Bent Høie og råtten frukt

Helse- og omsorgsminister Bent Høie legger fram nasjonal helse- og sykehusplan fredag ettermiddag på Ringerike sykehus.
Bent Høie forsøker å holde tunga bent i munnen. Det har ikke vært lett i sykehusstriden i Møre og Romsdal. Her får du litt av bakteppet i det som må sies å ha vært en råtten prosess.  Siden 2005 har Molde og Kristiansund vært i sykehuskrig. Et tilbakeblikk viser at det har vært, og fortsatt er, råtne frukt i korgen. Om den er råtten nok til å få konsekvenser, er ikke lett å forutse. Men det kan se slik ut.

Etter en nylig avsluttet rettssak, der Kristiansund stevnet Helse Midt-Norge for retten, vurderes en anke. Sist uke fortalte lederne i de politiske partiene Rødt og FRP at en ankesak kunne skade byens omdømme. Stein Kristiansen i Rødt mente at dommen i tingretten var så tydelig at man ikke skulle ta en ny runde. Det er fare for at flere er enig med Kristiansen. Men - er en slik beslutning gjennomtenkt?

Kampen om nytt sykehus har preget lokalavisene i de to byene i årevis. Når det endelig kom til en avgjørelse, gikk den i favør av Molde. Man kan ikke la være å beundre nabobyen for sin dyktighet. De er flinke på veldig mange områder. I sykehussaken gjorde de også hjemmeleksen. Etter at de borgerlige overtok regjeringsmakten i 2013 har selvsagt romsdalingene benyttet seg av sine forbindelser. Som administrasjonsby for hele fylket har de flere kontakter i det politiske systemet enn det som er vanlig. Ordfører Torgeir Dahl måtte ha skremt vannet av helseminister Bent Høie.  Hvem ville stemt Høyre i Molde om det nye sykehuset ikke havnet der? Akkurat slik Kristiansund gjorde den gangen Jens Stoltenberg var statsminister. Da var Jan Erik Larsen mer enn en døråpner.  Det blir derfor feil å klage på moldenserne for at de har benyttet seg av systemet. Politikerne i Kristiansund ville gjort akkurat det samme om muligheten var tilstede. Derom ingen tvil.

En innføring i svineriet.

Historikken viser et spill som ikke tåler dagens lys. Beslutningen om å legge det nye fellessykehuset på Hjelseth, istedenfor på Storbakken, er preget av uredeligheter. Saksbehandlingen har vært under enhver kritikk. Det var årsaken til at Kristiansund Kommune bestemte seg for å gå til rettssak. De ville ha vedtaket om byggingen av nytt sykehus omgjort.

Når Kristiansund Kommune bestemte seg for å gå rettens vei, burde man også ha forstått at det å vinne en sak mot staten, det er nesten umulig. Det gjelder på generelt grunnlag. Denne saken er ikke noe unntak. Det skrev jeg på min blogg i forkant av rettsaken, og det er dessverre også utgangspunktet før saken ankes til lagmannsretten. Saken kan sammenlignes med de gamle hekseprosessene: En tilfeldig kvinne ble bundet på hender og føtter for så å bli kastet i vannet. Fløt hun var hun en hekse, og ble brent på bålet. Sank hun og druknet, var hun uskyldig.

Det er dette som også er situasjonen for Byen ved Storhavet. I tingretten fikk man ikke gehør for et eneste argument og gikk til bunns. I lagmannsretten bør man få avdekket uredeligheter i saksbehandlingen. Det vil neppe føre til at det nye sykehuset vil bli bygget på Storbakken. Men man kan oppnå at lagmannsretten avslører det skitne spillet som har foregått. På denne måten kan Kristiansund stå opp fra de døde og fortsatt bli flytende.

En ny behandling i lagmannsretten kan få konsekvenser for fremtidig sykehusdrift i Kristiansund. Det er det viktigste argumentet for å anke dommen i tingretten. Skulle man greie å bevise at det er grove saksbehandlingsfeil som har ført til avgjørelsene om å bygge det nye sykehuset på Hjelset, vil det neppe sette en stopper for første spadetak. Men - og her er et livsviktig men: I fremtidens drift av det eksisterende sykehuset i Kristiansund kan en slik rettssak bli helt avgjørende. En dom som påpeker uredeligheter kan føre til at Kristiansunderne vil få opprettholdt store deler av de livsviktige funksjonene. Vi snakker om akutt- føde - og barneavdeling. Derfor er rådet om å anke tingrettsdommen så viktig.

Råtten frukt nr.1. Brudd på helseforetaksloven.

Statsråden sparket adm.direktør i helse Midt-Norge Trond Michael Andersen etter en bekymringsmelding av Bernd Müller. Det er sannsynlig å anta at moldenseren Müller ønsket Andersen fjernet i frykt for hans holdninger. Han var en Astrid Eidsvik tilhenger og Molde ville aldri forsøkt å avsatt ham hvis han var for Hjelseth.

Erstatter for Andersen ble Daniel Haga, Kristiansundsdødaren. Han hadde to ganger tidligere forsøkt å legge ned Kristiansund Sykehus. Han var leder for en utredning om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Flertallet i det Molde-dominerte Helse Nordmøre og Romsdal, presterte å foreslå nedleggelse av akutt- og fødeavdeling i Kristiansund - til fordel for et nytt sykehus i Molde. Her startet krigen for alvor. Planene ble stoppet av Statsminister Stoltenberg, men de behandlet statsministerens ord som luft og nektet å gi seg. På et styremøte i Vikaneset i 2010 ble vedtaket fra 2005 gjentatt. Uavhengig av hva Statsministeren mente. Det var på dette tidspunkt at Kristiansunderne følte seg overkjørt. De ble satt i dødens posisjon. Dermed hadde de muligens ikke noe valg og gikk inn for utredning av et nytt fellessykehus mellom de to byene. Den tok tre år. Hadde det ikke vært for pillråtten frukt i sluttfasen, ville prosessen sannsynligvis endt opp med at sykehuset ville ha blitt bygget i Kristiansund. Det kan derfor virke som om kommunens beslutning om fellessykehus var riktig, men man undervurderte bakterieflommen både i Molde og i Helse Midt-Norge. Hva ville moldenserne gjort hvis et helseforetak hadde lagt ned akutt- føde- og barneavdeling i Rosenes by? Samtidig som at nabobyen fikk bygge et nytt sykehus. Det skulle tatt seg ut.

Råtten frukt nr.2. Brudd på forvaltning- og offentlighetsloven.

Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal ble forsøkt knadd sammen, som styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal så fint sa det. Han mente at de to styrene skulle være enige før man fattet et endelig vedtak. Helse Midt-Norge innkalte til 7 av ti styremøter - uten formell agenda og uten referat. Med andre ord hemmelige møter. 

Råtten frukt nr.3. Brudd på arbeidsmiljøloven.

Astrid Eidsvik fikk mail fra Kinserdal og ble stilt i utsikt en bedre sluttavtale. Det var visst hun kunne vente noen måneder med å gå av som leder i Helse Midt-Norge til etter nyåret. Hensikten med å vente var å finne en eller annen begrunnelse for hvorfor hun gikk av. Eidsvik gikk av fordi hun ikke ville la seg presse til å gjøre noe annet enn det hun mente var riktig, nemlig at hun ville legge det nye sykehuset på Storbakken.

Min analyse:

  • Det var med hodet under armen at Kristiansund Kommune gikk til rettssak uten å hyre inn landets beste advokater. Særlig Dagfinn Ripnes, via lokalavisen Tidens Krav, brukte store bokstaver for å understreke dette i forkant av rettssaken.
  • Det er samlet inn i underkant av en million kroner fra folket til å gå til rettssak. Mens jeg sitter å skriver denne artikkelen på en av byens kafeér kommer en forretningsmann bort til mitt bord. Han kan fortelle at han ga et betydelig beløp i sykehussaken, men føler seg ført folket bak lyset. Det vil være flaut å avslutte denne prosessen med minnene fra tingretten.
  • Ordfører Kjell Neergaard fortalte under rettssaken at han var mer optimistisk enn noen gang. Noen må fortelle Neergaard at skal man vinne en slik sak, må man ikke bare ha aktører på øverste hylle, man må også rådføre seg på øverste hylle. På vegne av byens befolkning ber jeg om at ordføreren tar første fly hjem fra sin ferietur på Kreta. Skuta er under vann og timingen for solbading er dårlig.
  • Hvis saken går til lagmannsretten, starter man med blanke ark. De nye dommerne vil se saken med nye øyne, saken blir presentert på en ny måte, man har lært av feilene man gjorde i tingretten samt at dommerne har bredere erfaring. Kommuneadvokaten får være med som balast, men han får ikke sitte i rorhuset.
  • Kommunen bør ikke bare innhente en eller to eksperter på forvaltnings-jus. En av dem må også kunne snakke for seg. Når man skal opp til muntligeksamen, er det å kunne snakke ikke uvesentlig. Klok av skade.
  • Inntil jeg selv påpekte det på min blogg, var det meningen at Helge Hegerberg og Per Sefland skulle være telefonvitner. Dette ble senere endret. Selvsagt må vitner, som innehar kompetanse og verbale kvaliteter, opp på scenen. Aktører som har vært med på prosessen i årevis kan ikke sitte som tilskuere, med henda i fanget. De må være en del av et lag som møter opp i retten - og som går derfra - med rak rygg.
  • Den som kan mer enn de fleste i sykehusstriden er tidligere høyreordfører Dagfinn Ripnes. Hvorfor har de ikke utnyttet Ripnes´kompetanse i denne saken? Det er mulig han tilhører feilt parti, men her bør partiboka være underordnet. Han rådet kommunen til å stille med det beste innenfor advokatstanden lenge før rettssaken tok til. Det gjorde de ikke. Nå får byen en ny mulighet, og da må det mobiliseres fra øverste hylle.

Jeg tror det kun er på denne måten at man får rensket korga. At man får fjernet all den råtne frukta, er likevel for optimistisk.

Oppdatering: I forbindelse med kommuneadvokaten i Kristiansund så nevnte jeg i en tidligere utgave av artikkelen at han var under press for å miste advokatbevillingen i 2006. Da det var tvil om navnet "Kjetil Iversen", valgte jeg å fjerne dette avsnittet. Bildet var identisk med Mathisen, men ikke navnet. Nå viser det seg at kommuneadvokaten har skiftet navn fra Iversen til Mathisen. Dermed skulle jeg ha mine ord i behold. Og en snodig sak får man si at dette var.

Bakgrunn for at Kristiansund måtte velge å gå for fellessykehus, les Steinar Berges artikkel i Romsdal Budstikke, 22.juli 2016:http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2016/07/22/Hvorfor-snudde-kristiansundpolitikerne-til-fellessykehus-13073401.ece

 

 

6 kommentarer

Per

21.07.2016 kl.20:25

Ja ja, sånn går no dagan. Man kan bytte ut advokaten, men ikke fakta. Det er bare å ønske robek-kommunen lykke til i neste runde, hvis det blir en da.

Kent

21.07.2016 kl.21:16

Her var det mye konstruerte sannheter. Har du gått kurs hos kommuneadvokaten?

Var det Bernd Müller som sendte alle bekymringsmeldingene, eller var han en av 7 som signerte den siste meldingen?

Hvis dere kristiansundere vil beholde en viss verdighet i denne saken må dere slutte å tilpasse fakta slik at den passer til deres virkelighet.

Det blir for dumt.

Men du skal ha for at du er inne på at Ordfører Øyen brukte sine og ikke minst Jan Erik Larsens kontakter for det det var verdt når AGSE snudde opp ned på sykehussaken i 2012. De fleste i Kristiansund hadde skylapper på den gangen.

De hadde også skylapper på når Orkidé ville legge ned Orkdal sykehus, de samme som nå roper at de vil beholde lokalsykehusene.

Det er en mann i Kristiansund som fortsatt kan stå rakrygget og det er Steinar Berge. Han har vært ærlig og standhaftig hele veien.

Erik P

21.07.2016 kl.22:08

Nå er det vel slik at denne saken åpenbart er håndtert i henhold til reglene selv om Kristiansund kommune mener annerledes. Det kan ikke være slik at alle kommuner som føler seg feilbehandlet i politiske prosesser skal bruke opp pengene sine på advokatregninger...

Ketil S. Andersen

21.07.2016 kl.22:53

Bra opsummering dette, selv om det selvsagt kan sies mye mer. Steinar Berge er også en av de best kunnskapsrike om saken. Det som bør sies er at slik Rodt og Frp går ut, opptrer de illojalt overfor byen ved å skulle markere sine egne meninger om dette. Første bud er å stå sammen, og komme med felles forente uttalelser. Selvsagt må vi anke. Hva skal vi med omdømme dersom det er det eneste vi tilslutt har. Vi skaper et godt omdømme når vi viser at vi vil slåss og ikke gir etter for fanteriet. Men vi må stille med en advikat som er kapabel til å overbevise retten om at vi er blitt svindlet. Jeg synes egentlig at saken ikke er godt nok forberedt dersom advokaten må bla frem og tilbake i dokumentasjonen mens han snakker. Dette er det ikke overbevisende å sitte å høre på. Doseringen må være naturlig, lettfattelig og overbevisende. Grilling må få fram poengene tydelig. Høie kan ikke få sitte på sitt eget rom med rådgiverne sine rundt seg. Er også enig i kritikken av Neergaard. Han er villig til å spise hvilke kameler som helst for å få ordførerstolen, men reiser på ferie (ref denne bloggen) i stedet for å jobbe med en av de viktigste sakene i byens historie. Det virker ikke bra. Lykke til. Vi gir oss aldri.

Kurt

21.07.2016 kl.23:52

Kjetil Andersen: Vi gir oss aldri. Det er er fint slagord.

Men det er ikke mer enn det.

Politikerne i Kristiansund har ansvar for og må stå til rette for alle innbyggerne i byen. Når saken er prøvd i Stortingets kontrollkomite og Tingretten og det fortsatt er utvilsomt at plasseringen er lovlig må politikerne stoppe opp og tenke over hva som er klokt.

Det er ikke illojalt. Det er fornuftig.

Og de som våger å si det er modige. De er mennesker som ikke lar seg slemme av nettbøller.

Hva skal politikerne si til de som må gå på en nedslitt skole? Hva skal de si til de eldre som får dårligere forhold på eldrehjemmene? At de aldri ga seg i en sak de umulig kunne vinne?

Jeg vet ikke om du har sett Month Pythons Ridderne av det runde bord. Der er det en svart ridder som heller aldri gir seg. Det går ikke så bra.

Fredrik Nørgaard

22.07.2016 kl.05:17

Ved å kalle Rødt og FrP illojale når de stiller spørsmål ved å gå til rettssak illustrerer Ketil S. Andersen meget godt hva som er ja til anke-sidens problem i denne saken. Oss-mot-dem-mentaliteten ødelegger alle rasjonelle tanker om denne saken. Å bruke så mye penger på et politisk vedtak er helt absurd. En anke vil bli knust i lagmannsretten, og hvem tør da å fremme anke for Høyesterett? Skal man da søke seg til Trøndelag, etter å to ganger ha tapt i en trøndersk rett?

Jeg tror den eneste løsningen er å søke seg til utenfor den norske suverene sonen og danne et nytt samfunn hvor retten kan dømme 100% i kristiansundernes favør, uavhengig av juss og logikk. Først da blir disse drømmerne fornøyde. Først da får vi andre fred fra deres manglende forståelse av juss og politikk.

Skriv en ny kommentar

hits