Kongens Nei: Kjipe anmeldere

 


Skuespiller Erik Hivju spiller kommandant Birger Eriksen i "Kongens Nei". Det gjør både han og flere av de andre skuespillerne til den store gullmedalje. Eriksen, som regelrett ble mobbet i årene etter krigen, får sin fortjente plass i denne fantastiske filmen. Det merkelige er at ikke filmanmeldere og historikere strekker strikken helt ut og gir team Poppe den kreditt den fortjener. For dette er utmerket håndverk. Kanskje man ikke kjenner historien godt nok til å tørre å skryte litt av sine egne? Eller er det noen historikere som kan historien så godt at man vil ikke at andre skal tukle med den. Selv ikke på kino?

En rekke avisanmeldere er forsiktige med å gi en toppkarakter til filmen "Kongens Nei". Flere av dem mener at filmen ikke holder dokumentarisk mål. Filmen er "basert på en sann historie" og er "inspirert av Alf R.Jacobsen bok". Det står det å lese på rulleteksten. Så hva forventer man seg? Det er ingen sann historie og Alf R.Jacobsen er overhodet ingen professor i historie. De som ønsker djevelsk korrekt informasjon kan holde seg langt unna kinosalen. For hadde dette vært en dokumentarfilm, ville den blitt slaktet. Det er den ikke. Regissør Erik Poppe har derimot laget en fantastisk film. 

I lørdagens Dagbladet kan man lese: "Du slurver ikke med fakta om aprildagene 1940. Da får du sannhetsministeriet etter deg", skriver en av de fremste eksperter på krigshisstorie, Hans Fredrik Dahl. Jo, herr Dahl, som jeg har den største respekt for: Poppe kan slurve med fakta. Det er en del av hans jobb som regissør. Hvorfor skulle han ikke det. Oppgaven til Poppe har ikke vært å lage en film som skal applauderes av historikere. Han har laget en film som folk vil se, en levende beretning så nær virkeligheten som det lar seg gjøre. De kunstneriske utfordringene må nødvendigvis skyve "den vedtatte sannhet" litt til side. 

Noen faktiske feil og noen tolkninger, som forekommer i filmen, er til å leve med. Her er en liten liste:

- Da utenriksminister Koht, ved midnatt 9.april, ringte Slottet og adjutant Bjart Ording informerte Kong Haakon om at fiendtlige krigsskip var på vei inn Oslofjorden:

Filmen kunne lagt større vekt på Kong Haakons reaksjon. Kongen tok, ifølge Ording, meldingen "med ro og fatning". Hvordan kunne kongen finne på å gå til sengs etter slik informasjon? Det hadde nå vært fint om filmen brukte 30 sekunder til på den scenen.

- I stortingsmøtet på Hamar 9.april velger Erik Poppe å la både Kong Haakon 7 og kronprins Olav være tll stede. I filmen reiser Kongen seg og snakker Nygaardsvold midt imot:

Kongen var selvsagt ikke tilstede på stortingsmøtet på Hamar. Denne detaljen er nok til at filmen aldri kan være noen dokumentarfilm som brukes i undervisning, i alle fall ikke uten at en lærer veileder sine studenter. 

- Disputtene og kranglingen mellom Kong Haakon 7 og kronprins Olav er filmens røde tråd:

Samtalene mellom dem antar jeg er ren diktning. Dog er innholdet slett ikke usannsynlig. Kong Haakon og kronprinsen kranglet helt sikkert i timene før avreise fra Tromsø 7.juni 1940. Kronprinsen ville ikke reise fra landet. Hvorfor skulle de ikke gjøre det i aprildagene 1940? Samtalene gjør filmen ekstra spennende.

-Sendemann Curt Braüer, som gjør alt for å forhandle seg frem til fred, opptrer sammen med sin hissige kone. Hun går verbalt i strupen på ham og ber ham holde seg unna forhandlinger med den norske regjeringen. 

Sannsynligvis er dette ren fiksjon, men det berører ikke filmens helhet. En småsint kone påvriker ikke utfallet av de dramatiske aprildagene.

Det er flere som har påpekt at kampene ved Midtskogen, natt til 10.april, skjedde i tjukkeste mørket:

Hvordan skal man filme noe som skjer i mørket. Jo, man må tllføre lys. Man kan kritisere regissøren for litt av hvert, men det finnes en grense. Som det ble sagt fra en av skuespillerne: Noen vil helst at vi skulle brukt snø fra 1940.

Så, med disse små kommentarene er undertegnede en av historikerne som finner denne filmen: Fantastisk. Fordi skuespillerne som har hovedrollene er helt utrolige, fordi filmingen og intensiteten rundt senkingen av Blücher er genial, fordi den røde tråd i filmen - forholdet mellom far og sønn fremstilles slik det sannsynligvis var. 

For dem som ønsker å være informert om detaljene, les boka "9.april 1940- et historisk bedrag", skrevet av undertegndede. For dem som vil ha et par timers underholdning om norgeshistoriens mest dramatiske døgn: Gå og se "Kongens nei." 

Og de som er ekstra interessert i hvorfor Kong Haakon 7 gikk til sengs ved midnatt 9.april 1940, les min tidligere blogg: http://aagesiv.blogg.no/1460131001_9april_1940_kong_haak.html. Her vil du forstå at det var regjeringens nei 9.april klokka 4.30, og ikke kongens nei, som var det egentlige nei til tyskerne. Men med en slik forståelse av historien, ville det jo ikke blitt noen film :-).



 

 

8 kommentarer

Blomster-Ole

26.09.2016 kl.17:25

Jeg er selvsagt helt enig med kritikerne som synes det burde være et minstekrav at det brukes ekte snø fra 1940 i denne filmen. Det skal jo tross alt være litt autentisk. Men det stopper ikke der, strengt tatt burde alle skuespillerne i filmen snakke på nøyaktig samme måte som de gjorde i Filmavisen. For det var jo slik folk snakket på den tiden! Og da skulle det forsåvidt bare mangle at ikke også Holmenkollmarsjen hadde gått på repeat i bakgrunnen hele filmen igjennom, akkurat slik som i Filmavisen det også, for virkelig å understreke den tidstypiske ånden i Norge. Det synes jeg er det minste vi burde kunne forvente i en så viktig film.

Jan Magne Skogan

26.09.2016 kl.22:16

Jeg er kanskje ikke helt upartisk, siden jeg selv har skrevet en bok blandet med fakta og fiksjon, fra krigen, men jeg er helt enig med Sivertsen.

Skal man få frem dramaet i handlingen må man rett og slett bruke diktingens muligheter til å gå inn i det psykologiske aspektet.

Det historisk korrekte, dokumentaren, er viktig, også for dikteren. På denne grunnvollen bygges det menneskelige dramaet. På dette viset utfyller historikeren og dikteren hverandre.

Kjetil

26.09.2016 kl.22:50

Den største skuffelsen for meg var at de benyttet løskrutt under innspillingen.

Knut Kristiansen

27.09.2016 kl.11:04

Meningsløs artikkel.Fordi forfatteren mener at dette er en "fantastisk film" ser han det som nødvendig å belære andre i hvordan filmen skal oppleves. Anmeldere blir ikke kjipe fordi de ikke logrer for massene. Synes denne filmen stort sett har fått femmere overalt, og det er mer enn bra nok. Hvis noen synes dialogen er stokkete og handlingen historisk ukorrekt er det helt i orden.

Aage G. Sivertsen

27.09.2016 kl.13:49

Sjelden jeg er inne og kommenterer, men Blomster-Ole fortjener en blomst!

Laffen

27.09.2016 kl.16:29

Hvorfor vil noen se filmen? Man vet jo hva som hendte. Allerede tittelen avslører alt. Makan.

Ryddegutt

27.09.2016 kl.19:39

Der er nok en del "historikere" som ikke liker at sannheten om den naive og amatørmessige opptredenen av Nygaardsvold-regjeringen kommer frem i lyset. Historieforfalsking har alltid vært en sentral del av Arbeiderpartiet.

Jan Magne Skogan

27.09.2016 kl.22:37

Ryddegutt

Dersom det er en hemmelighet at politikerne sviktet i oppløpet frem mot 9. april 1940, så er det i tilfelle en i særklasse dårlig skjult hemmelighet. Alle vet det. Også du.

Da er det nok langt mindre kommunisert at Hitlers okkupasjon, men spesielt selve angrepet, utviklet seg til en strategisk katastrofe for Tyskland. Jeg mener angrepet på Norge er den faktor som sterkest bidro til å besegle Tysklands skjebne.

Jeg er nettopp ferdig med å skrive en bok der dette forholdet er en del av bokens tema. Går alt etter planen kommer boken ut neste år.

Skriv en ny kommentar

hits