SAS svarer godt, men er de sjakkmatt?


30.juni sendte undertegnede, på vegne av nettavisen KSU.NO et åpent brev til adm.dir i SAS, Rickard Gustafson. Da vi ikke fikk svar, etterlyste vi dette i en ny mail til informasjonssjefen. I en mail denne uken beklager SAS at de ikke har sett den første mailen, men at den ble funnet i en "junk mail". Informasjonssjefen gir gode svar på hva som skjedde. Nå gjenstår det å se om SAS vil gjøre noe med den vanskelige situasjonen som både Kvernberget Lufthavn og andre flyplasser er i. Man skal ikke se bort i fra at SAS i realiteten er sjakk-matt. Kneblet av store statlige utgifter og for få passasjerer. Men nå tar vi en ting om gangen.

Her er SAS` svar:

 Hei Aage!

Jeg kan forsikre deg om at Rickard Gustafson er godt kjent med CRJ operasjonen i Kristiansund, og den oppmerksomhet den har fått i regionen.

I din mail så bruker du begrep og beskrivelser som jeg skal avstå fra å kommentere, utover å redegjøre for at flytyper har ulike egenskaper, og må forholde seg til de gjeldende myndighetsbegrensninger. CRJ maskinen har egenskaper som gjør at den i sidevind er overlegen en B737, samtidig som at B737 har fordeler pga lavere landingshastighet i kombinasjonen lavt skydekke og medvind. Alle fly (og piloter) ønsker helst å lande i motvind, men topografien på Kvernberget, samt instrumenteringen kun i den ene retningen, gjør at flyene må lande i medvind under gitte værforhold. 

I to tilfeller har dette ført til at CRJ ikke har kunnet lande pga at medvinden har vært for sterk. Selv om menigmann på bakken ikke opplever vinden særlig kraftig, vil nettopp medvind høyere oppe og gjennom flyets bane inn mot flystripen, ha påvirkning på flyets hastighet. Behovet for lengre rullebane enn hva Kvernberget har vil da være til stede. Dette gjør at fly ikke kan lande i relativt svak vind for at sikkerheten skal ivaretas. Dette er selvsagt ikke unikt for verken Kvernberget eller CRJ maskinen.

 I det ene av de to tilfellene hvor CRJ måtte snu, så var (med-)vinden så sterk at heller ikke en B737 kunne ha landet. CRJ hadde ikke lov til å forsøke en gang!

Det overrasker oss at det harseleres med disse sikkerhetsmarginene i sosiale medier, og til dels med støtte i lokalmediene. Vi konstaterer at det er mye følelser i sving, men må henvise til fakta:

I de siste måneder med CRJ-fly på Kvernberget, så har det kun vært 5 kanselleringer av 240 flygninger. I mai måned hvor kritikken var sterkest, så har SAS med CRJ-flyene en regularitet på hele 99,7 %. Lufthavnen var blant de beste i hele SAS-systemet hva gjelder andelen flygninger som ble gjennomført som planlagt.

Vi har vært lydhøre overfor kritikken som har vært reist, og vi har tatt denne på alvor. I de høylytte ønskene om større fly og flere avganger, så etterlyser vi oppmerksomhet rundt det som for Kristiansund er direkte avgjørende for nødvendig etterspørsel og trafikkgrunnlag, nemlig svikten i oljeaktivitet og den skadelige innføringen av passasjeravgiften. 

Sas har med flere frekvenser gått offensivt til verks for å understøtte det transportbehov som næringsliv og turisme behøver i byen og omegn, siden gode forbindelser til/fra byer i Norge, Skandinavia og verden for øvrig, blir så særdeles viktig for en region i omstilling. Større fly under de rådende rammebetingelser er ikke økonomisk bærekraftig over tid til de lave billettpriser som er eksisterende, hvilket i praksis resulterer i en betydelig svekkelse av rutetilbudet på lengre sikt. 

Det er ikke Kristiansund tjent med. 

Knut Morten Johansen

Informasjonssjef / Head of Communications

SAS Scandinavian Airlines

 

Jeg vil følge opp saken ved å finne ut hvilke muligheter det er for Kristiansund og SAS. Slik det er nå kan det ikke fortsette. Kan SAS gjøre noe som helst? I flere tiår fløy Widerø til og fra Kristiansund. I all slags vær. Jeg har selv både landet og tatt av i stormkast. Er det flyreglene som har endret seg? Kan SAS gjøre noe i det hele tatt utover å ikke tape for mye penger? Kan kommunen og SAS samarbeide bedre? Kan et nytt flyselskap vurdere Kristiansund? Hvis man er sjakkmatt, er det ikke annet å gjøre enn å starte på nytt. Men forettningslivet fungerer som et sjakkspill; det hjelper ikke å gi opp før kongen er ferdig. Så i første omgang får man finne ut om SAS er sjakkmatt, eller om det er noen trekk som kan løse den vanskelige stillingen som har oppstått. Av og til kan de utroligste trekk dukke opp. Det gjenstår å se om det er nok luft under vingene.

3 kommentarer

Kim

11.06.2017 kl.20:17

Widerøe fløy med andre typer fly, hver enkelt flytype har sine begrensninger, fordeler/ulemper. Så det å si at fordi man har landet med en flytype i et slags vær så skulle man kunne gjøre det med alle andre er for enkelt. Blir nesten som å klage på at en 0,5L Cola kun gir deg 2 glass når du tidligere har kjøpt 1,5L Cola og fått 6 glass, hvorfor får jeg bare 2 glass?Cola er jo Cola er det ikke? Anbefaler ikke SAS til å ta inn flere flymodeller for å unngå denne type kanseleringer, Widerøe hadde vel også færre seter vil jeg tro enn CRJ-en. Når man da videre kan dokumentere en regelmessighet på 99,7% så kan ikke si at dette er noe stort problem for landsdelen.

Skvatt

12.06.2017 kl.11:24

Dei kan jo freiste å høyre med denna Bjedn Kjos, viss ikkje SAS via Køpenhamn er godt nok for dei. Elles lyt dei berre stogga sutringa og taka buss istaden, same kor longt dei skal. I den gilde klimavênlege framtida er det kva dei verte tvingja til å gjere i alle høve. Jau!

Ekko-monster

12.06.2017 kl.15:47

I alle høve. Jau. Sa'n.

Skriv en ny kommentar

hits