Hvem må slukke lyset?

Jazzfestivalen vil fortsette i Molde. Det samme vil Molde fotballklubb. Men hva som skjer med byen hvis Møre og Romsdal forsvinner fra kartet, det vet ingen. Da kan det gå fra lett skydekke til frustrasjon og depresjon. Når bestemmelsen om at 19 fylker går over til å bli rundt 10 regioner innen våren 2017, vil enten Kristiansund eller Molde sitte igjen med svarteper. Slik det ser ut i dag, vil det være Molde.

Kristiansund og Molde går inn i sine viktigste måneder siden de fikk bystatus i 1742. I denne delen av landet er regionreformen mer dramatisk enn mange kan forestille seg. Hvis nordmøringene velger å dra nordover, kan det se ut som om romsdalingene må slukke lyset. Dessuten: Til tross for beslutningen om et nytt fellessykehus like utenfor Molde, nekter kristiansunderne å legge ned sitt lokale sykehus. Alt henger sammen med alt.

# I et brev som Jan Tore Sanner sendte til alle fylkeskommunene 22.august, altså for tre dager siden, kan man lese: Dere er bedt om å fatte vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016. Videre står det at : Fristen for å gi innspill til den faglige utredningen er satt til 14. oktober 2016 . Leder for Orkidé Ola Rognskog forteller at Orkidé skal ha sin utredning klar til 1.desember. Han mener sannsynligvis før 1.desember. Ordfører Kjell Nergaard oppfordres til å svare på hva som foregår. Fristen fra Sanner er egentlig ikke kort. Den har vært kjent i over ett år. Men visste du eller dere i Arbeiderpartiet om dette, Kjell Nergaard? Den nye lederen av Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Finn Backer, skriver i en mail til meg at de er i ferd med at gjøre en utredning for Orkidé. Er Backer kjent med fristene fra Sanner? At moldenserne er orientert, er det liten grunn til å tvile på. 

Hvor realistisk er det at Nordmøre blir en del av Trøndelag, og hva vil da skje med Molde? Kan Møre og Romsdal rives i filler uten Nordmøres bidrag? Hvordan vil regionvalget påvirke sykehussaken? Mens politikerne har tatt seg en lang ferie, eskalerer dramatikken for hver måned, for ikke å si hver uke. Uten at folk aner hva som foregår, løper tiden raskere enn noen gang. Molde leder 1-0, og kampen går på overtid. I slike kamper pleier det å legges til godt med ekstratid. Det er nervøst i begge leire. Moldenserne har erfaring med å slippe inn både ett og to mål etter at det er spilt 90 minutter. Da forutsettes det at Kristiansund scorer på åpne målsjanser. Det ligger nemlig en ball på fem-meteren nå. Noen må putte. Det er ikke ordfører Nergaard. Han er for langt unna ballen. Men kanskje kommer det en "Ole dukk opp" og scorer med tåa. Først en gang. Så en gang til. Og blir det borteseier, blir det protest og omkamp. Det er som med livet, noen kamper ender aldri uavgjort.

I min artikkel Molde taper alt, http://aagesiv.blogg.no/1465389018_molde_taper_alt.html, listet jeg opp flere argumenter for at Nordmøringen bør søke nordover. Nedenfor nevner jeg noen ekstra momenter. Man blir fristet til å skrive at det advares mot sterk lesning.

*Klokka er noen minutter på 12.00

Det er et par år siden regjeringen foreslo at man skulle dele inn landet i færre regioner, fremfor dagens 19 fylker. 8.juni 2016 bestemte Stortinget seg for å støtte regjeringens forslag om at fylkeskommunene blir nedlagt. Samme dag besluttet også Stortinget at Nord- og Sør-Trøndelag fylke kunne slå seg sammen til en region. Merk deg denne tidsplanen: I april 2017 skal regioninndelingene være klare. Før sommeren 2017 vil inndelingen formelt bli godkjent i Stortinget. Vi får si det er alvor.

*Ordfører Nergaard - nå må du ut av startgropa!

Når den formelle avgjørelsen skal taes i Stortinget før sommeren, er alt klappet og klart. Beslutningene vil i realiteten være klare i januar eller februar 2017. En utredning med spørsmålet om Nordmørsbyen skal søke seg nordover, gjennomføres nå av Orkidé. Den burde vært ferdig for minst ett år siden. Om utredningen ikke kommer om noen uker er den meningsløs. Kristiansunds ordfører Kjell Nergaard fortalte i forrige uke at han "ikke har landet i forhold til trøndelagspørsmålet". Det kan se ut som om den farkosten ordfører Nergaard skal lande med, ennå ikke har lettet. Er du bekymret for Averøy, Nergaard? Øya som ikke vil slå seg sammen med Kristiansund og som heller ikke vil nordover.  Min kommentar er at det vil alltid være noen som være uenige. Før Atlanterhavsveien ble bygget, var det visstnok rundt 700 averøyinger som protesterte i en underskriftskampanje. Det var fint ikke de fikk viljen sin. Denne gangen står det om Nordmøres - jeg vil si - to be or not to be. Da får man trekke de store linjene. Om det viser seg at en ordfører over fjorden ikke er enig, kan vi ikke la det avgjøre fremtiden.   

*Møre og Romsdal - hva skjer?

 I en utredning og foreløpig rapport fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, pr. 5.juli 2016, om fylkesmannens fremtidige struktur, fremkommer det avslørende opplysninger. Rapporten som er på 100 sider, vurderer tre forskjellige regionalternativer. De tre er om landet skal bestå av 4-7, 8-12 eller 14-17 regioner. Som det fremgår av dokumentet, kan det se ut som om det kun er alternativet med 8-12 regioner som er realistisk. Det konkluderer med at Møre og Romsdal vil bestå som egen region. I så fall vil Møre og Romsdal bli en av de minste, kanskje den minst slagferdige regionen i landet med sine 265.000 innbyggere. Skal det være noe håp i å endre på denne planen, må politikerne og næringslivet på banen. 

*Nordmøre til Trøndelag

Det kan se ut som om eneste muligheten for at Møre og Romsdal vil forsvinne som egen region, er at nordmøringene søker seg nordover, eller at sunnmøringene søker seg sørover. Skulle det være et klart ønske fra nordmøringene om å bli en del av det nye Trøndelag, er det store muligheter for at det kan bli en realitet. Andre N. Skjelstad (V) har vært sentral i planleggingen av den nye regionstrategien. Han har vært med på å utarbeide innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen om de nye regionene. Den lå ferdig 2.juni i år. Skjelstad sier i en samtale med meg mandag 22.august: Muligheten for at Stortinget sommeren i 2017 vil overprøve Nordmøres ønsker er små. Og her ligger Nordmøres muligheter. Det kan se ut som om at Møre og Romsdal skal bestå som fylke, eller region. Det kan også se ut som om at det eneste som kan rikke på dette, er at det kommer et ønske fra Nordmøre om å dra nordover. Dette er ikke helt riktig.

*Moldenserne blir femte hjul på vogna

Om nordmøringene blir en del av Trøndelag, kan man risikere at romsdalingene vil følge etter. Hvor skal ellers Molde dra? De er ikke ønsket sør-vestover mot Bergen. Vonde tunger vil ha det til at de vil havne mellom to stoler, og dra i retning Hedemark og Oppland fylke. Det er urealistisk. Skulle det skje, kan de like godt slukke lyset i Rosenes by. Og det vet de. Det er verdt å merke seg at hvis Møre og Romsdal blir oppløst, vil Molde uansett miste 130-140 arbeidsplasser og selvsagt sin status som administrasjonsby. Molde ble i 1614 et ladested under Trondheim. Det er et spøkelse som ligger å lurer. Skulle de være så (u)heldige å få bli med nordmøringene nordover en gang til, berger de stumpene, men vil miste sin posisjon for all fremtid. Dog vil det være hakket bedre for dem å dra nordover enn sørover. Moldenserne ser for seg den nye regionreformen som et valg mellom pest og kolera. Det eneste som er tilfredsstillende for dem, er at Møre og Romsdal består. Da vil også Molde bestå.

*Nordmøre velkomne i Trøndelag

Rindal kommune har allerede offentliggjort at de vil søke seg nordover. De er velkomne i den nye regionen, og det er også resten av Nordmøre. Ikke av alle selvsagt, men av flertallet. Rindal ønsker riktignok å bestå som egen kommune. Det hevder ordfører Ola T.Heggem, etter et møte han hadde med fylkesmennene for Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fredag 19.august. Assisterende fylkesmann, Rigmor Brøste, sa at dette var en liten sak for Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det stiller seg annerledes om hele Nordmøre går til Trøndelag. Da frykter også de at sistemann må slukke lyset.

Useriøst møte mellom fylkeslederne

Samtidig med at fiskerimessa i Trondheim pågikk var det et ikke uvesentlig møte. Fylkesordfører Jon Aasen(Ap), fylkesvaraordfører Gunn Berit Gjerde (V), Høyres Charles Tøsse og fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik diskuterte fremtiden med lederne fra Nord- og Sør-Trøndelag. I følge Sunnmørsposten var ikke nordmøringene velkomne nordover: Fylkesvaraordfører Gunn Berit Gjerde mener derfor at  vedtaket i fylkestinget om at Møre og Romsdal skal fortsette som egen region er blitt styrket etter møtet i Trondheim, skriver Sunnmørsposten. Møtet som vedvarte en halvtimes tid, kan ikke bli tatt på alvor.  Det ble f.eks. ikke diskutert hva som skjedde hvis nordmøringene ønsket seg nordover. Og som fylkesordfører Tore O. Sandvik sier i sosiale media: «Det ble slått uttrykkelig fast at spørsmålet om hvilken region kommunene på Nordmøre vil tilhøre, er opp til dem selv og Stortinget å bestemme. De som ønsker seg til Trøndelag er fortsatt velkommen, men det er ikke Trøndelag som bestemmer det.» Møtet gir signaler om at Nordmøringen bør kjenne sin besøkelsestid. Her får man ikke noe gratis.

*Møre og Romsdal rives i filler

Det er ikke bare scenariet med at Nordmøre går nordover som fører til at Møre og Romsdal rives i filler. Tirsdag 23.august var det et møte i Bergen. Her var representanter fra de tre fylkesutvalgene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. I tillegg var en statssekretær og prosjektleder for regionreformen, Jørund Nilsen, tilstede. De tre fylkeskommunene forhandlet om sammenslåing av de tre fylkene til en Vestlandsregion, og var ganske offensive. En slik region vil få ca 1,1 mill innbyggere, og vil være i stand til å overta de fleste regionale oppgaver fra staten. På Østlandet er det vist stor interesse for en tilsvarende stor Østlandsregion. Da vil ikke Stortinget tillate at Møre og Romsdal blir fredet. "Staten må ikke godta at Møre og Romsdal får feige ut", var noe som ble nevnt flere ganger. Møre og Romsdal vil i dette alternativet risikere å bli med i dragsuget. Dette møtet viser at det er ikke bare nordmøringene som kan rive Møre og Romsdal i filler.

*Akutt, føde og barneavdeling - må bestå.

Da Kristiansunds størst arbeidsplass, skipsverftet Umoe Sterkoder gikk i oppløsning på slutten av 1990-tallet, ble byen på de fire øyene berget av oljeeventyret. Nå er utviklingen innenfor oljenæringen bekymringsfull. Men noe er enda mer kritisk: Nedleggelse av lokalsykehuset. For å si det enkelt: Byen greier seg ikke uten sykehuset. Her er det nemlig to katastrofer. Den ene er den medisinske. Men en ulykke kommer sjelden alene. Legger man ned sykehuset, forsvinner minst 1000 arbeidsplasser. En ting er antall ansatte som er direkte tilknyttet sykehuset. En like stor konsekvens er når leverandører og underleverandører forsvinner.

Hva kan Moldenserne gjøre?

Moldenserne burde bidratt til at nabobyen fikk beholde sitt sykehus. Om de er smart nok til å gjøre det, gjenstår å se. De burde også lagt arbeid i å danne Møre-Universitetet, i samarbeid med sine to nabobyer. Nå nylig har høgskolene Gjøvik og Ålesund valgt et samarbeid med NTNU. Hvorfor har ikke vårt fylket samarbeidet om et universitet? Jeg er redd for at moldenserne har sittet på nøkkelen i denne sammenhengen. Kan dere tåle den kritikken kjære moldensere? Har dere vært for egenrådig og glemt de store linjene? Evnen til samarbeid over bygrensene har vært mangelvare. Man kan ikke bare skylde på romsdalingene for dette. Spørsmålet er derimot om romsdalingene har evnen til å innse at de også har litt av skylden. Benytter de mulighetene som ligger på bordet denne høsten? De kan håpe på at Nergaard hverken letter eller lander. Jeg tror de tar feil. Nergaard er ingen rakett, men han er seig. Dessuten er det en trøndervind i Nordmørsbyen. Den blir ikke lett å stoppe.

*Sykehuset på Hjelseth får lide

Hvis Nordmøringene velger seg Trøndelag, vil det bety at det påtenkte sykehuset på Hjelseth vil bli redusert. Noe av pasientgrunnlaget vil falle bort. I verste fall kan det føre til at sykehuset ikke blir bygget. Av økonomiske hensyn. Blir Nordmøre en del av Trøndelag, vil det være naturlig at de fleste kommuner i denne regionen søker seg mot St.Olavs Hospital i Trondheim. Muligheten for å få beholde det sykehuset som allerede er i Kristiansund, vil bli større om man søker nordover. Som Adresseavisen skrev 1.august 2014: Nordmøre har alt og vinne, Molde mest å tape.

*Anke sykehussaken

Kristiansund Kommune fikk cirka 900 000 i gave fra byens innbyggere for å føre rettssak. Det var politisk enighet om at man måtte få frem uredeligheter i prosessen, noe som førte til avgjørelsen om beliggenheten av det nye sykehuset. Når Kristiansund Kommune møtte i tingretten, visste de at man skulle møte et lag i elitedivisjon. Å vinne mot staten er nesten umulig. Når man i tillegg stiller med et 4.divisjonslag, var resultatet klart før dommeren hadde blåst for avspark. Etter at undertegnede har snakket med vitner, og sett deler av rettssaken i reprise, er det ett ord som er dekkende: pinlig.

Kristiansund Kommune måtte betale 360.000 kroner i saksomkostninger. En ny runde i retten vil koste noen kroner til. Men har man samlet inn penger fra folket, kan man ikke å lure seg unna med halen mellom beina. Man må følge Ibsens sitat: "Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt." Den nye rådgiveren, som tidligere har jobbet som regjeringsadvokat, skal nå vurdere om det er grunnlag for å kjøre saken videre i lagmannsretten. Han mener, ifølge lokalavisen Tidens Krav, at kommunen har kommet skjevt ut fra hoppkanten. Og avisen mener at byens omdømme vil bli skadet, om man anker dommen. Heldigvis er det slik at kommunen får et nytt hopp, og man får til og med mulighet til å skifte utøver. Det bør utgjøre en forskjell. Byens omdømme blir neppe skadet av å anke tingrettens dom. Tvert imot bør man stille med et a-lag som er moden for oppgaven. Hvorfor var ikke Dagfinn Ripnes, Jan Erik Larsen, Ellen Engdahl, Steinar Berge osv innkalt som vitner? Hvorfor stilte man ikke med en topp advokat? Noen av disse navnene har verbale egenskaper som vil få selv en ringrev av en dommer, ut av komfortsonen.

Hovedårsaken til at man bør anke saken, uavhengig av hva én juridiske konsulent skulle finne på å foreslå er:

1.    Greier man å bevise at det har vært saksbehandlingsfeil eller andre uredeligheter, kan det føre til at det nye fellessykehuset ikke bli bygd. En anke har som mål å frembringe at prosessen i sykehussaken var under enhver kritikk. Det var også årsaken til at man gikk til rettssak.

2.    Avsløringer i lagmannsretten vil kunne føre til at akutt, føde og barneavdeling vil bestå i byens nåværende sykehus. Det er ikke urimelig at slike hensyn blir tatt. Det kan være at Molde får bygge sitt sykehus på Hjelseth, men hvis avgjørelsen har foregått på en måte som ikke tåler dagens lys, kan i det minste Kristiansunderne få beholde sitt lokalsykehus.

3.    Respekten og forpliktelsen overfor de som har gitt penger til denne rettssaken, er god nok grunn til å anke. Et annet valg vil for ettertiden bli stående som, ja, som pinlig. Enda en gang.

En venn av meg, Tor Johansen, kommenterte forholdet til moldenserne slik: Mentalt er vi allerede separert. Dessverre står det nå bare igjen å finne en god ordning for barna. Da legger jeg til: En separasjon er ikke alltid er ensbetydende med et endelig brudd. Men skal et slikt langvarig ekteskap repareres, er det moldenserne, for ikke å si fylkeskommunen Møre og Romsdal, som bør innse at nordmøringene er lei av å få litt mindre enn ingenting.

 

Oppdateringer:

# Opplysningene som står i halvfet er oppdatert torsdag 25.august. 

#http://www.orkideportalen.no/files/dmfile/KM10_16-regionreform4.pdf

#I innholdet av Orkidés oppgaver i regionreformen, laget før sommeren, fremkommer det: Kristiansund bystyre ba i vedtak 31.05.16 regionrådet om å «snarest ta initiativ til å kartlegge Nordmørskommunenes interesse for å utrede fordeler og ulemper knyttet til en eventuell regionstilknytning til Trøndelag. Utredningen må sammenholde dette mot en fortsatt regionstilknyttning til dagens Møre og Romsdal fylke.» Styret for Kristiansund og Nordmøre Næringsforum har også gjort vedtak om en tilsvarende oppfordring. 

#Tidsrammen er også nevnt: Fylkeskommunene skal levere sin informasjon før 1.desember. Så skal departementet og senere Stortinget avgjøre. Møre og Romsdal fylkeskommune har per dags dato ikke startet sin prosess. Orkidé bør levere sin utredning i god tid før 1.desember, ikke minst bør kommunene på Nordmøre være kjent med utredningen slik at de kan påvirke den nye regionen.

 

 

 

 

 

4 kommentarer

Oluf

24.08.2016 kl.23:02

TL;DR: Kristiansund til Trøndelag, Molde sitter igjen med svarteper. Fellesykehuset blir ikke bygget etter ny runde i rettssystemet.

Intet nytt med andre ord...

Skvatt

25.08.2016 kl.14:27

So sant, so sant. Molde lik alle andre norske bygdar og tettstadar er beint fram heilt avhengjege or fylkjeskommunen. Høyrer dei ikkje til hjå ein fylkjeskommune kjeme heile bygda til å døy, sann. Det er sant av di det vert mykje meir pengjar tilgjenge or fylkjeskommunemedlemskap. Og mest pengjar verte det or flest mogeleg fylkjeskommunar i landet. Viss eg skal gje mitt føreslag lyt det vêre at i tillegg til allereie eksisterande fylkjeskommunar kan upprettast t.d. Nord- og Sør-Agdar, Aust- og Vest-Trøndelag og Nord- og Sørfold, for ikkje å nemne Sørland, Austland og Vestland. Då lyt verdas rikaste land verte rikare enn nokon gong, sann. Jau!

Ketil S. Andersen

26.08.2016 kl.09:32

TK/Myhre burde vel konfronteres med dette for det er vel også meningen at TK skal være vaktbikkjer? Når det foreligger tidsfrister må man jo sørge for at man har fremdriftsplaner som gjør at vi henger med. Man må definitivt la ferier og golfkøller ligge og gjøre den jobben de solgte alle prinsipper for å få.

29.08.2016 kl.23:27

I styresak i Helse Møre og Romsdal som omhandler høringssvar til utviklingsplan for sjukehusene i fylket, heter det i oppsummeringen:

"Kommunane Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll, Smøla, Aure, Hasla, Surnadal og Rindal

på Nordmøre støttar i fellesskriv Orkidé sin uttale om ALM 3 B. Samanslutninga framset ønskje om eitt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det vert vidare peika på stort behov for avklaring av lokaliseringsspørsmålet, sentral plassering i regionen og plassering i Krifast-området med sjøtilgang."

I teksten her: "Moldenserne burde bidratt til at nabobyen fikk beholde sitt sykehus." Den åpenbare innvendingen er jo at de kunne gjort noe selv for å beholde sjukehuset mens dette ennå var et åpent spørsmål. Men dersom det virkelig er slik at Molde skal komme ilende til og fortelle Kristiansund hvor skapet bør står når man i klippfiskbyen håper lykken er bedre enn forstanden, sier det kanskje mye om øvrig innhold i denne bloggposten.

Skriv en ny kommentar

hits