Selvtillit: Et mysterium


Hva er selvtillit? Hvorfor er det så viktig? Hvorfor har noen en overdose av selvtillit, mens andre som burde ha bedre forutsetninger, har elendig selvtillit? Har selvtillit noe med kunnskap eller dyktighet å gjøre, eller er det medfødt? Fredrik Græsvik og Mah-Rukh Ali representerer inkarnasjonen på høy selvtillit. Trygg på seg selv, kunnskapsrike, elsker det de jobber med og fremfor alt - de er ikke så redd for å gjøre en feil. Bildet ble tatt for et års tid siden.

Selvtilliten kan avgjøre alt. Det vet du selv om du er ganske ung. Man kan være ekstremt dyktig i noe, men hvis man mangler selvtillit til å gjennomføre sin dyktighet, går det ofte galt avsted. Selv de beste idrettsutøverne er klar over utrolig mye det betyr å ha troen på egne ferdigheter. Den sportsmannen som var et ekstremt eksempel på hvordan selvtilliten påvirket resultatet, det var verdens beste bokser Muhammed Ali. Som 12-åring leste jeg en bok om ham. Foran store boksekamper kom han med noen sitater som var lett å huske: Gi meg en plass å stå på og jeg skal ta jorden over hodet. Eller hva med dette: Jeg er Gud og gud er en av mine disipler.

En annet godt eksempel var skøyteløperen Eric Heiden. På slutten av 1970-tallet hadde Norge de fire berømte s-ene; Sjøbrend, Stenshjemmet, Storholt og Stensen. De dominerte internasjonal skøytesport. Det var bare et dilemma: Amerikaneren  Eric Heiden. I et VM så presterte han å falle på 500-meter, men ble likevel verdensmester. Heiden var som et overmenneske. Han så ut til å være uslåelig. Den vakre, høye sjarmøren smilte og var alltid blid overfor pressen. En gang poserte han i bare trusen på Savalen i minus 10 grader. Det var mens de fire s-ene var redde for å bli forkjølet, en par uker før et nytt VM. Heiden var ikke bare best å gå på skøyter, han var også sterkest mentalt. Og så visste han å utnytte det.

Magnus Carlsen - hvor mye selvtillit har han?

Når Magnus Carlsen skulle forsvare sin VM-tittel i sjakk før jul i New York, var han, før det hele startet full av selvtillit. Han var godt forberedt, visste han var bedre enn sin motstander Karjakin og Carlsen var helt sikker på å vinne. Etter noen vanskelige åpningsrunder og etter at Karjakin vant det åttende partiet, var det ikke mer igjen av Carlsens selvtillit. Hverken han, Team Carlsen eller de norske journalistene visste hva som foregikk. Karjakin derimot økte sin selvtillit nærmest for hver runde som gikk. Og da han vant parti nummer 8, sluttet han også nesten å stamme på pressekonferansene. For første gang uttalte Magnus Carlsen at han kanskje kunne trenge en mental trener. Selvsagt trenger han det. En rådgiver på øverste hylle som forstår hva som foregår når alle planer slår feil. Mange kritiserte Carlsen for å stikke av fra pressekonferansen etter tapet i 8.runde og han har også fått samme kritikk for å være en dårlig taper i VM i hurtigsjakk og lynsjakk, som pågikk rett før nyåret. Mens det norske folk vil ha folkekjære helter som Hjallis, Dæhli eller Ole Gunnar Solskjær, så glemmer man en ting: Carlsen er verdensmester i sjakk. Det er en kampsport som er så brutal, mann mot mann, at jeg tviler på at det er plass for de folkekjære egenskapene. Noe av årsaken til at Carlsen har vært så suveren og fortsatt er det, har nettopp bakgrunn i hans ærlige og fandenvoldske oppførsel. De to eneste sjakkspillerne som, etter min mening, kan måle seg historisk med Magnus Carlsen, det er Bobby Fischer og Garry Kasparov. Fischer måtte ha ekstrem tillit til seg selv. Han hadde alle russerne som motstandere og på mange måter var det Fischer mot resten av verden. Fischer fikk et ego så stort at det tippet over. Kasparovs ego ligner. Han kjører sin linje og har glemt at sjakk og politikk er to forskjellige ting. Men som sjakkspiller fungerte Kasparovs enorme selvtillit. Jeg tror derfor at Magnus Carlsen må gjøre et valg: Forbli drittsekk og forbli verdensmester. Alternativt er å føye seg etter den norske folkesjela og gradvis bli en svakere sjakkspiller. Uansett hva Carlsen velger for strategi, vil det være risikabelt. Men han må velge, tror jeg. Et tredje alternativ er at Carlsen bruker sin hjerne til å utvikle seg utover sjakk og sportslige hendelser. I den hjernen er det plass til ganske mye. Hadde han lært seg et par ekstra språk som f.eks russisk og kinesisk, brukt noe av tiden til å utnytte sin enorme posisjon for å gjøre verden bedre, ja, da vil han mate sin selvtillit nok til også å åpne andre dører i seg selv. Tenk om vi kunne ha - ikke bare en verdensmester i sjakk, men også en som brukte noe av tiden til å gjøre verden bedre. Det hadde vært noe!

Hvorfor har guttene mer selvtillit?

På et mer menneskelig plan kan noen personer har for lite selvtillit til å utføre de enkleste tingene. Har du sett filmen om Elling? Han som kommer rett fra sykehus og er redd for å gå ut av sitt eget hus. Denne angsten er for mange vanskelig å forstå , men for de som har jobbet innenfor psykiatri eller har levd noen år, de har kjennskap til denne type selvtillit. Å overvinne angsten ved å møte andre mennesker, eller bare det å gjøre innkjøp i dagligvaren. Det handler om det samme: å ha selvtillit til å gjennomføre noe.I mine dager på videregående skole husker jeg hvor sikker guttene var på å få en god karakter etter å ha levert inn en prøve. Jentene var derimot helt sikre på å få en dårlig karakter. Og hva skjedde? Jo, jentene fikk stort sett toppkarakterer, mens vi guttene måtte innse at selvtilliten stod ikke i stil med utførelsen. I guttemiljø er det ikke bare viktig å være best, det er viktig å fortelle det.

Da er man inne på et annet fenomen. Dunning Krüger. Mennesker som tror de er eksperter på noe, men som i virkeligheten ikke kan bæra av det de snakker om. Et godt eksempel på dette er en del fotballspillere. Noen knallgode fotballspillere tjener penger i ultraklassen, de er veldig populære og de er kjendiser. Og så uttaler de seg om alt mulig rart. Da går det galt avsted. Særlig ille er det når noen fotballstjerner blir trenere etter fotballkarrieren. Å være trener for et fotball-lag, krever langt mer enn fotballmessige kvaliteter. Derfor ser man gang på gang trenere som ikke forstår opp ned på hva som foregår. Selvtilliten hos Kjetil Rekdal, Henning Berg og Ole Gunnar Solskjær må ha fått en knekk på ett eller annet tidspunkt. Siden ingen trær vokser inn i himmelen må de ha stoppet opp og tenkt: Hva er det jeg gjør galt? Rekdal må ha forstått at disiplin og jernhard vilje ikke er nok for å lykkes. Det er nemlig noe som heter: trivsel. Ole Gunnar Solskjær må ha lært mye i den tiden han var trener for Cardiff. Det er etter slike massive nederlag man får innsikt. Og innsikt er nødvendig for å lykkes på lang sikt. Innsikt og kunnskap er kjerneverdiene i selvtilliten. Da det norske fotball-landslaget lå på 2.plass på FIFA-rankingen, hadde Norge et lag som trodde kunne gå på vannet. De var ikke redd for noen motstandere. Hvorfor? Jo, fordi Drillo med sin ekstreme selvtillit, med sin kunnskap og innsikt i detaljene overførte denne til spillerne.

Når man står overfor en utfordring hvor man skal prestere, er det noe utenom innsikt og kunnskap som er viktig: evnen til å tenke positivt og unngå å være redd for konsekvensene. Hvis man har lest en par bøker om Auschwitz eller besøkt vår fattige del av verden, da blir ikke alt like viktig.

 

Anbefalt litteratur:

Magnus, Kagge 2014

Suksess på eksamen, NKI 2015

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits