og fintenke. Skal de få tilbake folkets tillit og alle de tapte stemmene, starter det hele med en erkjennelse. Den kan være tung å fordøye, og den bør gå lengre tilbake enn noen uker eller måneder. Det stikker dypt. Det handler rett og slett om Arbeiderpartiets sjel. Hadia Tajik sa tirsdag at hun tror at Giskesaken er årsaken til Aps elendige oppslutning. Hvis ledelsen i Ap er enige, kan man like godt innse at storhetstiden for partiet er over for godt. Men den særdeles uredde Tajik er sannsynligvis kommet for å bli. For hva ellers skulle hun si? Og som kvinne vil hun neppe være alene om å styre Arbeiderpartiet. 

Veteranen Martin Kolberg sa rett etter høstens stortingsvalg: "Det er krise". Mange partifeller, deriblant partisekretær Kjersti Stenseng, avviste at det var noen krise. De hadde jo nesten vunnet valget. Mon tro om det har gått opp et lys for Stenseng?

Hvis man er ærlige nok til å analysere de interne maktkampene fra bunnen av, da kan det være håp for at partiet reiser seg igjen. Men det er minst tre vesentlige forskjeller på nåtidens Ap, under Støre, og datidens Ap, under Stoltenberg:

1. Stoltenbergere vokser ikke på trær

Jens Stoltenberg må sies å være politisk helt unik. Her florerer det av superlativer. Stoltenberg fikk ryddet Jagland av veien. Krigen mellom de to var hovedårsaken til det elendige valgresultatet i 2001. Etterpå fikk Stoltenberg endelig fred til å bygge opp tillit. Støre har fått ryddet bort Giske, enn så lenge. Det gjenstår å se om velgerne støtter opp om Tajik som nestleder. Meningsmålingene fremover vil delvis gi svar på det. At Støre skal kopiere Stoltenbergs comeback ved at han vinner det neste Stortingsvalget i 2021, er det vanskelig å forestille seg. 

2. Hva har skjedd mellom Ap og fagbevegelsen?

Forholdet mellom Ap og fagbevegelsen er ikke som det har vært. Det er en oppgave for historikerne å dokumentere hva som har skjedd, men det er opplagt at mange av de tapte stemmene har sin kilde herfra.

3. Søsterpartier til Ap har allerede sett mørket

Tiden har forandret seg radikalt de siste ti-femten årene. Sosialdemokratiets nederlag i omtrent hele Europa - særlig i Nederland, Frankrike, Spania, Hellas, Tyskland og Østerrike, er ikke til å misforstå. La oss se på tre eksempler: Nederland, Spania og Hellas: 

I Nederland fikk sosialdemokratene i fjor 5,7 prosent av stemmene. De mistet 29 av sine 38 representanter i nasjonalforsamlingen.

I Spania fikk sosialdemokratiske PSOE  22 % oppslutning i 2015. I 2008 var tallet 42,6 %.

I Hellas fikk sosialdemokratene 44 prosent av stemmene i 2009. I det første av to valg i 2015 fikk de 4,7 prosent.

Så kan man si at valgene i disse tre landene har hatt et litt spesielt bakteppe. Men jeg mener likevel disse eksemplene er representative for hva som skjer ute i Europa. Analyserer man hva som har skjedd i Frankrike, har sosialistpartiet også der kollapset.

Er det noen grunn til at Arbeiderpartiet ikke skal oppleve det samme? Gjett om søsterpartiene ute i Europa har gransket og analysert. Det må også ledelsen i Ap gjøre. Da holder det ikke med å legge skylden på Giske. Selvsagt har det påvirket ukens katastrofale meningsmåling, hvor Ap får 20,1 % oppslutning. Hadde det tallet vært en realitet ved et Stortingsvalg, ville det vært det svakeste på 94 år, står det å lese i riksavisene. Da bør man ha i bakhodet at dette er en meningsmåling.  Ap hadde for eksempel 14 % oppslutning under Jens Stoltenbergs ledelse. Det var på en måling gjort av Aftenposten, like etter katastrofevalget i 2001. 

Hvis Støre og resten av sentralstyret i Ap innser at Giske bare er en av årsakene til partiets manglende popularitet, er det tid for å lene seg bakover å fintenke. Det handler om maktkamper og politisk gangsyn. Her er en liten liste som kunne vært agenda på neste sentralstyremøte:

1. Kvinnene overtar

Dagens ledelse står foran en ny tid hvor kvinnene i partiet ser ut til å overta partiet. Vil det føre Ap på gamle høyder?  

2. Maktkampene
Maktkampene ser aldri ut til å ta slutt i Ap. Erkjenner man at det er like jævlig nå som det var mellom Gerhardsen og Lie, Gro og Reiulf og Jens og Thorbjørn? Hva gjør man med maktkampene som nå står for tur?

3. Sosialistenes kollaps i Europa

Ap bør analysere informasjonen om den kollektive kollapsen for sosialdemokratene i Europa. Se om det er likhetstrekk til det som skjer på hjemmebane.

4. Føye seg etter Fagbevegelsen?

Fagbevegelsen har ikke vært fornøyd med Ap de siste årene. Kan man komme på talefot uten å miste fotfeste?

Dette er ikke lett. I sum handler det først om å erkjenne virkeligheten. Det kan være avgjørende for Arbeiderpartiets fremtid. Hvis det er noe i den kinesiske tolkningen av ordet "katastrofe", og det er det jo, da gjenstår det å se om Ap finner muligheten. 

De som kommenterer bør skrive fullt navn. Informasjon eller spørsmål til meg kan også sendes: aag-siv@online.no

 

 

 

5 kommentarer
Bjarne Bjørnehi

Bjarne Bjørnehi

Katastrofe er ikke et kinesisk ord, bare så det er nevnt. At kineserne har et lignende begrep med dobbeltbunn, er sikkert sant, men jeg ville ikke dosert om det for ofrene etter f.eks. Nagasaki-bomben. Nok om det. Virkeligheten endres og mulighetsrommene med den. Satt på spissen kan det sies at Hadia Tajik nærmest egenhendig har demontert Arbeiderpartiet. Hun ledet arbeidet med det katastrofale(!) valgprogrammet, og hun videreformidlet til partikontoret (såvidt jeg har forstått) de første anklagene mot Giske. Dette smaker fugl, men hvilken?

Jeg er sikker på to ting: Det vil bli ilter lederstrid i Ap en god stund, og Ap vil aldri mer se 40-tallet på noen meningsmåling.

Resten er i tåka, så å si.

Fagbevegelsen kan prøve å stifte sitt Solidaritet, etter polsk modell. Var opportunt da kommunistenes regime sprakk opp der.

Gjenstår så å se hva blir igjen i det altfor statiske AP.

51% av europeere vil ha null innvandring fra muslimske land.

Land som har hatt høy andel innvandring og sosialistisk regjeringer, sliter i dag med ledighet,høye sosiale utgifter relatert dette, høy kriminalitet etc etc.

Det er dette som er grunnen til at sosialistene sliter. De er i utakt med folket. Pressen er også i utakt med folket. Det ser man på andelen av alternativ media som kommer frem.

Når det gjelder Ap og Lo. Vel, der har det nå seg slik at 1/3 av medlemmene ikke stemmer på Ap. Flere velger også foreninger som ikke støtter et parti.

Arbeiderpartiet styres med en kommunistisk jernhånd av et gubbevelde. I alle år har vi hørt at det er kun AP som kan styre landet. Jernhåndens grep løsnet litt med Jens Stoltenberg, det gikk mot nyere tider, og partiet fikk flere kvinnelige politikere. Arbeiderpartiet valgte Jens for at han skulle tekke flere nye kvinnelige velgere. Jens var fløtepusen! Ble det valg av utseende eller politikk? Alle kan la seg sjarmere, eller?
Det er forskjell på kvinne og mann. AP-kvinner vil ha en slutt på den kommunistiske jernhånd. De vil styre på sin måte.
Det vi ser er en total kræsj mellom gubbevelde og kvinnegruppen i Arbeiderpartiet. Det er interne stridigheter, og klørne til kvinnene er mer synlige og klar til hugg. Gubbevelde med arbeidere vil ikke gi fra seg en centimeter.
Kort fortalt: Det er stridigheter mellom gammel og ny!

Håper kvinnene tar helt over Ap. Det blir i så fall begynnelsen på slutten av partiets storhetstid

Skriv en ny kommentar