hits

Ny type krigslitteratur!

I kveld har jeg lest en fantastisk bok skrevet av Joar Tranøy. Den heter EN OMSTRIDT KVINNE, utgitt på Lanser Forlag 2017.
Tranøy har har skrevet en rekke bøker, har like lang utdanning som et øye kan se, har fått Fritt Ord-prisen og er ekspert innenfor psykiatrisk historie. 
Denne boka er en ny form for "krigslitteratur". Fremstillingen forteller om en dame som først hadde sympati med Tyskland, senere ble hun glad i det russiske folk. Du verden for en historie som beskrives. Utenkelig litteratur for bare noen få år siden. Men nå kan vi tåle det, tror jeg. 

Fra forordet kan man lese:
Vera Grønlund (f.1910-d.1997) kjempet for ytringsfrihet og rettssikkerhet i det norske samfunn. Hun var en uredd kritiker av psykiatri, rettsvesen og det partipolitiske system i Norge. Det vakte oppsikt i det politiske Norge da Grønlund tok initiativ til å stifte partiet Kvinnenes Frie Folkevalgte i 1973 som skiftet navn til Frie Folkevalgte i 1977. I 1970- og 1980-årene ble hun av pressen kalt for"Norges mest utskjelte kvinne".
Hennes kamp for innsyn og åpenhet i psykiatrien ble møtt med taushet og avvisning. 
Vera Grønlund var pioneren i Landsforeningen We Shall Overcome (WSO) som ble stiftet i 1968 for psykiatriske pasienter og deres venner. 
WSO kjempet for menneskerettigheter og rettssikkerhet for personer utsatt for innesperring på psykiatrisk institusjon. Grønlund bidro til flere utskrivinger av tvangsinnlagte på psykiatriske sykehus. 

Grønlund ble inspirert av Bertram Dybwad Brochmanns ideologi i begynnelsen av 1930-årene. Som ung kvinne ble hun begeistret for Tyskland. Mot slutten av 1930-årene beundret hun Quisling og hatet England. Hun ble passivt medlem i NS under 2.verdenskrig. Hun opplevde fredsvåren 1945 krenkende og ble utestengt fra jobber. 
Under den kalde krigen "forelsket" hun seg i det russiske folk og Sovjet-unionen (men var aldri medlem av Norges Kommunistiske parti-NKP). 
Boka beskriver politisk ideologi og historiske hendelser. Grønlund var systemkritiker av psykiatri, rettsvesen og partipolitikk "borgerlig demokrati".

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar