Pinlig om barnevernet

Demonstrasjoner foran Stortinget vil aldri ta slutt om ikke norske politikere tar til vettet. For 40-50 år siden var det lignende overgrep mot taterbarn i Norge. Taterne var ingen sterk gruppe og demonstrasjoner fantes ikke. Men nå - nå er det engasjement ikke bare fra norske foreldre, men fra foreldre og organisasjoner i mer enn 60 land. 
 

For tretten år siden ble Svanhild Jensen(36) fratatt omsorgen for sine to barn. Et mer pinlig overtramp fra den norske stat skal man lete lenge etter. Denne saken tilhører det som en dag vil bli omhandlet som skammens historie. Siden den gang har det ikke blitt bedre. Norsk barnevern er i ferd med å bli verdensberømt. Årsaken er at maktapparatet behandler klager og kritikk som luft. 

En historie blir ikke til før den er fortalt. Fullt og helt. Det spesielle med slike historier, er at det ofte går tiårsvis før sannheten kommer fram i lyset. Det siste året har det vært en rekke demonstrasjoner i mange land mot barnevernet i Norge. Til tross for tydelige overtramp fra det norske rettssystemet, nekter de ansvarlige myndigheter å ta innover seg virkeligheten. Dette minner om da den norske stat hentet taterjenter fra familier som ikke hadde fast bopel. Minst 500 jenter ble tvangssterilisert i Norge i perioden 1934-1977. Det var få som visste hva som foregikk den gangen. Og de som foretok disse overgrepene, de hadde steriliseringsloven fra 1934 som sitt alibi.

I dag blir fler og fler klar over hva som foregår innenfor norsk barnevern.  Og en dag må noen forandre regelverket. Du kan lure noe av folket hele tiden, eller hele folket noe av tiden, men du kan ikke lure hele folket hele tiden, sa Abraham Lincoln.

To psykologer i Svanhild-saken fant ut at hun ikke hadde gode nok ?kognitive evner?. Jeg setter det i anførselstegn fordi det er bare psykologene selv om forstår hva kognitive evner har med omsorgsevner å gjøre. To psykologer mente i fullt alvor at Svanhild hadde:

-for liten IQ til å være en god mor

-for dårlige intellektuelle evner til å hjelpe sine barn med fremtidig skolearbeid.

Og det verste av alt: Svanhild hadde et meget godt og omsorgsfullt nettverk med gode foreldre og slektninger som kunne blitt fosterforeldre. De jobbet alle innenfor enten skoleverket eller i helsevesenet. Men det hadde gått prestisje i saken.

Evnen til å innrømme feil ser ut til å være like fraværende i dag som den gangen. Det får meg til å tenke på hvor ufeilbare nordmenn tror de er. Jeg husker fra studietiden i Paris. Min professor spurte alle elevene om vi kunne nevne en kjent person fra vårt hjemland. Studentene var fra 15 forskjellige land og jeg svarte litt kjapt, Fridtjof Nansen. Han gikk til Nordpolen, sa jeg. Da svarte professoren: Tja, det var nå ikke så langt å gå da.

Nansen gikk ikke til Nordpolen, men folk ute i den store verden har inntrykk av at vi ligger like ved. Vår behandlingen av barnevernsaker forsterker dette inntrykket. Vi er en utpost, og det ser ikke ut til at vi er i stand til å ta imot signaler fra andre land. Vi vet best selv, visstnok.

I ettertid har det blitt påpekt at det ikke kunne være Svanhilds teoretiske ferdigheter eller intelligens som fratok henne barna. Men jeg har lest igjennom dokumentene fra fylkesnemnda, tingretten og til slutt i lagmannsretten. Der får man sannheten.  Man trenger ikke kognitive evner for å forstå hva som ligger til grunn. Det er nok å lese. Denne IQ-testen har såvidt jeg forstår like høy status hos psykologer og barnevernseksperter i dag som den hadde for 13 år siden. Det i seg selv er en gåte.

De sakkyndige ble engasjert og betalt av barnevernet. Rapportene støttet (og det gjør den nesten alltid) opp om barnevernets opprinnelige syn. Hvordan skal en dommer overkjøre en sakkyndig? Mors eller fars vitner er ofte venner, foreldre og i beste fall en leder i barnehagen. Barnevernet har et profesjonelt apparat med egne ansatte og flere spesialister med mange års erfaring.

Man er derfor så godt som sjanseløs. Hvorfor stiller man ikke spørsmålstegn ved at den sakkyndige er engasjert og betalt av barnevernet? Psykologens inntekt er ofte avhengig av denne type arbeid. Det tragiske ved en anke er at psykologer støtter hverandre. Resultatet blir det samme. Advokater som er engasjert av barnevernet ser helt sikkert galskapen i dette, men de velger å kjøre saken. Det er tross alt sitt eget levebrød det er snakk om. Når skal vi få en gruppe psykologer eller advokater som reagerer på dagens praksis? Finnes det ikke én ærlig sjel i disse laugene som kan rope ut? Er omkostningene ved å skille seg ut og si hva man mener for stor. Er det så ille? Det kan da ikke finnes bare pyser i disse laugene.

Psykologenes rolle i Svanhildsaken og i barnevernsaker generelt, er ikke en rettsstat verdig. Det er en dårlig skjult sannhet at de sakkyndiges fungerer som dommere. Det gjorde sitt til at Svanhild mistet omsorgen for sine to barn. Siden den gangen har hun fått tre nye barn. Hun har de siste 10 årene jobbet som hjelpepleier og fungerer som en god mor.  Svanhildsaken er bare et eksempel på en av noen tusen overtramp.

Når skal det norske Storting endre lover og regler for barnevernet? Når skal politikerne ta til vettet?

*Undertegnede skriver bok om Svanhild Jensen.

 

 

 

10 kommentarer

Luna

04.08.2016 kl.22:53

Tragisk at det er slik. Det norske barnevernet har for mye makt! Gjentatte ganger ser man eksempel på hvordan denne makten ikke bare utnyttes, men også grovt misbrukes. Et barnevern det må man ha, det er helt klart. Vil også legge til at de gjør mye bra i mange saker, men samtidig er det mangel på lover og regler som gjelder for selve barnevernet. De må sjelden (...eller aldri?) stå til ansvar for sine feilbedømminger. Gjemmer seg bak unnskyldninger som "dette ble gjort for barnets beste"

Per

04.08.2016 kl.23:42

http://www.aftenposten.no/norge/Fagfolk-melder-bekymring-om-barnevernet-37656b.html fagfolk har medlt sin bekymring tidligare ikke noe blev forandret....

Terje Georg Gunnarsen

05.08.2016 kl.00:17

Når barnevernet har bestemt at det skal startes en omsorgsovertakelse av barn, er sjansene for en stakkars enslig mor omtrent like stor til å vinne som den berømte snøballen i hel..te!

Det blir kanskje tilbudt hjelp for mor på et mødrehjem, men da har som regel barnevernet allerede fattet et vedtak om omsorgsovertakelse, og tiden på mødrehjemmet blir brukt til å finne feil og mangler ved mor som underbygger påstanden om at mor er uegnet til å ha omsorgen for barnet.

Kanskje mor likevel øyner et lite håp når saken om omsorgsovertakelse kommer opp i fylkesnemda, spesielt siden mor blant annet får støtte av sin fastlege og helsesøster?

Men nei, tross gode skussmål fra familie, venner og helsepersonell får barnevernet medhold i fylkesnemda, og tilbake sitter en stakkars enslig og fortvilet mor som ikke bare er blitt fratatt et barn, men også verdigheten som mor.

Det som er meget betenkelig er prestisjen vi ofte ser som ligger bak fra barnevernets side, og med ressursene barnevernet har til sin rådighet, er løpet kjørt omtrent allerede ved start.

Nå fylkesnemda samtidig fungerer som barnevernets forlengede arm, kan vi trygt slå fast at det ikke finnes et fnugg av rettferdighet i norske barnevernsaker.

Det er på tide at det blir startet full granskning av norsk barnevern - så snart som mulig!

Mumle

05.08.2016 kl.07:31

Dagens Barnevern er en direkte etterkommer etter Indremisjonens barnehjemsdrift og Tatermisjon, med det samme menneskesynet som rådet dengang med massive overgrep, brutalitet og og tvang. Det kan også synes som om det er den samme mennesketypen som tar jobb i dagens Barnevern som den gang. Mennesker med en sterk moraliserende trang til å bestemme over andre, og en overdreven tro på egen fortreffelighet og vurderingsevne. Å høre på et intervju med direktøren for Barnevernet, er som å høre på et menneske som er overbevist om at det bare finnes en sannhet. Hennes egen.

Unni

05.08.2016 kl.10:20

Det er skammelig at barnevernet får drive slik de gjør i dag. De legger mange familier i grus og mange får ikke sjansen til å vise at de duger som foreldre. Og ikke minst dette er også en katastrofe for familiene forøvrig. I dag snakker Horne så varmt om likestilling og diskriminering. Hun burde tenke litt på hvordan det virker på de som virkelig er berørt av dette. Og mødre som kommer under barnevernets "omsorg" blir diskriminert på det verste og burde vært anmeldt som det. La oss få slutt på diskrimineringen fra barnevernets side NÅ!

Rambø, Jan

05.08.2016 kl.12:04

For de av oss som husker Jens Bjørneboe kommer vel ikke dette som noen stor overraskelse. At det fortsatt foregår er heller ikke overraskende. At det fortsatt er så ubegripelig vanskelig å gjøre noe med er overraskende, det tjener ikke akkurat til vår ære. Hold for XX skyld saken varm! Ut i lyset med "fagpersonene".

Tom

05.08.2016 kl.13:27

Jeg spurte en gang en tidligere barvernsansatt hva hun mente om alt bråket rundt barnevernet i det siste og hun svart klokkeklart at barnevernet gjør ikke feil, aldri. Systemet er så sikkert med fylkesnemder, fagpersonell og rettinstanser at det ikke er mulig å gjøre feil. Med den innstillingen som finnes innen barnevernet så blir jeg oppriktig skremt over at de får lov å drive som en egen stat innenfor staen der inger tør å åpne munnen i redsel for å virke som en neandertaler. Barnevernet har fått så mye makt at de har blitt unagripelige og ingen tør å ta opp kampen i frykt for å komme på kant med dem. Når snart hele verden er i oppsosisjon mot det norske barnevernet så burde det ringe noen bjeller, men desverre så gjør det ikke det i det politiske norge. Hadde jeg vært ung i dag så hadde jeg søren ikke turt å hatt barn. Skremmende.

ove

05.08.2016 kl.14:21

Barnevernet er en yndet skyteskive. Ingen andre enn de impliserte parter har fullt innsyn i enkeltsaker.

barnførst

05.08.2016 kl.20:06

Barn kommer før voksne

Barns trygghet kommer før voksnes rettigheter

Barns rettigheter kommer før voksnes øsnker

Barn er alt som betyr noe...

Barnevernet kommer aldri til å offentlig fortelle om saksgangen i denne saken eller andre. De skal ikke gjøre det, det er sikkerheten varslere har om at man kan si i fra uten at man etterpå henges ut..

Og å si at hele barnevernet er råttent pga en sak, som kanskje eller kanskje ikke er helt OK, er idiotisk. Ingen sier at alle Taxi-sjåfører er dritt fordi en var det...

Voksne er redde for barnevernet, det er naturlig.. og rett.. Men man skal alltid huske at barnevernet er her for barna ikke for foreldrene..

Bente K. Fremmerlid

06.08.2016 kl.13:08

Det er ikke uten grunn at en rekke fagfolk har meldt bekymring om barnevernet. Dette er fagfolk som har hatt innsyn i en mengde saker. De forteller om grov uforstand og om overgrep i regi av barnevernet. Det handler altså ikke om "en sak". Det handler om en mengde saker der det ikke dreier seg om barnets beste. Jeg blir også "litt" oppgitt over at taushetsplikten blir brukt til å forsvare barnevernets handlinger. Kan det være at det er barnevernet selv som i noen tilfeller har mest nytte av taushetsplikten? Det er vel kommet frem i sak etter sak at det er barnevernet som har mest å skjule....

Skriv en ny kommentar

hits