Livredde for Ronaldo

 



Da Real Madrid og Ronaldo senket Atletico Madrid i Champions Leagues kvartfinale i 2015, feiret ikke Ronaldo "riktig"  ifølge norske fotballeksperter. Det er ikke så mye å bry seg om.

Når Portugal spiller mot Frankrike i kveldens EM-finale klokka 21.00, er det er det mer enn fotball det handler om. Sentralt står en av verdens beste spillere, Christiano Ronaldo. Skulle Portugal vinne, vil folket gå bananas. For i Vasco da Gamas rike er det rom for følelser, også Ronaldos. Spilleren, som tre ganger er kåret til verdens beste, ville ikke passet inn på et norsk topplag.

Portugals stolthet

På 1500-tallet ble Portugal en verdensmakt gjennom sine erobringer Sør-Amerika, Afrika og Asia. Langs Afrikakysten søkte de gull, elfenben og slaver. Men de to neste århundrene mistet Portugal mye av sin rikdom og status til Frankrike (samt Nederland og England). De overtok slavehandelen som var det økonomiske grunnlaget for Portugals makt.

Fire år etter at Christopher Columbus kom tilbake fra sin første reise i til Amerika, reiste Vasco da Gama mot øst i 1497 for å fullføre Portugals prosjekt for å nå India. Reisen ble startskuddet til det portugisiske imperiet. Her ligger også Portugals stolthet. Da Vasco da Gama i 1498 nådde India, startet Portugals økonomiske gullalder. Det portugisiske imperiet var det første verdensomspennende imperiet i historien, og det eldste og mest langvarige av de Vest-Europeiske kolonirikene. Imperiet varte fra 1415-1999. Frankrike kan vise til Solkongen, Napoleon og Eiffeltårnet, men Portugiserne er stolt av sin historie. Det er derfor ingen miniputt franskmennene møter.

Et område som Portugal hadde kolonisert viste seg å bli mer verdifull enn Portugal hadde tenkt seg; nemlig Brasil. Fra 1530 begynte etableringen av sukkerrørplantasjer som ga Portugal gode inntekter. Negerslaver ble hentet fra handelsstasjonene i Afrika.

Under Napoleonskrigene inngikk Napoleon en avtale med Spanias konge om fri gjennommarsj for å invadere Portugal. Da franskmennene marsjerte fram, flyktet det portugisiske kongehuset til Brasil og ble der under resten av Napoleonskrigene. Portugiserne fikk hjelp av britene og i 1813 drev de franskmennene på flukt. Slike episoder blir ikke glemt. Det kan sammenlignes med Norges løsrivelse fra Sverige i 1905.

Gjennom Portugisisk historie finner vi også bakgrunnen for at det snakkes portugisisk i verdens mest populære fotballnasjon, Brasil. Da Napoleonskrigene var over i 1815, ble den portugisiske kronprinsen igjen i Brasil. Da kongen forsøkte å tvinge ham tilbake til Portugal i 1822, ble han utropt som keiser av Brasil, dermed løsrev de seg fra Portugal. Portugal er ikke så rent lite stolt over å ha en "halvbror" som heter Brasil. Landet som er kjent for verdens vakreste damer, samba og Pele. Med slike gener i blodet forstår man også at det er lov å dyrke fotballspillere som Ronaldo. Portugal har sin egen Pele: Eusebio. Den sorte panteren. Et fotballgeni. Denne type fotballspillere vil aldri vokse opp i Norge.

Nordmenn kan ikke bestemme hvordan Ronaldo skal feire

Ronaldo ville blitt reserve på Rosenborg. Inntil han hadde begynt å oppføre seg. Han ville ikke passet inn. Ronaldo jubler ikke riktig etter scoring, opptrer i bar overkropp og er for opptatt av seg selv. Etter at han har scoret mål, skal man ikke juble hemningsløst. Glemmer man å takke lagkameraten som sendte ham pasningen, er det en forbrytelse.

Da Real Madrid, i Champions Leagues-kvartfinale mot byrival Atletico i fjor vant 1-0, feiret ikke Ronaldo "riktig". Denne gangen scoret han ikke det avgjørende målet. Cristiano Ronaldo var regissøren bak målet, skled ned på knærne og var mest opptatt av å juble mot publikum, uten at han ga målscorer Hernandez særlig oppmerksomhet. Da reagert fotballekspert Morten Langli og Rune Bratseth med flere: Slik skal man ikke reagere!

Dette ligner også på en historie som handler om et av Norges aller største spillere gjennom tidene. I Rosenborg var han et supertalent som ikke passet inn. Han var riktignok en fantastiske fotballspiller: scoret mål, var sterkest, høyest og raskest. Men han tenkte for mye på seg selv. Og så gikk han med gullkjeder. Vi snakker selvsagt om John Carew. Da han litt senere spilte for Valencia fant han seg til rette og presterte på topp internasjonalt nivå. Jeg hadde en uforglemmelig opplevelse 19.mars 2003 på Estadio de Mestalla. Da spilte Valencia kvartfinale i Champions League mot Arsenal. Jeg satt på tribunen og ble vitne til at laget ble utspilt i to omganger. Valencia hadde to angrep. Carew scoret på begge og de vant 2-1. Dette var stort for spanjolene. Tilskuerne stod igjen og klappet etter kampen. Etter at alle var gått inn i garderoben, nektet publikum å forlate stadion. Da kom Carew joggende ut. Stilte seg midt på banen, og hevet hendene over hodet. Stående applaus for én eneste spiller, en nordmann, som ikke passet inn i Rosenborg. Kunne det skjedd i Norge? Nei, laget måtte i så fall blitt med Carew ut. Da kunne det kanskje blitt godkjent. Carew fortalte senere i et intervju: "Dette er livet. Her får jeg være meg selv. Det er ingen som reagerer på hvordan jeg går kledd, eller om jeg har et gullsmykke rundt halsen".

Kan Ronaldos magi alene vinne over Les Bleus?

Da Frankrike ble utspilt av Tyskland i semifinalen, møtte de et lag som manglet det lille ekstra: Noen som kunne score mål. Helt uvesentlig er ikke det i fotball. Om noen timer vet de at de møter en stolt fotballnasjon, Fremfor alt vet de at Portugal har en spiller som er umulig å temme. Der ligger Portugisernes mulighet.

I mine analyser i dette VM skrev jeg i forkant av kampene om:

-hvorfor Island kunne slå England, jamfør Englands manglende selvtillit.

-hva som ikke fungerte hos tyskerne før kampen mot Frankrike. Her henviste jeg til en bemerkelsesverdig straffekonkurranse mot Italia. Den avslørte at ikke alt var som det skulle være.

Når jeg nå vurderer Frankrike mot Portugal, vil det forundre meg meget om ikke Les Bleus tar hjem pokalen foran 80 000 tilskuere i Paris. Jeg mener de har spilt på seg selvtillit og har flere enkeltspillere som kan, det Tyskland ikke kunne, nemlig å score mål. Selvsagt frykter jeg, som hele Frankrike, herr Ronaldo. Fra gutten var liten har han alltid blitt sur når han taper, eller når laget spiller dårlig. Hvis Frankrike greier å få Ronaldo sur, er mye gjort.

Jeg tror og håper Frankrike vil score ett mål mer enn Portugal.  De siste ti møtene mellom de to lagene har endt med seier til Les Bleus. Det er med andre ord ikke tvil om hvem som har den psykologiske fordelen. Portugal har snublet seg fram til finale, med unntak av siste kamp mot Wales. Skulle de snuble seg fram til seier i EM, er det ikke bare portugisere som vil bli overrasket.

Men hvis Ronaldo setter inn en ny magisk goal og blir matchvinner, skal han få posere og juble så mye han vil for meg. Også i bar overkropp. Da gir jeg ham stående applaus. Qui vivra verra!

 

.

 

 

 

 

Ã?n kommentar

Håvard værnes

10.07.2016 kl.19:37

Passet ikke i RBK ? Han spilte hver kamp mens han var i RBK, ble toppscorer og aktuell for de største klubbene i Europa ! Er artikkelforfatteren full, eller ikke tilregnelig ! Selv om man er god må det være lov å gi kritikk hvis man ikke oppfører seg som folk .

Skriv en ny kommentar

hits