9.april 1940: Kong Haakon 7. gikk til sengs

 

Hvorfor gikk Kong Haakon til sengs natt til 9.april 1940?

 

Av Aage G.Sivertsen,

forfatter.

 

9. april 1940 er den mest dramatiske dagen i Norges historie. Da angrep tyskerne.  Et av de merkeligste spørsmål om Norge og 2.verdenskrig er: Hvorfor gikk kong Haakon natt til 9.april 1940 til sengs? Det som er enda merkeligere er hvorfor historikere ikke har skrevet om kongens reaksjon. Ved midnatt hadde kongen fått telefon fra utenriksminister Halvdan Koht. Koht var på besøk hos sin elskerinne. Han tok seg likevel tid til å ringe Slottet. Koht kunne fortelle at fiendtlige skip var på vei inn Oslofjorden.

Utenriksministeren besøkte elskerinna og kong Haakon 7. tok det piano

8.april 1940 var det fullstendig kaos i regjeringen Nygaardsvold. Allerede 6.april var britiske miner lagt ut ved Mørekysten. To dager senere kom holdbare meldinger om en rekke tyske krigsskip som passerte Kattegat. Dette ble for meget for de som styrte landet denne dagen. Etter flere regjeringsmøter var det fortsatt ikke tatt noen beslutning om at man skulle mobilisere styrkene. Det til tross for at et tysk transportskip allerede var blitt senket 8.april kl.12.50 utenfor Justøya, av en polsk ubåt. Det tyske mannskapet, som alle var i uniform, ble reddet i land av velvillige nordmenn. Da en av dem ble spurt om hvorfor de brukte uniform, svarte han at i Tyskland brukte alle uniformer. At skipet også hadde med hester burde gitt et ekstra hint om at det ikke var turister som kom på besøk.

Om kvelden den 8.april dro regjeringsmedlemmene hjem til sitt og sine. Bortsett fra utenriksminister Halvdan Koht. Han dro til sin elskerinne, Sigri Welhaven Krag. Hun bodde i Harbitz gate, noen steinkast bak Slottet. Forfatter Åsmund Svendsen holdt på i ti år med å skrive biografien om Halvdan Koht. Det ble en god bok. Han innså derimot aldri at fru Krag var Kohts elskerinne. Det til tross for at det var kjent i samtiden. Koht fridde også til den vakre kunstnerinnen[1]. Ikke nok med det. Utenriksministeren var ikke tilgjengelig for regjeringen denne kvelden. Ingen visste hvor han var da flyalarmen gikk litt før midnatt. "Jeg tok ikke alarmen særlig høytidelig", skrev Koht i en av sine bøker etter krigen. Da han fikk summet seg, ringte han departementet. Her fikk han beskjed om å møte opp til regjeringskonferanse klokka 01.30 på Victoria Terrasse.

Før Koht forlot sin elskerinne, ringte han Slottet. Rittmester Bjarte Ording tok telefonen:  "Jeg vil bare meddele at Rauer og Bolærne er i kamp med inntrengende skip. Vil de meddele kongen det dersom det passer?" Kongen hadde ikke gått til sengs. Han fikk beskjeden av adjutant Ording. Adjutanten skriver i sin dagbok at "Kongen tok meddelelsen med ro og fatning". Kongen sa at han ønsket å bli informert om noe spesielt skulle skje. Så gikk han til sengs.

Hysj, hysj-historie som ingen vil ta tak i

Kongen fungerte som leder også i en krigssituasjon. Det får man bevis for i de dagene som kommer. Den eneste forfatteren som har hatt tilgang til hva som skjedde på Slottet denne natten, Tor Bomann-Larsen, er sparsommelig med opplysninger. Han skriver i en av sine bøker om kong Haakon 7:

"At kong Haakon tok meldingen med fatning, kunne bare bety at han følte seg sikker på at det var ´tyske skip´. Britiske fartøyer i kamp med norsk marine ville - i kong Haakons øyne - vært den absolutte fallitt for alt han hadde representert i Norge."

Det siste er nok riktig av Bomann-Larsen. Men at kongen skulle ta det med fatning at tyske skip kom inn Oslofjorden, det blir rart. Og enda rarere: at han går til sengs. I hvertfall blir det rart om man ikke kjenner bakgrunnen for at kongen reagerer på denne måten. Det er et faktum at regjeringen og kongen fryktet og trodde at britene ville innta kysten. Etter mineleggingen 6.april var det store muligheter for det. Engelskmennene hadde da også soldater og skip klare for å invadere Norges kyst. Hovedårsaken var at de ville hindre jernmalmen som ble ført fra Narvik til Tyskland.

Puslespillet snart på plass

Puslespillet i historien om aprildagene 1940 har alltid manglet en brikke. Så lenge ikke historikere eller journalister tør røre ved kongens rolle denne viktige natten, vil man måtte vente på at den lille brikken faller på plass. Når regjeringen til slutt mobiliserte med såkalt "stille mobilisering", skjedde innkallingen med brev. Fienden var allerede i landet. Så en innkalling pr.post virket absurd. Utenriksminister Koht vet ikke selv om han snakker sant når han gir to helt forskjellige synspunkter i to bøker, som han selv har skrevet. Admiral Diesen ønsket å vite om de skulle skyte både på tyskere og engelskmenn hvis de ankom Narvik. I den ene boka, "Fra skanse til skanse", i 1947, skriver Koht at det skulle skytes mot tyskerne, men ikke mot britene. Ti år etterpå endrer Koht mening. I boka, "For fred og fridom i krigstid", skriver han at : "...eg tenkte meg om og svarte ja."

Summen av disse små hendelsene gir grunnlag for det som mange har tenkt, men ikke tør å skrive: Det var sannsynligvis en stille enighet mellom kongen og regjeringen om at man ikke skulle mobilisere- fordi man var redd for å komme i krig med England. Det kan legges til at det ble ikke mye søvn på kong Haakon natt til 9.april 1940.

 

*Jeg kritiserer innledningsvis at historikere ikke har skrevet om kongens reaksjon natten til 9.april. Da må jeg legge til at jeg selv er historiker og satte av fem årsverk på å studere dagene 8.,-9.,-10., og 11. april 1940. Resultatet ble boka "9.april 1940- et historisk bedrag", utgitt på Kagge Forlag i 2014. Alle opplysningene i denne artikkelen er dokumentert i den boka. Skulle fortsatt noe være uklart, skriv til aag-siv@online.no

29 kommentarer

Thomas Nilsen

08.04.2016 kl.18:12

Hvis dette er den største kritikken man kan gi av Kong Haakon under Krigen, at han gikk til sengs 9. april, så er han jo fortsatt rimelig overlegen sammenlignet med de ryggradsløse medlemmene av regjeringen Nygaardsvold. Sistnevnte har dessverre aldri fått nærpå den OFFENTLIGE refsen og svartmalingen de fortjener. Nei, at deres handlingsmåter er behandlet i diverse bøker er ikke sammenlignbart med en skikkelig offisiell skittentøyvask, hvor de fortjener å henges ut etter alle kunstens regel! Håper på en film i stil med "Kongens Nei" som i steden fokuserer hundre prosent på selvhøytidelige skurker som Trygve Lie & co.

Aage Georg Sivertsen

08.04.2016 kl.18:39

Du er ikke nådig Thomas Nilsen!

Thomas Nilsen

08.04.2016 kl.19:05

Men ikke i nærheten så nådeløs som Trygve Lie kunne være mot folk.

Ketil S. Andersen

08.04.2016 kl.22:51

Det kan være like relevant å spørre: Hva kunne de gjøre? I flg Lars Borgersrud siste bok (?) var sluttstykkene fjernet fra forsvarets geværer og oppbevart andre steder enn våpnene. Det var således liten grunn til å mobilisere et forsvar som skulle slåss med bare nevene. Bakgrunnen for det var bla. Menstad slaget og at forsvaret i flg Ap ikke skulle kunne settes inn mot arbeiderne. Uansett er det treghet og ubesluttsomhet vi er vitne til. Men gjort er gjort. Vi lovte hverandre at dette ikke skulle skje igjen. Så hvor er Heimevernets sluttstykker i dag? I hvilken grad er Forsvaret i stand til å forsvare oss mot tidens trusler?

svein

09.04.2016 kl.12:54

Da "Rio de Janeiro" ble senket 8 apr fortalte en av de overlevende at de skulle til Norge. Admiral Tank-Nielsen søkte om å iverksette minelegging av viktige innløp, men regjeringen sa nei. Utrolig at den sittende regjeringen ikke ble stilt til ansvar, på tross av krig siden sep 1939 hadde man kun svak/delvis mobilisering. Identifisering av angripernes nasjonalitet kom i signal-lys korrespondanse mellom krysseren "Køln" og vaktskipet "Manger", antar ca kl 02.00 pluss minus. Legg til tid for videreformidling. Jeg har lest at ombord i "PS Norge" lå det instruks om å skyte på tyskere men ikke på engelskmenn. Mulig man allerede da skjønte da hva nazismen innebar?

Tom

09.04.2016 kl.13:16

Problemet med Republikk blir jo at kun de rike får tilgang til politikken. I alle republikker finnes det ikke en eneste fattig politiker. Tilhengere av Republikken er dumme mennesker. Ignorante og dumme mennesker.

Ønsker dere President Reitan?

President Coop?

Ja, kun rike mennesker har tilgang til politikk i en republikk. Dumme nordmenn som er tilhengere av republikken er dumme. Ønsker dere en Donald Trump? I republikken blir politikken styrt av eliten. Nemlig de rike og mektige.

Daniel

09.04.2016 kl.14:11

Rett og slett helt absurd fokus på om Kongen gikk og la seg eller ikke. Det er heller ikke viktig å formidle at utenriksminister Koht var hos elskerinna si eller ikke.

For det som skjedde i årene frem til 2.verdenskrig burde ha langt større interesse enn om kongen gikk og la seg natten til 9.april eller om utenriksministeren p**te på "bortebane". Det som skjedde årene frem til 2.verdenskrig er at regjeringen Nygaardsvold med utenriksminister forrådte Norge med deres handlingslammelse. Uavhengig om Kongen gikk å la seg natt til den 9.april så er det dokumentert til fulle at Kong Haakon viste et lederskap som landets folk alltid skal være stolt av.

Derimot når det gjelder Nygaardsvold og Koht, hadde det vært fnugg av anstendighet i verden så hadde de blitt plassert ved siden av Quisling og skutt som de landssvikere de var

phantomblue

09.04.2016 kl.16:51

Etter altmark affæren,var egentlig hele europa klar over at Norge var ubrukelig,men de håpet i det lengste at Norge skulle ta seg sammen.

Aage Georg Sivertsen

09.04.2016 kl.17:44

Thomas: Kongen går og legger seg etter at han har fått beskjed om at fienden seiler inn Oslofjorden. Han er landets leder i krig, ikke statsministeren og faktisk fungerte han over øverstkommanderende for forsvaret.

Kjetil: Borgersruds bøker er veldig gode og viktig kildemateriale for min bok.

Daniel: Vi er uenige. Tror heller ikke du ville krøpet under dyna hvis du fikk vite at det var satt fyr på etasjen under deg. Når det gjelder kongens rolle fra London er vi enige. Her er han flink!

Glenn

09.04.2016 kl.18:35

Er det sånn at at kongen er øverstkommanderende i praktisk forstand i krig også i dag?

Oddgeir haugen

09.04.2016 kl.18:54

Tom:

Både Bill Clinton og Barack Obama er det en kan kalle vanlige amerikanere. Oppvokst i lavintektsfamilier, og periodevis sammen med kun mor. Bernie Sanders er heller ingen riking, heller ikke Lula i Brasil. Jose Mujica, president i Uruguay i perioden 2010 - 2015, var regelrett fattig. Og det finnes mange andre eksempler på mindre bemidlende som kommer seg opp og fram i republikker rundt om i verden.

Oddgeir Haugen

09.04.2016 kl.19:11

Hvem finansierer dem? Jo rikinger finansierer Barack Obama, Hillary Clinton og Bernie Sanders. Rikinger finansierer kampanjer. Det koster en del å leie lokaler og ansatte. Det er ikke gratis og dette blir finansiert av rikinger.

Den eneste personen som finansierer seg selv i valgkampen er Donald Trump. Fordi han er rik og har masse penger å sløse bort. I tillegg består hele den amerikanske senat av arvelig makt. Bush dynastiet, Clinton dynastiet osv.

Jeg skal forklare dette for deg oddgeir Haugen, men du kommer til å forstå ingenting. Det finnes 2 typer konger. Arvelig konge eller folkevalgt konge. Begge styreformer stammer fra antikken. Alexander den Store var en arvelig konge. Julius Gaius Ceasar var en folkevalgt konge av senatet. Er du virkelig klar for forklaringen? Hele verden styres av monarker eller adelen.

I Norge styres landet av adelen. Adelen blir valgt av befolkningen, men dette innebærer at monarkiet er arvelig. I USA styres senatet av arvelig adel, men til gjengjeld blir det en folkevalgt konge. Konsuler, diktatorer og presidenter er alle sammen folkevalgt konge, men til gjengjeld består senatet eller parlamentet av arvelig adel.

Presidenten av Kina er en folkevalgt konge. Kommunist partier bruker demokrati til å velge sin president, men til gjengjeld får adelsmakten i arv. Kim Jong Un er også en folkevalgt konge. En konge har forskjellige navn. Konsul, diktator og presidenter er alle sammen folkevalgte konger, men til gjengjeld går makten i arv hos adelen. I Norge går monarkiet i arv, mens adelsmakten er folkevalgt. I USA er det omvendt.

Konsul - Folkevalgt konge som er utpekt av senatet

President - Folkevalgt konge som er utpekt av folket og senatet. Folkets stemme veier mindre.

Diktator - Folkevalgt konge utpekt av adelen

Selve republikken er like utdatert som arvelig monarki. Da begge styreformer stammer fra antikken og ikke middelalderen. Mennesker i Norge er så dumme at de tror monarkiet stammer fra middelalderen. Alexander den store er fra antikken. Julius Ceasar som er folkevalgt konge/Konsul kommer også fra antikken. Uansett hva folket velger. Konger får de uansett. Presidenter, diktatorer og konsuler er alle sammen folkevalgte konger. Bare slik at du forstår. Diktatoren i Nord Korea er også en folkevalgt konge. Da det er kommunistpartiet/adelen som har utpekt kongen.

Tom

09.04.2016 kl.19:12

Svaret mitt var til Oddgeir Haugen

Trond Krohn Hansen

09.04.2016 kl.19:29

DEN BRUKNE GEVÆRS POLITIKK

Tidligere forsvarssjef, Bull-Hansen anser APs brukne geværs politikk som kriminelt naiv?Det som angis her viser at AP drev en ekstrem agitasjon mot Forsvaret frem til 9 April 1945, på bredt grunnlag. Ikke bare det, hadde dette kommet frem ville AP endt opp som et nisjeparti...grunnen til at det jeg her viser til er nesten enda mer ekstremt enn at Den brukne geværs politikk ikke ble nevnt ved et ord,

------------------

For å belyse at det ikke bare var naiviteten som var kritikkverdig, må dette understrekes:

I 1925 foreslo Arbeiderpartiet hel avvepning, subsidiært at det fremset­tes forslag som går ut på å avskaffe militærvesenet. I 1927 foreslo Arbeiderpartiet påny alle våpenøvel­ser sløyfet. I regjeringen Hornsruds til­tredelseserklæring 28/1 1928 ble det foreslått at alle årets våpenøvelser skulle sløyfes «samt forberede full avvepning.» I 1929 foreslo Arbeider­partiet vernepliktloven opphevet, alle festninger nedlagt, militære fabrikker og verksteder avviklet. I 1933 foreslo Arbeiderpartiet at forsvaret skulle nedlegges og erstattes med en kyst- og landvakt. Om dette het det i forslaget: «Kystvakten skal utover dette oppsyn ikke ha noen krigsmessige oppgaver. Landvakten skal ikke innlate seg på krigshandling overfor direkte angrep på landet av andre makters militær­styrker eller overfor tilsiktede nøytra­litetskrenkelser fra disse.» «Dette for­slag om nasjonal selvoppgivelse ble fastholdt i forslags form av Arbeider­partiet i 1934», opplyser C.J. Ham­bro.

http://www.krigshistorie.net/sand_bruknegevaer.html

Her et sitat: Fikk så Arbeiderpartiets intense agitasjon mot forsvaret noen betyd­ning 9. april 1940? Jeg overlater be­svarelsen til kompetente personer:

I «Historisk Supplement» uttaler C.J. Hambro: «Det var Arbeiderpartiets konsekvente og fanatiske agitasjon mot forsvaret som nedsatte forsvars­viljen i det norske folk og som ikke lot noen av de menige upåvirket i noe parti.» På Norges Forsvarsforenings møte 14. nov. 1947 sa generalmajor Erichsen innledningsvis: «I virke­ligheten hadde det norske folk lite, svært lite, å kreve av det forsvar som det hadde sulteforet på en slik måte i mange år at det teknisk sett var helt mindreverdig, men også på en slik måte at det er det verste at forsvarsånden og forsvarsviljen var forsøkt drept i folket.»

Monarker styrer verden

09.04.2016 kl.19:57

Antikkens Macedonia: Arvelig konge

Antikkens Romerske Republikk: Folkevalgt konge. Kongen har tittelen konsul. Konsulen velges av senatet. Senatet består av arvelig adel. For å bli konsul i Romerriket måtte man være rik eller sponset av rike senatorer. Kun senatorer har stemmerett og dette kalles for representantiv demokrati.

Kommunismen Kina: Folkevalgt Konge. Kongen har tittelen president. Presidenten i Kina velges gjennom en demokratisk prosess. Kun kommunist parti medlemmer har stemmerett. Kongen er folkevalgt, men adelsmakten til partiet går i arv. Kun kommunistpartiets medlemmer har stemmerett. Kina har representantiv demokrati.

Norge: Arvelig konge, men folkevalgt adel. Statministeren er kongens adel og rådgiver. Utøvende og lovgivende makt ligger hos Stortinget. Norge har representantiv demokrati. Folket stemmer på kommunevalg og stortingsvalg. 98% av demokratiet i Norge har Stortinget enerett på.

USA: Folkevalgt konge, men kun de rike har tilgang til politikk. Enten må man være rik eller så må vedkommende være sponset av rike personer. USA er en republikk akkurat som romerriket. Folket og senatet velger kongen, men senatets delegater har mer makt enn folket. Så i realiteten er det eliten som velger presidenten og ikke folket. Samme system som den romerske republikk.

Representantiv demokrati tilhører eliten.

Direkte demokrati tilhører befolkningen.

Hvis vg, nettavisen og bloggere kan avholde direkte demokrati gjennom nettavstemning. Hvorfor kan ikke staten gjøre det samme? Overalt på internett avholdes det direkte demokrati, men rart at vi ikke klarer å få dette til i Norge? Det er da ikke så vanskelig. Bare kjøpe noen tusen servere og sette opp en nettside. Så vips har man direkte demokrati. Dette kan jeg faktisk fikse i løpet av 2 uker.

Aage Georg Sivertsen

09.04.2016 kl.21:08

Til Trond: Jeg tror jeg må be deg lese min bok om 9.april. Det du skriver og spør om krever kommentarer utover noen linjer her.

Glenn: Her er jeg ikke helt sikker Glenn. Jeg prøver meg med et svar og så får ekspertisen korrigere meg: Det finnes visstnok ikke en general i hæren lengre. Den eneste general er kongen. Men i praksis vil jeg tro at om det blir krig i dag, så vil ikke kong Harald ha noe som helst å si. Det er Stortinget, regjeringen i samarbeid med de øverste militære ledere som tar beslutninger om krig. Etter det er det øverstkommanderende i forsvaret som har den militære styringen. I håp om du ble noe klokere, Glenn:-)

Daniel

10.04.2016 kl.02:59

Når det gjelder følgende uttalelse "Puslespillet i historien om aprildagene 1940 har alltid manglet en brikke. Så lenge ikke historikere eller journalister tør røre ved kongens rolle denne viktige natten"

forteller det at Sivertsen rett og slett fortjener å bli forhatt innenfor demokratiets spilleregler. For å opplyse: Kongen er og var ansiktet utad for landet. Selv om han i teorien er øverstkommanderende, så er det ikke slik i praksis. Kongen er ikke politiker. Det er absolutt helt logisk, naturlig og forståelig at Kongen var av den oppfatning at relevante instanser ville ta ansvar. Kongen på dette tidspunktet var aldri politisk. Derimot ble Kongen veldig overrasket at landets politiske ledelse hadde ikke kontroll. PÅ dette, gjentar, På dette tidspunktet gikk Kongen inn i en mer politisk rolle. Og Kongen måtte true med det sterkeste kortet han hadde, nemlig å gå av, hvis ikke politisk ledelse våknet. Daværende Kromprins tok Kongens "stafettpinne" ca 1 mil lenger ved å ville stille seg tilgjengelig for aktiv motstandskamp.

Det er ikke noe puslespill for hvorfor Kongen gikk og la seg natt til 9.april. Han gjorde det fordi han trodde at relevante instanser hadde kontroll.

I stedet for å spørre hvorfor Kongen gikk og la seg natt til 9.april, så er det mer relevant å spørre hvorfor Ap-regjeringen ikke gjorde noe forbederedelser for hva som kunne skje både basert på hva franske og britiske sendebud formidlet, og ikke minst hva som ble opplyst av media om millitær oppbygging i nazi-Tyskland og ikke minst deres bevegelser. For det er jo ikke slik at Norge var det første landet/området de okkuperte

OleG

11.04.2016 kl.16:33

Krohn Hansen; takk for referansen til General Erichsen.

Ja, Major Langerud og dei andre kritikarane fekk hard medfart av Arbeiderpartiet etter krigen.

Tenk å påføra landet så stor skade og sleppa unna med det.

Denne offiseren hadde også klare åtvaringar i 1939 om kva som var i vente:

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/%C3%98yvinn_%C3%98i

OleG

12.04.2016 kl.01:48

Korrigering: Major Langeland, skulle det vera.

http://www.dagbladet.no/2009/08/16/nyheter/innenriks/historie/den_andre_verdenskrig/7073191/#_ga=1.116297414.1146560556.1449626733

Kaptein Austlid var ein annen helt som vart sverta. Denne gong var det minister Trygve Lie som hadde behov for å skjula sine gjerningar.

For ein gjeng!

Aage Georg Sivertsen

16.04.2016 kl.14:39

En del av kommentarene stiller spørsmål som krever omfattende svar. Jeg tror min bok om 9.april 1940 gir bra svar på de fleste. Kan ikke annet enn å anbefale den. Mener det er et par hundre bøker igjen av et opplag på 7500 hos Kagge Forlag. Det er bra salg for å være en bok om krigen.

OleG

24.04.2016 kl.16:02

General Fleischer var også blant dei som vart påført eit tvilsomt ettermæle.

Men rett skal vera rett, begge sider skal belysast om det er tvist rundt ei sak.

Ulateig har framført spørsmålsteikn ved kaptein Austlid sin rolle, nokon som kan mildna kritikken mot Trygve Lie- på akkurat dette punkt.

http://www.dagbladet.no/2014/09/04/nyheter/krigen/andre_verdenskrig/35121594/#_ga=1.130532623.1846248119.1458952185

OleG

27.04.2016 kl.16:43

Historieforfalskning = å ikkje fortelja sanninga = løgn.

Historieforfalskning ~ dokumentfalsk = straffbart og langt unna den norske modellen.

Er det på tide å skilja Ap-modellen ut frå den norske modellen?

Akkurat som kaptein Austlid vart sverta, vart general Fleischer rippa for all ære av Londonregjeringa i slik grad at han tok sitt liv.

Fleischer var ein krigshelt, men han hadde kritisert regjeringa sin fatale svikt av Forsvaret før krigen. I eksil i London vart han degradert og utstasjonert i Canada. Nygaardsvold & Co. ga han ulike negative merkelappar, som denne:

"...den stive og udiplomatiske Fleischer klarte ikke å etablere et godt samarbeidsforhold med britene, og han maktet heller ikke å oppnå et gjensidig tillitsforhold til den politiske ledelsen."

Generalmajor Hovland har i ny bok avvist kritikken mot Fleischer.

http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/Forfatter-truet-under-arbeid-med-bok-om-general-Fleischer-6299595.html

Om påstanden

"I tillegg fikk Nygaardsvold vite at Fleischer delvis motsatte seg samarbeid med britene"

skriv Torkel Hovland i si bok:

- Det siste var en loddrett historieforfalskning. Fleischer ivret mer enn noen annen for samarbeid med britene. Men Fleischer ville ikke at norske styrker skulle delta i de britiske kommandoangrepene uten at den norske militærledelsen kunne delta i planleggingen, sier Hovland."

Dette vart altså vridd til "samarbeidsproblem med engelskmennene".

Boka til Hovland er også anmeldt av respektable Norsk Militært Forum.

http://nor-miltids.com/NMTboker/hovland.html

Her kjem det ein del kritikk av boka til Generalmajor Hovland.

Det startar anerkjennande:

" Som grunnlag har forfatteren gjennomgått et kildemateriale av imponerende omfang. Han har konsultert en rekke arkiver i inn- og utland, og han kan legge fram en rekke kilder som ikke tidligere har vært benyttet, først og fremst personlige brev. Han har dessuten foretatt flere intervjuer. Hele boken er på 448 sider og er utstyrt med et utførlig noteapparat. Det har blitt et omfattende og veldokumentert arbeid."

Så kva versjon skal ein vanleg amatør som ikkje opplevde krigen tru på?

Skepsisen til kritikken kjem når ein ser nærmare på bokanmeldaren; Kjetil Skogrand.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Skogrand

Kven er denne Skogrand. Eit kjapt søk viser at han har doktorgrad i historie. Det høyrest ut som tyngde.

Men kva har han disputert på? Jau, han har skrivd bind 4 i historien om Norge frå 1940! Då lyser alle varsellampar etter fabelen Arbeiderpartiet har fortalt oss om krigen.

Eit nærmare søk viser at han vart utnevnt av Stoltenberg mars 2011 til Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd.

https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarsdepartementets_dekorasjonsr%C3%A5d

Då gjekk tankane fort til denne:

http://www.dagbladet.no/2011/05/10/nyheter/kong_harald/jens_stoltenberg/krigskorset_med_sverd/16473945/#_ga=1.61131052.1846248119.1458952185

"Kong Harald ønsket selv å gi Krigskorset med sverd til norske spesialsoldater, men statsminister Jens Stoltenberg ville ikke at kongen skulle være til stede."

Nettsøk på Skogrand viser at karen er Ap medlem!

Og Skogrand var statssekretær under Stoltenberg i 2005!

Då er det all grunn til å sjå nærmare på svertinga av Fleischer. Held verkjeleg Ap på med å dekka over sin miserable krigssinnsats 70 år etter krigen var over??

Her er det all grunn til å sjå nærmare på Ap mannen sin omtale av boka!

Når ein har så masse historisk bløff frå Ap si side, så vert ein kritisk til små pikante detaljar som dette:

1. Det startar i overskrifta på Kjetil Skogrand sin bokomtale:

"Historien om det som burde ha skjedd"

Boka til Torkel Hovland heiter "General Carl Gustav Fleischer: Storhet og fall"

Ap historikaren Skogrand har altså behov for å redusera ei omfattande bok om ein spesifikk krigshelt til ei synsebok om kva som kunne/burde/skulle ha skjedd?

2. "Svært forenklet kan det sies at det finnes to konkurrerende bilder av Fleischers virke. Den ene har stor utbredelse og henter sitt fremste historiefaglige ankerfeste i professor Olav Ristes grundige og veldokumenterte arbeid"

Her brukar Skogrand ord om Ap-forklaringa som "historiefaglig, grundig, veldokumentert".

Underforstått: Den offisielle Ap-historien står seg godt

% del 1 av 2

OleG

27.04.2016 kl.16:45

% del 2 av 2

3. Vidare brukar Ap-historikaren slike uttrykk: "Hovland og Fleischers mest engasjerte beundrerskare..." Er det slik at seriøse, grundige kritikarar er redusert til ein slags skare av tenåringsbeundrarar? I så fall, er det ikkje like naturleg å snakk om skaren av Ap-historikarar med partiboka i orden?

4. "Forfatteren synes på sin side å identifisere seg så sterkt med både personene og deres æreskodeks at han er mer opptatt av å fordømme Fleischers motstandere enn å forklare for nåtidens lesere hvorfor aktørene resonnerte som de gjorde."

Her skal det reisast tvil om forfattaren si dømekraft.

Til den nøytrale lesar ville eg stilla spørsmålet:

Ein general som hadde påtalt Ap sin udugelege innstilling til forsvaret, som hadde handla då tyskarane kom 9.april 1940 og ytterlegare demonstrert i feltet kor udugelege Ap var etter Hitler marsjerte opp Karl Johan; å ha ein slik kar som attpå til var ein aristokrat mitt oppe i desse brukne-gevær folka, ser me ikkje lett for oss Nygaardsvold & Co bruka alle midlar for å verta kvitt Fleischer?

Ein skal vera ganske naiv for å tru at det var rasjonelle forhold som låg bak å kvitta seg med den første offiser som førde Hitler til retrett.

Like lite rasjonelt som Arbeiderpartiet si behandling av det norske forsvaret då dei kom til makta i 1935.

Godt forsøk Kjetil Skogrand på å tilsløra historien, du gjekk rett inn i Skaren av Ap-historikarar.

Aage Georg Sivertsen

30.04.2016 kl.14:06

TIl OleG: Til tross for din subjektive stil og fremstilling, må jeg si at det du tar opp er interessant stoff. Det kan være at du har mye rett. Hvis man kan finne flere eksempler på at din tese stemmer, så er man nærmere å bevise at ikke alt har vært som det skulle.

Jeg har lest Hovland og synes det er en særdeles god bok.

OleG

03.11.2016 kl.14:32

Side 1 / 4:

Aage skulle hatt med seg politisk kvarter i går. Han gjekk glipp av 3 saker på bar-agendaen. Her er eit lite referat frå dei harde forhandlingane.

1.Arbeiderpartiet og krigen.

Krigshistorien i den offisielle versjon har festa seg godt. Dette betyr også at viktige deler som ikkje passa inn, aldri fekk plass. Dermed er viktige element ukjent også for Ap sine medlemmer. Her er to interessante moment frå "Arbeiderbevegelsen i motstandskampen"

https://issuu.com/sfah/docs/aarbog_24_pryser_arbeiderbevegelsen

forfatta av den nøytrale historikar Tore Pryser (nederst s.120):

a. Riksrådsforhandlingane enda med at Arbeiderpartiet si stortingsgruppe hausten 1940 gjekk inn for å avsetja Kong Haakon.

b. Sentrale Ap representantar hadde forut for dette gått inn for å avsetja regjeringa som hadde flykta til London. Trygve Bratteli omtalte sine partifeller slik: "Et ynkelig skuespill".

2. Arbeiderpartiet etter krigen.

Punkt to på agendaen var også ein parallell til den offisielle krigshistorien. Skrivd og presentert av partiet sine folk. Og med Einar Gerhardsen i redaksjonskomitèen for det sentrale bokprosjektet Norges krig.

Med slik uetterretteleg historieskriving om krigen kom grunnlaget for tvilen: Har Ap bløffa også i forteljinga om den store gjenreisninga etter krigen?

Så etter krigen hadde alle land hadde sterk prosentvis vekst. Norge var ikkje verre stillt etter 5 års okkupasjon enn at BNP frå før krigen var innhenta allerede året etter krigen var over. Tyskarane hadde bygd masse infrastruktur. Staten fekk Norsk Hydro på sine hender og handelsflåten hadde segla inn enorme inntekter til staten under krigen.

Men Arbeiderpartiet sin planøkonomi ga Norge svakare vekst enn i andre land. Næringslivet var under streng regulering. Noko me i dag vil forbinda med kommunistiske statar; lite kjent for å utløysa initiativ og entreprenørskap. I perioden 1950 og fram til oljeinntektene kom frå 1973 og utover, var norsk vekst 0,78% svakare. Kvart år. Norge utvikla seg nesten 20% svakare enn andre land gjennom perioden. 19,5% for å vera nøyaktig. Men for all del, den årlige veksten i Norge på 4,12% var jo ikkje dårleg og like bra som Sverige.

Matematikken er slik: Ein liten forskjell i utvikling av bruttonasjonalprodukt på 1% årleg, utviklar seg over 10 år til ca. 10%. Eller 10,6% for å vera heilt nøyaktig.

%

OleG

03.11.2016 kl.14:35

s. 2/4

Her skriv Kristin Clemet også om ein annen etablert påstand: Arbeiderpartiet bygde opp landet frå eit lutfattig utgangspunkt:

http://clemet.blogg.no/1294043239_hvorfor_tar_stoltenbe.html

3. «Skattelette fungerar ikkje som politikk for å skapa arbeidsplassar.»

Er venstresida av den oppfatning redusert formuesskatt på 1,1 milliard kroner er einaste faktor for jobbskapning? Det vert hevda at noværande regjering i motsetning til dei RaudGrøne har svikta når det gjeld jobbskaping. Skattelette til ?dei rike? er framført som både unyttig og urettferdig. Dette er like feil som å hevda at landet er bygd uten kapital. Fakta er at

?Arbeiderpartiet har gitt ?dei rike? ein gåvepakke på ca. 50 milliardar kroner i form av redusert bedriftsskatt. For det er vel ikkje folk flest som eig norsk næringsliv?

?Pr. 1.januar var det på tross av nedgangstid og tapte jobbar med påfølgjande arbeidsløyse meir enn 40.000 fleire sysselsette enn på slutten av 2013.

Det ligg meir enn 4.000 milliardar kroner i investeringar bak dei 360.000 arbeidsplassane som vart skapt siste 10 år. Vårt statsbudsjett er på 1.250 milliardar kroner. Korleis skulle forskjellen på Siv Jensen og Ap sin skattepolitikk; redusert formuesskatt på 1,1 milliard kroner, bevisa noko som helst? Eller er det slik at det kun er formuesskatten som påvirkar ?dei rike? sine investeringar, omstilling og sysselsetjing i privat næringsliv?

Sterk konjunkturnedgang har også Arbeiderpartiet erfart (1988 til 1992). I den perioden vart sysselsetjinga redusert med 116 000 personar. Uten at opposisjonen prøvde å plassera ansvaret for konsekvensen av dårlege konjunkturar på Gro og Arbeiderpartiet.

https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_200806/skoglund.pdf

For at Ap skal få plassert sine påstandar i folket, må dei formidlast i media. Og gjentakast. Igjen og igjen. Skatteletten til dei rike er no behandla og repetert så ofte at den er nær ved å festa seg i folket. Ei skattelette som er kommunisert slik at den er å betrakta som ei gåve til dei rike. Nærmast å betrakta som midlar ut av økonomisk sirkulasjon. Ap er samtidig godt kjent med at dei 1.000 rikaste i landet betalar meir i skatt enn 700.000 lågtløna. Dette i form av inntekts- og formuesskatt samla, og det etter den famøse skatteletten til Siv Jensen. To andre påstandar som er under hard markedsføring, er:

a. noværande regjering skapar ikkje arbeidsplassar i privat sektor

b. dei få arbeidsplassane som vert skapt kjem i offentleg sektor.

OleG

03.11.2016 kl.14:38

Side 3 / 4:

Eit illustrerande bidrag er formidla av Dagsnytt Atten programledar Fredrik Solvang.

https://www.nrk.no/norge/her-er-jobb-tallene-som-ryster-erna-1.13124102

Her hevdar Jonas Gahr Støre at «det er bra med lærere og politifolk, men jobbmaskinen i Norge er de små og mellomstore bedriftene og der skapes det overhodet ikke arbeidsplasser i dag. Det må regjeringen ta på sin kappe».

Kanskje det er her Arbeiderpartiet kan dela med oss dei grep og tiltak dei gjorde for etablering av 360.000 nye arbeidsplassar i perioden 2005 til 2013? Nei, det har me aldri fått høyra noko om. Kva skulle det vera i Ap sin politikk som skapar arbeidsplassar? Desse arbeidsplassane er skapt på tross av og ikkje på grunn av Arbeiderpartiet sin næringspolitikk gjennom 8 år.

Eller?

?Skattenivå: 20% høgare skatt for vårt næringsliv enn i konkurrerande land

?Næringslivet må bekosta verdens beste velferdsordningar for arbeidaren inklusiv dobbelt sjukefråvær som svensken (6,3 vs 3%)

?Arbeidsgivaren må betala den norske arbeidaren mykje høgare løn

?Bedriftseigarar må betala ein særnorsk trippelskatt. Dette gjeld også i år med underskot for bedriften han har investert i- men berre om eigar har norsk pass.

Det er sjølvsagt populært stemmemessig å la arbeidsgivar betala full løn under fråvær, men er det næringsvennleg? Arbeidstakaren har meir igjen i lomma ved å vera heime ein dag mens arbeidsgivar må betala full løn i tillegg til vikarutgifter. Arbeiderpartiet har mot lojalitet i valg latt LO streika seg fram til verdens beste ordningar. I sum er norsk næringsliv påført så store kostnadar ved denne «politikken» at avkastning på kapital investert i Norge er halvparten av avkastninga i OECD-området.

Omstilling skjer i dag, på tross av dårlege rammevilkår for næringslivet. Men omstilling tek tid. Omstilling er avhengig av mange faktorar. Som f.eks nasjonen sin prioritering av forskning og utvikling. NRK kunne ha spurt Jonas Gahr Støre om kvifor Ap ikkje tenkte FoU gjennom sine 8 år. NRK kunne ha konfrontert Gahr Støre; Erna Solberg i opposisjon snakka om behovet for omstilling til tida etter olja, mens Jens Stoltenberg nedgraderte langsiktig forskning. Ei satsing eigen minister omtalte som eit "kvileskjær".

No derimot snakkar Arbeiderpartiet om FoU. Dei etterlyser meir aktiv satsing på forskning og utvikling! Fordi dei ser at det er ikkje RaudGrøn satsing på kultur, frukt og grønt som gir grunnlag for arbeidsplassar. No går også Ap inn for den dynamiske skattepolitikk med skattelette til dei rike. Fordi det gir investeringar. Arbeidsplassar. Gjennom redusert bedriftsskatt. Skatteletten frå Ap gir dei rike fordelene. Eigarane av bedriftane. For det er vel Røkke og Rimi-Hagen som eig bedriftane? Og får verdistigninga på aksjane når bedriftane med eit pennestrøk har 5 milliardar meir til disposisjon på konto? Kvart år! Den fordelen til verdi nær 50 milliardar kroner får den rike bevilga etter skatteinitiativ frå Arbeiderpartiet mens fordelen gitt dama i kassa er null. Er det igjen noko i retorikken til Ap som ikkje stemmer? Bløffar Ap kassadama? Er det berre noværande regjering som prioriterar skattelette til dei rike?

NRK kunne ha adressert ansvaret for manglande satsing på forskning frå 2005 til 2013. Deretter kunne NRK ha rekna på tapet av arbeidsplassar som politikken medførte. Som resulterar i forsinka omstilling via krav om utvida permitteringsreglar. Noko som gir fleire midlertidig arbeid, men det er ein kostnad for fellesskapet. I tillegg til tapet forsinka omstilling gir. Som i eksempelet

?Norsk Jernverk som kosta fellesskapet 440 millionar kroner i siste driftskvartalet

?Motstand mot innføring av Pc?en på skrivestovene fordi det ga færre arbeidsplassar

?Motstand mot å redusera produksjonen av avispapir mens Union gjekk med overskot

Dette er kostnadar LO ikkje har eit forhold til, fordi LO aldri er med på å dela rekningen. I det som så fint heiter 3-part ?samarbeidet?, ville LO gjerne ha avispapirproduksjon i Skien som før, men andre skal dekka underskotet. Ja, LO ville gjerne ha eit lovforbod mot å leggja ned ei verksemd før den gjekk med underskot. Kven vil investera under slike rammevilkår for næringslivet? Ingen, heller ikkje LO sine medlemmer. Dette er ikkje politikk for landet; det er berre hemmande kortsiktig politikk som er kostbar for alle inklusiv arbeidstakarane som uansett ikkje kan kjempa mot endringar i teknologi og marked. Då vert motstand mot omstilling ei kostbar utsetjing av endringar som uansett vil koma.

OleG

03.11.2016 kl.14:42

Side 4 / 4:

Slik er dei faktiske forhold i arbeidsmarkedet før og etter regjeringsskiftet i 2013:

Sysselsetjing totalt

?På tross av titusenvis tapte arbeidsplassar i oljenæringa og større arbeidsløyse, har det aldri vore fleire sysselsette i Norge enn ved årsskiftet. Det betyr at i nedgangstider er dei tapte jobbane kompensert og vel så det.

?Ved årsskiftet var sysselsetjinga 2.753.300. Det var 40.400 fleire sysselsette enn ved utgangen av 2013.

?Det vart etablert mange nye selskap også etter fallet i oljeprisen. Antal sletta AS i Foretaksregisteret var 13 484 i 2015, mot 11 897 året før. Tilgangen var 26.706 nye aksjeselskap i 2015, mens det tilsvarande talet for 2014 var 25.885. Antal nye enkeltpersonforetak registrert i Enhetsregisteret gir ikkje uttrykk for antal sysselsette. I 2015 var det 36.960. Av desse var 4.888 nye enkeltpersonforetak registrert i Foretaksregisteret.

https://www.brreg.no/nyhet/flere-nye-aksjeselskap/

Dette er uansett uttrykk for omstilling. Noko som først tvingar seg fram i krise, men bør vera del av samfunnstenkjing også i medgang. Materialisert gjennom budsjett for forskning og utvikling. Noko det vart snakka fint om, men pengane gjekk i praksis til andre og meir populære formål som kultur.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Hvileskjar-gir-ingen-vinner-377298b.html

?Bak arbeidsplassane som kom til i perioden 2005 ? 2013 låg det investeringar på over 4.000 milliardar kroner. Uten investering ingen omstilling og nedtur både for arbeidstakar og kapitalist. Investeringskapitalen på eit heilt oljefond kom ikkje frå staten. Kom den frå ?folk flest?? Nei. Den kom frå dei rike og bedriftane dei rike er eigarar av. Folk flest investerar ikkje. Det gjer dei rike. Kva er problemet med skattelette til dei rike? Kven trur sosialistane det er som investerar? Partikontoret på Youngstorget?

Sysselsetjing i offentleg sektor

I 2005 var vår offentlege sektor ift innbyggjartal nest størst i Europa. Gode konjunkturar (eller var det dei politiske grep me ikkje har fått høyra om?) ga fram til 2013 ca. 250.000 nye sysselsette i privat sektor. Dette ga grunnlag for å bekosta 30.000 ekstra tilsette i velferdsproduksjon.

Grunnlaget for å finansiera dei nye tilsette forsvann med raset i oljeprisen. Men ein kan ikkje sparka dei nye tilsette av den grunn. Og det var ikkje berre 30.000 nye tilsette. Etter 4 år med stabil tilsetjing fram til 2005, kom ein bratt vekst med 100.000 nye tilsette i offentleg sektor i perioden 2005 til 2013.

http://www.torgeirmicaelsen.no/filer//2012/02/Tabell3.png

Desse stillingane skal finansierast også etter nedturen i oljesektoren.

Beslutninga om å føra offentleg sektor opp i verdenstoppen på kostnadssida, ga oss elektrifisering av sokkelen og månelandinga på Mongstad. Men denne symbolpolitikken var i alle fall berre eingongskostnader.

Ap sin Torgeir Michalsen hevda at dei 100.000 nye stillingar og milliardkostnad ga masse velferd i kommunane. I varig substans kom det i sum berre 500 nye eldreheimsplassar. Fordelt over 8 år! Skulle det ikkje skina av eldreomsorga før eit tidlegare valg?

Med bortfallet oljeprisen resulterte i, vert finansieringa å ta pengar ut av oljefondet. Over 12.000 nye sysselsette i offentleg sektor kvart år resulterte i at Jens Stoltenberg førde oss heilt øverst på pallen i offentleg forbruk.

I perioden 2005 til 2013 vart offentleg sektor tilført ein ny stilling for kvar 4. nye innbyggjarar.

Frå 2014 til 2015 skulle det over 10 nye innbyggjarar til for å oppretta ein ny stilling i offentleg sektor. Totalt 4.476 ekstra tilsette i offentleg sektor, for å betjena ein befolkningsvekst på 48.000.

Dette betyr at andelen offentlege tilsette i forhold til folketal er meir enn halvert. Likevel har ein som Gahr Støre påpeikar fått fleire politifolk, lærarar og nokon hundre konsulentar som går inn i nye konstellasjonar for satsing på veg og jernbane.

Når det gjeld påstått sentralisering og veksten i «byråkratiet» er situasjonen denne:

?I perioden 2009 til 2014 var veksten i statsforvaltninga 2355 pr år

?Frå 2014 til 2015 var veksten 64

Det er behov for visse korrigeringar her på grunn av enkelte statseigde aksjeselskap, etc. Likevel, det endrar ikkje det store biletet innen offentleg sektor: Null eller liten vekst i dei tre åra før og etter 2005 til 2013. I den RaudGrøne perioden: Bratt vekst og landet vart påført ein permanent ekstrarekning på 100 milliardar årleg.

OleG

03.11.2016 kl.14:45

Sluttkommentar:

Arbeid til alle?

Alternativ bruk av desse 100 milliardar kroner kunne vera å gi arbeid til alle. Om det var første prioritet for LO og Arbeiderpartiet. No burde vel velferd til alle, helse, forsvar av landet og mange andre valg ha høgare prioritet enn ?Arbeid til alle?. Arbeid til LO sine medlemmer for å vera meir presis. Alternativ bruk av 100 milliardar kunne vera å fordela midlane på 100.000 arbeidsledige samt dei 100.000 som fekk jobb i ein allerede stor nok offentleg sektor. Det skulle verta 500.000 kroner disponibelt pr mann.

Staten ville først få 25% av midlane tilbake i skatt. Deretter ville næringslivet absorbera 20% av desse folka og overta lønsforpliktelsen. Det er berre å la næringslivet sleppa å betala straffegebyret på 16,8% for å ha folk i arbeid. I tillegg ville fellesskapet spara utover desse 20 milliardar kroner ytterlegare 20 milliardar om næringslivet ga deltidsarbeid til arbeidsledige. Vidare; halvparten av gruppa eller 100.000 personar burde næringslivet vera i stand til å gi minimum 40% deltidsstilling om dei slapp arbeidsgivaravgifta. Fellesskapet har spart 50 milliardar kroner, næringslivet aukar produksjonen og mange arbeidsledige får arbeidserfaring.

Ja, om ?Arbeid til alle? var første prioritet då. Det er det ikkje. Makta er første prioritet for Arbeiderpartiet. Og for LO er arbeid til eigne medlemmer langt meir viktig enn arbeid til alle. Solidariteten der i gården er både kortreist og ferskvare. Den rekk ikkje eingong over lunchbordet om kollegaen ikkje er med i same grein av røyrsla.

Skriv en ny kommentar

hits