Alene hos Hamsun


Kan det bli vakrere. Hamsun var født i Gudbrandsdalen, men familien flyttet hit da han var tre år.
 

Jeg sitter nå på trappen til Hamsuns barndomshjem i Hamarøy. Det er natt og klokka er 03.25. Sola gikk aldri ned og lyser over fjelltoppene. Huset er omkranset av vakre trær og blomster. Det er bare meg her. Alt er stille. Ikke et menneske å se, bare trrær, fjell, blomster og en gammel sti. Det er bare noen fugler som kvitrer. Det er magisk. 

Det var torsdag og jeg hadde bestemt meg for å utforske Nord-Norge. Jeg startet i min barndomsby, Kristiansund. Min neste bok handler om ei dame som ble fratatt to barn av barnevernet. Hun bor cirka 25 mil nord for Tromsø.  Vi hadde avtale om å gjøre et intervju. Jeg hadde aldri kjørt bil nord for Steinkjer, men gledet meg veldig til å se den nord-norske naturen fra innlandet. Det får man kalle en langtur. I 1992 var jeg med hurtigruta fra Bergen til Kirkenes, en ubegripelig og uforglemmelig sjøreise.

Mitt første stopp var Mosjøen. Her overnattet jeg på Fru Haugans Hotell. En bortgjemt perle. Et nydelig hotell restaurert i gammel stil. På baksiden er det en kjempestor og aldeles nydelig hage. Den er godt passet på av et stort fjell og mellom dem er det vann. Det hele er litt trolsk.  Fra hotellet og i retning nord har vi Sjøgata. Her blir man satt noen hundre år tilbake i tid. I 1969 tok Mosjøen den dramatiske avgjørelsen. Valget mellom enten å bevare Sjøgata, eller å bygge parkeringsplasser. Resultatet er at alle som er på tur nordover til Hamsuns Hamarøy, bør ta seg en overnatting på Fru Haugans hotell. Da er du allerede noen hundre år tilbake i tid. Sjøgata byr på en historisk reise.


Sjøgata i Mosjøen. Det er festival og det er party. Et perfekt vorspiel før man besøker Hamsuns rike. Her finner man den største samlingen av bevarte gamle trehus i Nord-Norge:  butikker, museum, brukskunstnere, kafeer, gallerier, vertshus, boliger og sjøhus.

Siden jeg hadde en avtale 100 mil lenger nord, valgte jeg å kjøre forbi Hamarøy. Jeg ville vente med desserten til hjemturen. Neste stopp ble derfor Narvik. Jeg gledet meg enormt til å besøke byen som påførte Hitlers første nederlag. Jeg ble ikke skuffet. Her hadde de nettopp bygget opp et nytt fantastisk krigsmuseum. Historien om jernmalm, kampene mot tyskerne og min helt General Fleischer blir presentert meget profesjonelt.

Turen gikk videre nordover. Jeg stoppet opp i Tromsø. Nordens Paris er vill og vakker. Turistene tror ikke hva de får se. Jeg hadde tenkt å kjøre helt til Alta for å besøke enda et museum: Tirpitzmuseet. Det var fristende, men jeg droppet de 20 ekstra milene. Hitlers stolthet, verdens største og kanskje mest berømte slagskip, lå inne i Altafjorden i to år. Til liten nytte får man si. Det ble senket på slutten av krigen, hevet etter krigen og noe av det ble til et museum, i Alta! 


Tromsø sentrum med Ishavskatedralen litt gjemt i bakgrunnen. En symbiose av fjord, fjell og hyggelige folk.

På vei hjemover var det tid for å besøke Hamsuns rike, Hamarøy. Gåten Knut Pedersen, som skiftet navn til stedet som han var så sterkt knyttet til. Selv fikk jeg inn romanene og historien om den ekstreme forfatteren nesten fra morsmelken. Særlig var jeg betatt av mesterverkene Sult og Markens Grøde. Den første tolket jeg som en biografi om hvordan stoltheten fører til at man kunne få Hamsun ned på knær, men ikke lengre. Den siste var en fortelling hvor hovedpersonen Isak Sellanrå minnet så mye om min egen far, at jeg syntes det var skremmende.


Slik ser det ut noen minutter før jeg kommer til Hamarøy. 

Når jeg nå sitter på trappen til huset hvor Hamsun vokste opp, forstår jeg litt mer av hvordan han kunne skrive bøker som Markens Grøde og Landstrykere. Var det her han som guttunge gjorde seg sine tanker som senere ble til verdens beste litteratur? Langt bort fra folk, øde og forlatt, må man nesten si. Særlig på vinterstid måtte det ha vært spesielt å leve her. På sommeren, slik som nå, er eiendommen med fjøset, den lille boden og det praktfulle huset et lite eventyr. Etter å ha lest hva den store forfatteren selv har skrevet og biografiene om Hamsun, er det godt å endelig ha besøkt Hamarøy.


Det er skrevet en rekke gode bøker om personen Knut Hamsun. Her nevnes: Den subjektive "Prosessen mot Hamsun", av Thorkild Hansen, "Gåten Knut Hamsun", av Robert Fergusson, "Min far Knut Hamsun", av sønnen Tore, eller de to siste bøkene skrevet av fenomenet Ingar Sletten Kolloen. Dokumentarfilmen om ham er også verdt å nevne. Særlig er historien om forholdet mellom Knut og hans siste kone Marie særdeles sterkt fremstilt i filmen. Det samme gjelder fortellingen om hvordan Hamsun blir behandlet som spedalsk av to gale psykiatere. De presterte å konkludere med at den nesten 86 år gamle forfatteren hadde varige svekkede sjelsevner. Etter at diagnosen var satt skrev han en av sine beste romaner, Paa gjengrodde stier. Han var da 90 år. En bok som handler om behandlingen han fikk av psykiaterne og det norske rettssystemet. Slikt gjør man ikke om man ikke har evner langt utover det vanlige. Forlaget ville til å begynne med ikke utgi boka fordi Hamsun hadde navngitt psykiaterne. Forlagssjef Grieg fortalte kona Marie at man måtte vente til Hamsun døde med å utgi den. Da svarte Marie at Hamsun har bestemt seg for ikke å dø før boka kommer ut. Og slik ble det.


Det er natt, men sola skinner i Hamsuns rike. 

Psykiaterne - og folk flest-  måtte ha en forklaring på hvorfor Hamsun kunne støtte tyskerne under krigen. Derfor var han satt under utredning og observasjon på Gaustad sinnssykehus i fire måneder. Mannen som støttet tyskerne og som presterte å skrive en positiv nekrolog over Hitler, er og forblir en gåte. 

3 kommentarer

Øyvind Aasgaar

15.07.2016 kl.23:07

Gåten Knut Hamsun,,,. Kan hende vi burde forsøke å se og høre Hamsun i den tiden/epoken han levde i, Norge var tyskorientert i en grad svært få forstår i dag. Hamsun var ikke helt alene om tankegodset omkring dette med en sterk autorativ leder, det vil kjennere av litteratur fra 20-30 tallet kunne bekrefte. Ingen har skrevet så vakkert om kjærlighet som ham. Bøkene hans er utrolige eventyr med en klangbunn som berører oss alle. "varig svekkede sjelsevner",,, diagnosen er helt utrolig, et bestillingsverk??

Men, nazist/nasjonalsosialist det var han nok, uten tvil. Hva tenker vi omkring det å være nazist,, tenker vi på Himmler, Gøring, Hitler,,? Hamsun var vel i sin politiske "naivitet" ikke i nærheten av dem.

Øyvind

aage G.Sivertsen

17.07.2016 kl.02:54

Bra kommentert Øyvind. Den største utfordringen i slike sammenhenger er å forsøke å skru tiden tilbake.

Inger Cecilie Stridsklev

27.07.2016 kl.13:46

Høyesterett meldte Hamsun inn i Nasjonal Samling i juni 1948. Slik kunne Norge frata ham Nobelprispengene med renter, slik myndighetene fratok Shirin Ebadi hennes Nobelpenger. Hamsun hadde allerede ofret Nobelmedaljen til Goebbels, i håp om å få foretrede for Hitler. Det lyktes. Terboven hadde sluttet å høre på Hamsuns bønner om nåde for landsmenn Hamsun var uenig med. Derfor ville han be Hitler kalle Terboven hjem til Tyskland. Hitler ble rasende. Hamsun var den eneste som utfordret Hitler ansikt til ansikt. Hamsuns hovedsynd var vel hans kritikk av Hjemmefronten og Regjeringen Nygaardsvold, som utgikk fra et Storting som hadde gitt seg selv ett år ekstra, 1940, og som hadde rømt fra sitt ansvar da invasjonen kom. Som han sa i retten: Hva skrev jeg? Jeg skrev for å hindre at norsk ungdom og manndom opptrådte tosket og utfordrende til okkupasjonsmakten til ingen verdens nytte, bare til undergang og død for dem selv. Det skrev jeg og varierte på mange forskjellige måter. Og jeg kunne ha prøvet å karre meg over til England, som også så mange gjorde, og som siden kom tilbake derfra som helter, fordi de hadde forlatt sitt land, rømt fra sitt land.

Jeg gjorde ingenting i den retning, rørte meg ikke, det falt meg aldri inn.Jeg mente å tjene mitt land best ved å bli hvor jeg var og drive mitt jordbruk etter evne nå midt i den trange tid, da nasjonen manglet alt.

Men det gikk skjevt med det jeg virket, det gikk skjevt med det. Jeg kom nokså fort i villrede med mig selv, og i den dypeste villrede kom jeg da kongen og hans regjering frivillig forlot landet og satte seg selv ut av funksjon her hjemme. Det slo hele grunnlaget unna meg.

Skriv en ny kommentar

hits