hits

For sent å intervjue dem som hentet jødene

 

Den britiske kunstneren Antony Gormley har laget minnesmerket over de norske jødene som ble sendt til Auschwitz under krigen. Nå er det for sent å intervjue poltifolkene som hentet jødene i norske hjem - og som sendte dem videre til endestasjonen. Hvorfor har vi ikke villet skrive om dette?Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.

 

Forfatter Nils Johan Ringdal mente norske politifolk som hentet jødene i 1942 burde vært dømt for uaktsomt drap. I Danmark ble nesten alle jøder berget ved at de flyktet ut av landet, de fleste til Sverige. Her hadde politiet det samme ansvaret som i Norge, nemlig å oppsøke jødene, hente dem og bringe dem til neste plattform - hvor veien videre var Auschwitz. Mens de danske politifolkene jobbet på lag med jødene, var det omvendt i Norge. Nå er det snart for sent å intervjue både jødene som overlevde Holocaust og politifolkene som hentet dem. Det merkelige er at en del politikere har nektet å la historien i hele tatt bli skrevet.

La oss ta et eksempel fra min hjemby Kristiansund. Det siste bindet av byens historie går frem til  29. juni 1942. Med andre ord burde et neste bind bestå av to bøker, nemlig en om krigen og en om perioden 1945 og frem til våre dager. Men med Arbeiderpartiet i spissen, holdes historiene fortiet. I 1997 inviterte jeg meg selv til et bystyremøte. Her la jeg frem argumenter for hvor viktig det var å få ut det neste bindet av Kristiansunds historie. Hovedargumentet mitt var at folk dør og det vil bli vanskelig å intervjue dem når de ligger i graven. Her ble jeg kraftig irettesatt av APs Asbjørn Jordahl, tidligere samferdselsminister. Han var også tidligere ordfører og mangeårig redaktør for lokalavisen Tidens Krav. Han mente det var alt for tidlig å utgi neste bind av byens historie. Ikke nok med det. Han mente det var måte på frekkhet at jeg fikk tilbudt taletid. Jeg fikk ingen replikk, men kan ta den nå: Mener Arbeiderpartiet at det fortsatt er for tidlig å skrive historien om jødene- eller om andre ubehagelige historier etter krigen? Folk lever jo. 

Kristiansund nekter fortsatt å la det neste bindet om sin historie komme ut, og slik er det kanskje også i andre deler av landet. Er det så mye grums både fra krigens dager og kanskje etterpå som ikke tåler dagens lys? Snart er alle vitner døde.

Ta f.eks. jødeutryddelsen i Kristiansund. Det hadde vært spennende å intervjue de politifolkene som hentet jødene og som sendte dem til Auschwitz. Det er hevdet fra flere, og med god grunn, at de burde vært anklaget for uaktsomt drap. I dag er slike intervjuer en saga blott. En ung politimann, la oss si han var 25 år i 1942, i dag vil han være nøyaktig 100 år gammel. Altså for sent. Det er for sent å intervjue voksne folk som levde under krigen. Men snart er det også for sent å intervjue dem som styrte landet på 1950-tallet, 1960-tallet og kanskje også 1970-tallet

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar