9.april og 22.juli: Hva har datoene til felles?


Kronprinsesse Mette-Marit legger ned krans under minnemarkeringen i regjeringskvartalet i Oslo fredag morgen, fem år etter terrorangrepene. Det er en sorgens dag. På samme måte som det har blitt lagt ned kranser hundrevis av ganger i markeringen av 9.april 1940, vil 22.juli 2011 bestå som en merkedag i norsk historie.

Finnes det fellestrekk mellom 9.april 1940 og 22.juli 2011? Javisst. Her er noen punkter til ettertanke:

  • Lyn fra klar himmel

Begge hendelser er beskrevet som om de kom som lyn fra klar himmel. For 9.april 1940 er det ingen tvil om at det utsagnet er ren løgn. Det tok mange år og noen tusen bøker før man innså løgnen, men i dag er selv professorene på Universitetene enig om det. Det er også på de få årene som har gått siden 22.juli 2011 fremkommet  dokumentasjon på at man burde tatt signaler på noe var på gang.

  • Sjokk

Begge hendelser kom som et sjokk på de to statsministrene Nygaardsvold og Stoltenberg. Nygaardsvold fikk et nervøst sammenbrudd og ba om at både han og regjeringen fikk fratre sine embeter. Stoltenberg var mer sindig, men også han følelsesladet.

  • Mentalt forberedt

Dagene før de to angrepene var ingen av regjeringsmedlemmene, hverken i 1939 eller i 20111 mentalt forberedt på et overfall eller en terrorhandling. Nygaardsvold ante fred og ingen fare kvelden 8.april 1940. Tross engelsk minelegging langs norskekysten og stadige meldinger i norske aviser om at krigshandlingene nærmet seg Norden. Noen dager før 22.juli var Stoltenberg på besøk i Isfjorden hvor han på et møte fortalte at Norge var et veldig trygt land å bo i. Dagen før 22.juli var han ute på en joggetur, uten sikkerhetsvakt. Det bør nevnes at selve angrepsnatta 9.april presterte utenriksminister Koht å prioritere en elskerinne. Han var ikke engang tilgjengelig på telefon. Her kan man si at Nygaardsvoldregjeringen i sum er hakket mer likegyldig enn Stoltenberges stab.

  • Etterretningsapparat

Nygaardsvold hadde strengt tatt intet etterretningsapparat. Det hadde Stoltenberg, men det fungerte ikke i forkant av 22.juli. Det sviktet totalt.

  • Kaos eller kontroll

Om natten 9.april var det fullstendig kaos i hodene på regjeringen Nygaardsvold. De visste ikke hvem fienden var, de bestemte seg for å mobilisere, men sendte ut ordren om mobilisering pr.brev, hvilket tok 2-4 dager, ledelsen var preget av panikk, både kongen, regjering og stortingets medlemmer rømte ut av Oslo. Apparatet rundt Stoltenberg forstod ingenting av bombeksplosjonen ved regjeringskvartalet. Når skytingen startet på Utøya, kan tiden fra de får beskjed til et helikopter kommer seg i lufta sammenlignes med Nygaardsvolds mobilisering som foregikk pr.post. Tregheten i systemet er en fellesnevner.

  • Helter

9.april var det Carl J.Hambros klartenkte hjerne som berget situasjonen. Samt at Birger Eriksen på Oscarsborg tok saken i egne hender og senket Blücher, uten at det var gitt instruks fra regjeringen.  22.juli er det vanskelig å finne slike helter utover de frivillige som bidro på Utøya mens skytingen pågikk.

  • Svikere

At regjeringen og Kong Haakon 7 velger å rømme fra Oslo var ingen selvfølge 9.april 1940. Det at de kommanderte det militære til å oppgi Oslo kan det derimot ikke være noen tvil om var et svik. Den som svek mest 22.juli, er diskutabelt. Var det Stoltenberg som ikke var forberedt? Var det systemet som ikke greide å ta livet av Brevik på et langt tidligere tidspunkt? Var det politiet som ikke forstod opp ned på hva som foregikk og som ikke reagerte på innkomne telefonsamtaler?

* Naive

Dette fellestrekket er av de aller tydeligste. Både Nygaardsvold og Stoltenberg nektet å ta innover seg virkelighetene. Begge trodde på illusjoner. Den manglende realisme ble stilt i bakgrunnen. Den sterke viljen savnes hos begge statsministre. Evnen til å ta upopulære men nødvendige avgjørelser synes å være et klart fellestrekk.

  • Ansvarsfølelse

Regjeringen Nygaardsvold burde vært stilt for riksrett. Særlig Nygaardsvold, utenriksminister Koht og forsvarsminister Ljungbergs håndtering av aprildagene 1940 kvalifiserte for straff. Ingen av dem stod til rette for hva de hadde gjort, eller unnlatt å gjøre. De innså mer enn de har villet innrømme. Stoltenberg er om mulig enda mer uskyldig i egne øyne. Han mente til og med at han tok ansvar ved å fortsette som statsminister uten engang å vurdere sin egen stilling. Andre personer innenfor etterretning, politiet eller det militære ble heller ikke gått etter i sømmene. Det syntes som om at sorgen over å ha mistet så mange flotte ungdommer ikke trengte noen upopulære etterdønninger.

Det skulle gå nesten 60-70 år før sannheten om 9.april 1940 kom på bordet. Det tar også noen år til før detaljene rundt 22.juli kommer på plass. Siste ord er ikke skrevet hverken om 9.april eller 22.juli. Det som ikke var legalt eller populært å skrive like etter krigen, måtte en dag komme for dagen. Slik er det også med 22.juli. Det som ikke kunne sies og skrives like etter Breiviks galskap, kommer også sakte, men sikkert opp i dagen.

Oppdatering: På grunn av sterke reaksjoner fra leserne har jeg valgt å fjerne kommentarer om AUF-lederen i denne artikkelen. Jeg har forståelse for lesernes reaksjoner og har ingen problemer med å beklage at dette blir feil fokus. Særlig på en dag som er satt av til sorg, og ikke til debatt om skyld. Nå er det fortsatt lesere som er i harnisk over artikkelen forøvrig, men resten av innholdet er dessverre holdbart. Her må det tåles debatt. Jeg brukte fem år på å forske på de fire dagene 8-11.april 1940. Arbeidet ble presentert i boka "9.april 1940-et historisk bedrag". Bedraget lå først og fremst i fremstillingen av aprildagene 1940. Stoltenberg var en fantastisk leder i etterkant, og samlet folket på uforglemmelig vis. Men som øverste ansvarlig for beredskapen denne dagen og i forkant av den, må det vær lov til å ha en annen mening enn hans partifeller. Dessuten er jeg redd for at beredskapen ikke er særlig bedre i dag enn for fem år siden. I en tid hvor Europa brenner bør det være interessant, selv for de mest kritiske leserne.

 

18 kommentarer

KB Vinje

22.07.2016 kl.11:16

Smakløst! Når iveren etter å stemple Pedersen som sviker er så ivrig at man fabrikkere og faker fakta. Det var ni (bl.a. båtens kaptein) om bord i MS Thorbjørn, ikke fire. Dette var heller ikke øyas eneste båt.

Du skriver at ditt mål er å underholde og provosere, men mest av alt bidra til at vår planet blir et bedre sted å bo på.

Kanskje starte med å legge fakta til grunn!

Petter

22.07.2016 kl.12:02

Begge ganger sviktet AP stort. Gerhardsen ville samarbeide med Hitler. EP stakk av i en pansret militærbåt.

22.07.2016 kl.12:56

Fullstendig smakløst. Det er bare i ytterkanten av virkeligheten at man innbiller seg at statsledere som opplever terror er svikere. Gikk Bush av etter 9/11? Det er snarere politikere som rører i den brune sausen, og sier ting som "vi spør ikke hvorfor noen stemmer på oss, blunk, blunk" som er svikere.

toto

22.07.2016 kl.13:14

Ingen kopling mellom 9 April-1940 og 22 Juli 2011.

Dem som svek var Quisling og Eskild Pedersen . Pedersen svek da han tok båten som kunne ha reddet en mengde unge mennesker . Nå i ettertid vet vel da hele AP og AUF at denne båten står for kanskje sterke og store prosjektiler . Man må vel opp i en 12,5 - 50 kaliber for å skyte igjennom . Båten , Torbjørn , er en tidligere svensk militærbåt , som er forholdsvis skuddsikker .

Arne

22.07.2016 kl.14:19

Likheter finnes på beredskaps området. Norge hadde så dårlig sikkerhet 9. april 1940 at tyskerne hadde en enkel oppgave med å besette landet bortsett fra Narvik området. Brevik som enkelt person og med et klart hode fylt av sadisme og perversitet.fikk gjort ubotelig skade på mennesker og på statens eiendommer. Tenkt at han var leder for en gruppe på 20 personer, var sikkerheten i Oslo og omegn så dårlig at hele landets ledelse lett kunne vært utslettet. Alle dører var åpne også Stortingsbygningen. Over 5000 "sykelister" invaderte Norge over Nordskog. Ingen visste hvem de var. Hvor var forsvaret?

jojo

22.07.2016 kl.14:53

Å snakke om "Breiviks galskap" kan bare tjene til å dekke over at han står for en uhyrlig ideologi! "Fellestrekket" med 9. april 1940 er at det i bunn og grunn er samme menneskefiendtlige tankesett som viser en del av sine konsekvenser. Andre konsekvenser den gangen ble utryddelsesleirene (Auschwitz mfl.), og SS-soldatenes folkemord på østfronten (også norske SS-soldater!).

Heller enn å peke på ofrene som "svikere", burde vi plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos gjerningsmennene og de som oppmuntrer dem eller snakker dem etter munnen!

Owain

22.07.2016 kl.17:28

Nei det har de faktisk ikke. 9 April 1940 ble Norge invadert og okkupert av en fremmed makt en okkupasjon som varte i litt over 5 år og med over 10.000 døde ( lite i sammenligning til andre land Tyskland okkuperte ). 22 Juli 2011 var et tragisk terror angrep. Men det har ingen likheter med 9 April 1940. Om noe kan samelignes med 9 April 1940 så må det være 26 Juli 1814 da Sverige invaderte Norge. Man kan ikke sammenligne terrorisme med invasjon og okkupasjon.

Ja jeg vet 26 Juli 1814 er veldig forskjellig fra 9 April 1940. Men det er uansett en nærmere og mer riktig sammenligning enn 22 Juli 2011.

Geri-Martin Blæss

22.07.2016 kl.19:38

Hva bør vi som nasjon lære av 22. Juli 2011 og 9. april 1940?

Det er mange kritikkverdig forhold som vi som nasjon bør minne hverandre om i forhold til 22-juli terroren, både når det gjelder Stoltenberg-regjeringens årelange neglisjering av sikkerhetssituasjonen i Grubbegata ? og ikke minst politiet- og beredskapstroppens håndtering av selve terroraksjonen.

Å sammenlikne 22- juli terroren med Tysklands angrep på Norge i 1940 fremstår imidlertid som søkt, selv om ideologien som motiverte handlingene var felles for begge hendelsene.

Terroren mot regjeringskvartalet og Utøya ble utført av en enslig person, som dessuten ble diagnostisert som psykotisk av to av de rettsoppnevnte rettspsykiaterne. Angrepet mot Norge i 1940 ble utført av Europas mektigste stat, med støtte av datidens mektigste militærapparat i form av krigsskip, fly og en armada av soldater.

Angrepet mot Norge i 1940 og mot regjeringskvartalet i 2011 var på mange måter var ?varslet? i forkant. I 1940 så lå det i kortene at det var stor risiko for et tysk angrep. I 2011 viste man også, på bakgrunn av Norges militære engasjement i Afghanistan og Midtøsten, at det var stor sannsynlighet for et terrorangrep mot regjeringskvartalet. Dette var grunnen til at nasjonale sikkerhetsmyndigheter gjennom flere år anbefalte statsminister Stoltenberg om å stenge Grubbegata.

Jeg har vanskelig for å tro at de av oss som gjennom mange år har bodd- og virket i nærområdene til regjeringskvartalet ble sjokkert da bomben smalt. Det som sjokkerte en hel nasjonen, var nok mer at bomben ble plassert av en etnisk norsk ung mann fra Oslo Vest.

ALTSÅ: Hvis det er noe vi som nasjon bør lære i etterkant 9. april 1940 og 22. Juli 2011, så er det at Norge til enhver tid bør ha en statsminister, regjering, politi- og annet sikkerhetspersonell, som evner å ivareta sitt viktigste samfunnsmandat, nemlig borgernes sikkerhet.

Kurt

22.07.2016 kl.19:59

KB Vinje, faktum er uansett at båten hadde plass til mange flere.

Det var altså et stort potensiale for å ta med flere på båten, båten har en kapasitet på 50 personer.

Man kunne altså reddet minst 40 ungdommer, men valgte å redde eget skinn.

den som sviktet landet

22.07.2016 kl.20:47

var vel terroristen? eller har jeg missforstått noe her, han utraderte "problemene" til FRP til gangs, hadde tenkt til å avlive drøss med politikere hadde han også.....så, det var nok ingen andre en gjerningsmannen som sviktet sitt land i 2011, hva som skjedde i 1940 vet jeg ikke for da levde jeg ikke, hadde 2 verdenskrig vært i dag, nazismen hadde inntatt Norge, så vet alle, hvem det var politisk, og hvilke tilhengere som hadde satt seg godt til rette, og gjort seg klar til å busse mennesker til store leire for å bli gasset til døde......

Er viktig å ikke blande kortene, hvis ordet sviker og landsforræder er noe som skal brukes, så gjelder det FRP og helten de har, Anders Behring Breivik

Marie Amalie Kruse Larsen

22.07.2016 kl.22:58

Dette er så søkt at det blir flaut å lese. Har så mange motargument, spesielt mot dit forsøk på å sverte Pedersen, men har dessverre lært at det sjeldent nytter å tale imot folk med slike grumsete, triste meninger. Håper jeg slipper å se deg fortsette selvpromoteringen på samtlige Kristiansundssider på Facebook, for dette makkverket av en blogg er bare, som jeg sa tidligere, FLAUT.

Mason

22.07.2016 kl.23:28

Veldig bra skrevet. Betraktningen er spot on den, dessverre. Jeg var tidligere en Ap-mann, og jeg må innrømme at dette sviket alltid opplevdes som veldig skamfullt.

Ludwig

23.07.2016 kl.13:48

Dersom ytringsfrihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle folk det de ikke vil høre. Hvilken hjelp er det i at pennen er mektigere enn sverdet, hvis du ikke av og til får spidde noen med en kulepenn? Enten man liker det eller ikke, er enig eller uenig.

Rune

23.07.2016 kl.17:19

Den båten som kjørte fra Utøya og er gjenstand for debatt her og mange steder... Den var ført av en kaptein som nettopp hadde sett sin kone bli skutt - og var på vei for å hente våpen og mannskap for å hjelpe.

Dordi Skuggevik

24.07.2016 kl.08:36

Blogg-forfatteren burde ikke fjernet det han skrev om AUF-leder Pedersen bare fordi han fikk negative reaksjoner på det. Å justere en original ytring på den måten bør ikke forekomme.Det verste med AUF-lederen er ikke at han sviktet sin flokk i nødens stund, men at han etterpå stod frem og lot som ingenting. Han burde gjemt seg i historiens skygge - hvis han hadde hatt skamvett!

www.dordis.no

Erik Schon

25.07.2016 kl.14:13

2 store fellesnevnere er mangel på handlekraft og fravær av ansvar.

Særnorske fenomener begge 2 etter årevis av hjernelammende sosialdemokrati.

Ole G

25.07.2016 kl.18:50

Ap innsåg før krigsutbrotet at dei hadde tabba seg ut.

Ja, i så stor grad at dei inviterte andre parti inn i regjering rett før innmarsjen.

SNL:

"Da forsvarsminister Monsen ble syk desember 1939, overtok Ljungberg, på tross av at han egentlig tilhørte Høyre. Utnevnelsen var et forsøk på å imøtekomme kritikk fra militært hold for manglende prioritering av forsvaret."

Etterpå har Ap skjult historien godt, ikkje minst at Arbeiderpartiet si stortingsgruppe i september 1940 ba Kong Haakon gå av.

Til Marie Amalie og kritikarane

25.07.2016 kl.19:38

Eit interessant aspekt ved etterspelet er korleis partiapparatet så raskt etter 22.juli kunne fortelja oss "relevante" detaljar frå Utøya. "Det var EP sine rådgivarar som geleida han bort frå øya".

Så gjekk det til januar året etter der Stortingspresidenten igjen kunne fortelja oss at dette hadde vore eit angrep på "demokratiet". Først ut på vinteren tok Jan Bøhler bladet frå munnen og sa at "Nei, dette var eit angrep på Arbeiderpartiet!".

Rettssaka kom og Ap-Stanghelle var mest oppteken av når domaren skulle avbryta forklaringa til den politiske terrorist.

5 år seinare, er det blant sosialistane framleis upassande å diskutera saka.

5 år seinare har me ikkje kome lenger enn at Aftenposten 22.juli kun i ein bisetning kunne indikera at ein dag fram i tid kan ein kanskje spørja om årsak til ugjerninga.

Kanskje det 22.juli 2021 kan vera tillatt at nokon dristar seg til å antyda årsaker til terroraksjonen.

Reknar ikkje med at KB Vinje, Marie Amalie, m.fl. kan ha eit snev av kritikk av bl.a. alle Ap sine partibokoppnevningar av folk i sentrale stillingar.

For ikkje å snakka om Ap-Arne Johannesen som ville ha politiet omgjort til eit 8 til 16 politi.

Fagforeinga lukkast med det. Onsdag kveld hadde Oslopolitiet 9 gonger så mange på jobb som ein fredagskveld.

Derimot var der ikkje pengar til ein ekstra person på operasjonssentralen som kunne ha plukka opp den gule lappen med registreringsnummeret til den kvite varebilen. Og i samarbeid med P4 sine lyttarar registrert bilen før den hadde passert bygrensa.

Skriv en ny kommentar

hits