Molde i krise: Exit Solskjær

Eliteserien fotball 2017: Molde - Sogndal. Moldes manager Ole Gunnar Solskjær etter eliteseriekampen i fotball mellom Molde og Sogndal på Aker Stadion.

Ole Gunnar Solskjær intervjues etter at Molde tapte 2-1 mot Sogndal for omtrent tomme tribuner 16.mai på Røkkeløkka. Nervepresset stiger. Har moldenserne glemt hvilken ressurs de har eller blir det exit Solskjær ? Ambisjonsnivået er skyhøyt i Rosebyen og Solskjær balanser på en line, slik han gjorde i fjor. Forskjellen er at i år har det strammet seg til ganske tidlig i sesongen. 

Ole Gunnar Solskjær kom som en frelser for noen år siden til Rosenes by. Den 9. november 2010 ble Solskjær trener for Molde. Første året sikret han Moldes aller første seriegull. Året etterpå kom gull nummer to og 24. november 2013 ble Molde cupmester, etter å ha slått Rosenborg på Ullevål 4-2. For et eventyr. For en legendestatus Solskjær hadde på det tidspunktet i Molde. Det var magisk. Hva har skjedd siden den gang?

Intet tre vokser inn i himmelen, heller ikke Ole Gunnar

Fra han dro fra fra Clausenengen som 21-åring via Molde, til en av verdens mest populære klubber, Manchester United, måtte livet ha fortonet seg som en lang opptur. Ikke minst etter at han bøttet inn mål for de røde år etter år. For ikke å glemme at det var han som var med å sikre pokalen i Champions League, med sin scoring på overtid i 1999.

Han er sammen med Sir Bobby Charlton og Bryan Robson utnevnt til offisiell ambassadør for Manchester United. Konklusjonen får være at noen særlig større suksess som spiller, er det vanskelig å oppnå. Når han etter flere kneoperasjoner til slutt valgte å gi seg som spiller, begynte han som trener. I 2007 fikk han ansvaret for Uniteds spisser og året etter ble han trener for reservelaget.

Solskjær overtok som trener for Molde Fotballklubb 1.januar 2011. Tre år etterpå så det ut til at ordtaket "intet tre vokser inn i himmelen" fikk seg en ripe i lakken. Nærmere himmelen kan neppe Molde FK noen gang ha følt seg.

Frem og tilbake - like langt

Solskjær var mentalt klar for en trenerjobb ut i Europa. Selv ville han helst bli hovedtrener i sin gamle klubb Manchester United, men der fikk han ingen tilbud. Dog fikk han andre tilbud fra fotballøya. Først sa han nei til en spennende jobb i Aston Villa. Han hadde lyst, men Røkke fikk han til å bli i Molde. Ikke så lenge etterpå takket han ja - til Cardiff.  2.januar 2014 var både han, familien og deler av støtteapparatet han hadde i Molde, klare for neste steg. Skulle han lykkes i Cardiff, kunne han ha fått tilbud fra nesten hvem som helst etterpå. Slik skulle det ikke gå.

Magi varer ikke evig. Det kan gå over på noen sekunder. I Cardiff gikk det galt. Laget tapte og tapte fotballkamper og Solskjær må ha fått sin første store nedtur i livet. Som spiller scoret han mål som en slags Benny gullfot. Som trener i Molde virket det som om han kunne gå på vannet.

Noen verbal kunstner er han egentlig ikke, men hans enkle og ærlige væremåte ga både sympati og respekt. Etter å ha mislyktes som trener i Cardiff var det derfor ikke noe sjokk at han takket ja til et nytt tilbud fra Molde.

21.oktober 2015 var Solskjær tilbake som trener i jazzbyen. Ambisjonene både i klubbens ledelse og hos ham selv var å gjenta suksessen: Parkere Rosenborg og ta det endelige steget ut blant de store. Ut i Europa. Skal man få til noe stort, må man tenke stort. Bare spør Røkke.

I fjor var Solskjær en scoring fra exit

Forventningene var derfor skyhøye da sesongen 2016 ble satt i gang. Et kravstort publikum, sultne sponsorer og et uforutsigbart Tornekratt gjorde seg klare. De ble alle skuffet. For noen dager siden skrev lokalavisen Romsdal Budstikke at i fjor var Solskjær hellig og at det var uaktuelt å gi ham sparken i 2016. Nå mener avisen at han kan miste jobben om resultatene uteblir. Jeg mener Romsdal budstikke tar feil i første del av sin analyse. Solskjær var i ferd med å miste jobben i fjor. Lørdag 6.august 2016 skrev jeg på min blogg:

Det er likevel noe som ikke er normalt. Det er hva som skjer på Røkkeløkka. Når Molde møter Bodø-Glimt kl 15.30 i dag, lørdag 6.august, er dette årets viktigste kamp. 

Molde hadde tatt ett poeng på de siste seks kampene. Publikum hadde sviktet totalt og på den nevnte kampen var det så godt som tomme tribuner. Da stillingen var 3-2 til Molde ett minutt før slutt, skulle Bodø-Glimt hatt et straffespark. Det fikk de ikke og Molde vant 3-2. Så nær var Solskjærs exit i 2016.

Situasjonen mot Sogndal 16.mai var ikke ulik skjebnekampen mot Bodø-Glimt i fjor høst. Publikum sviktet, Solskjær følte presset etter å ha tapt to kamper på rad og i realiteten sagt farvel til seriegull. Og som i fjor: Hvis publikum svikter, har ikke styret noe valg.  Med andre ord er det folket som avgjør hvor lenge Solskjær blir sittende. Forskjellen fra fjoråret er at - krisen denne gangen dukker opp på våren, ikke høsten. Dessuten tapte Molde mot Sogndal

Det finnes én eneste mulighet

Fotballekspert i Eurosport, Bengt Eriksen, fortalte etter Sogndalkampen: "Det ser ut som om spillergleden i Molde er borte. Dette ser ikke bra ut". Kjetil Rekdal nikket samtykkende.

Hvordan skal Solskjær snu skuta enda en gang? Det har noe med motivasjon, energi og troen på egne krefter. Molde FK kan denne gangen håpe på en aladins lampe, som fører til at man vinner omtrent resten av kampene og derved tar gull. Eller de kan håpe på det som er realistisk; nemlig at laget vil bli en middelhavsfarer. Et tredje scenario er at laget fortsetter å tape kamper. Hvis laget taper to av de neste 3-4 kampene, går det over fra å være krise til katastrofe.

Hvis laget ikke snur opp ned på attituden og begynner å vinne kamper, tror jeg Solskjærs tid i Molde er historie. Jeg var selv tilstede og så Molde spille mot Sogndal. Rytmen i spillet var borte, klare målsjanser ble sløst bort, men det alvorligste var den labre innsatsen. 

Det er etter mitt skjønn bare en måte så snu denne trenden på. Det er at hele byen, Tornekrattet og spillerne støtter opp om sjefen, Ole Gunnar Solskjær. Der ligger eneste mulighet.

Selv holder jeg med Kristiansund, KBK. De har tre poeng mindre enn Molde og har en trener som ikke er så ulik Solskjær. Christian Michelsen fikk nettopp fornyet kontrakt med KBK i to år til, selv om laget ligger tredje sist. Forskjellen på de to klubbene er som natt og dag.

Når disse ordene blir skrevet, bør det legges til at jeg alltid har vært tilhenger av Ole Gunnar Solskjær.  Både som spiller og trener, men ikke minst som et flott menneske. Vi får se om moldenserne og spillerne forstår hvilken ressurs de har i sine rekker. Jeg tror det ikke før jeg ser det.

"Landssvik" kommer som dokumentarfilm

.

Neida, det var ikke bare Quisling som måtte stå til rette for seg i landssvikoppgjøret. De som var frekke nok til å kritisere regjeringen Nygaardsvold etter krigen, måtte svare for seg - i rettssalen. Nå planlegges en dokumentarfilm om Milorgsjef for Oslo-avdelingen, Oliver H.Langeland. Han var så dristig å skrive to bøker om hva han mente. Det ble for mye for regjeringen Gerhardsen.

27. juni 2015, Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. 700 feststemte mennesker er samlet for å avduke Oliver H.Langeland for hans krigsinnsats. Langeland var Milorgleder i Oslo fra 1942-1944.

Ingen representanter fra Forsvaret er til stede for å hedre motstandsmannen. De har nektet å være med på markeringen. Og ikke nok med det, de har også avvist å støtte byste-markeringen økonomisk.

I 1948 utga Langeland boken «Dømmer ikke». I boken er han sterkt kritisk til en rekke forhold under krigen og spesielt rettsoppgjøret i etterkant. Boken rokker ved det norske selvbildet om stolte, nasjonale nordmenn som motarbeidet tyskerne og presenterer en fortid som er forsøkt tiet og truet i hjel. Ett kritisk syn på rettsoppgjøret kunne ikke Stortinget tillate. Året etterpå, i 1949, kom Langeland ut med enda en bok; For at I ikke skal dømmes. Begge bøkene ble forbudt.

Denne historien blir nå til en dokumentarfilm. Det er den rutinerte Alexander Kristiansen, produsent for Filmavdelingen A/S i Sandnes, som står bak prosjektet. Jeg bidrar med manuskript. Følg prosjektet fremover på KSU.no

 

Bjørn Rune Gjelsten-Keiserens nye klær


Bjørn Rune Gjelsten jakter nye milliarder. Her på et bilde fra 2016 sammen med Kjell Inge Røkke. 
 

Det står om milliarder. Et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall skal plasseres enten på Raudsand i Romsdalen eller i Brevik. I utgangspunktet var det 12 forskjellige alternativ, men nå har man kommet til finalen. Raudsand mot Brevik. Bergmesteren A/S mot NOAH A/S.

NRK laget 29.februar i 2016 en sak på Bjørn Rune Gjelsten og hans selskap.  Tittelen var "Skittent maktspill om søppeldeponi".

https://www.nrk.no/norge/xl/skittent-maktspill-om-soppeldeponi-i-brevik-1.12797182

Her blir Gjelstens selskap NOAH A/S fremstilt i dårlig lys. Anklagene var at Gjelstens selskap drev et rått maktspill. Den tidligere utviklingssjefen i Telemark og tidligere bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, Thor Kamfjord, sa til NRK: "NOAH forsøkte å bringe meg til taushet, fjerne tilliten til meg eller fjerne meg fra stillingen - de nådde målet sitt, sier Kamfjord.

Ett år etterpå er kampen om et nasjonalt deponi like giftig. Fremgangsmåten som NOAH bruker derimot endret. I NRK Møre og Romsdal ble det onsdag 19.april laget en sak om NOAHs motstander på Raudsand. Her er det en av Bjørn Rune Gjelstens forretningsvenner, nordmøringen Stig O.Jacobsen som blir intervjuet.  Jacobsen bor i Angvika, ikke langt i fra det tiltenkte deponiet. Han sier til NRK at de frykter omdømme for hele regionen.  Han mener også at det er stor fare for lekkasjer i grunnvannet og sier de er redd for eksplosjonsfare. Jacobsen fremstår som initiativtaker til en protestgruppe for at deponiet ikke skal havne på Raudsand. Selv besøker han bedrifter på Nordmøre for å få støttemedlemmer i aksjonsgruppa.

Hvilket spill er dette?

Bjørn Rune Gjelsten og Stig O. Jacobsen har vært venner i mange år. Gjelsten har eierandeler blant annet Angvik Areal A/S som delvis eies av Stig O. Jacobsen. Tilsammen  er Gjelsten og Jacobsen felles medeiere i 14 aksjeselskaper. De har samarbeidet i en rekke prosjekt, blant annet ved utbyggingen hotellet, Rica Seilet som ble ferdigstilt 11.oktober 2002..

Det synes åpenbart at Stig O.Jacobsen blir brukt i en strategisk plan. Planen er at forretningskamerat Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH skal få bygge avfallsdeponi i Brevik. Hadde det ikke vært slik, ville det ikke vært unaturlig at Jacobsen gikk generelt ut mot avfallsdeponi. Om det blir lagt i Raudsand, Brevik eller hvilken som helst plass i Norge, skulle man tro at faren for giftutslipp og eksplosjoner var like store. Risikoen blir ikke mindre om man fjerner det fra sin egen grend. Taktikken med å la en profilert forretningsmann samle sammen krefter for å hjelpe sin kamerat er kanskje smart. Tidligere utviklingssjef i Telemark Thor Kamfjord ble kneblet og fjernet fra stillingen. Denne gangen bruker Gjelsten en annen taktikk. Var det noen som nevnte keiserens nye klær?  Det er Miljøverndepartementet som tar den endelige avgjørelsen. 

Saken vil bli fulgt og oppdatert på ksu.no

Når psykologi avgjør fotballkamper




Jonas Slatlem og Arne Kjetil Dahle er både sponsorer og KBK-supportere. Da Kristiansund presterte å banke Brann 1-0 på hjemmebane på mandag, var publikum og supporterne, Uglan, en avgjørende faktor. Det nye intime stadion, med plass til cirka 4000 tilskuere, ga så mye lyd fra seg at spillerne løp som gale. Hele stadion ga respons på Uglans heiarop og da er det umulig at ikke spillerne gir noe tilbake. Før kampen i går hadde KBK null poeng etter to kamper. Først tapte de en jevn kamp mot Molde. Så ble de delvis overkjørt av Odd. Skulle de fortsette å tape?

Nei, publikum med supporterne i spissen, hadde bestemt seg. Dagen før kamp kom et leserinnlegg av en lidenskapelig Liverpoolsupporter,Roger Hojem. Han kritiserte Uglan for ikke å gi alt i første hjemmekamp mot Molde. I en positiv, men kritisk ånd, fyrte han løs. Litt uberettiget var det, fordi vinden og et forferdelig regnvær dempet heiaropene i Moldekampen. I går hadde derimot hele byen bestemt seg. Alle på tribunen ropte med når Uglan stemte opp: "Det er vi som er fra Kristian - Sund, Det er vi som er fra ..."

Det var magisk. Og når viljen fra tribunen er så sterk, flyttes energien til trenerne og spillerne. Uglan var helt utrolig fortalte KBKs trener Christian Michelsen etter kampen. Man kunne se hvor oppglødd trenerne og spillerne ble av heiaropene. Når vi vet hvor små marginer det er innenfor toppidrett, forstår man hvor mye det betyr å ha med 12.mann på laget. Noe bedre bevis på hvor mye en "ekstra spiller" kan bety, er det vanskelig å finne. Derfor: Skamros til Uglan som satte fyr på stadion da Brann kom på besøk. Med et slikt trykk på tribunen er det nesten umulig å tape fotballkamper.  Nå er det to bortekamper for dugnadsgjengen fra Klippfiskbyen, så er det snart klart for hjemmekamp igjen, i Løvens hule.

Vil du ha kommentarer, bilder, intervjuer: https://www.ksu.no

 

KBK-Brann: Psykologisk analyse


Ny stadion i Kristiansund! Veldig intim med plass til 4000 tilskuere. Brann og Bergen er elsket i klippfiskbyen. Dette blir en fest.

Det er mange fra Kristiansund som har et stort hjerte for Sportsklubben Brann. På mandag kommer rødtrøyene til klippfiskbyen. En rekke kristiansundere har spilt for Byen mellom de syv fjell. Det kan nevnes Anders Giske, Tore Strand, Ole Erik Stavrum, Arild Stavrum, Alf Dahl, Jan Erlend Kruse og Geir Soleim. Og vi kan legge til Pat Schanzenbecker som først spilte for Brann, men som kom motsatt vei og ble en CFKér.

Den kristiansunderen som derimot Bergenserne husker best, er Arve Mokkelbost. Han kom som trener for Djurgården, der laget under hans ledelse spilte 104 kamper og bare tapte fire av dem. I første sesong måtte laget vinne med 8 mål  mot byrival Varegg for å rykke opp.

-       Til pause ledet laget 3-1 på Krohnsminde. Mokkelbost var svært energisk og hadde en enkel taktikk i garderoben før de gikk ut til 2.omgang: Vi spilte ofte 3-2-5 når vi fant det riktig, sier han.

På slutten av kampen stod det 8-1. Da besvimte Mokkelbost. Det endte til slutt 9-1 og det gikk også bra med den særdeles karismatiske treneren. Bergenserne trykket familien Mokkelbost til sitt hjerte og slapp aldri taket. I sine 9 år som enten trener eller klubbdirektør fikk han være med på fire cup-finaler. Han er like høyt elsket i dag som den gang de rykket opp i øverste divisjon og samtidig tok cup-gull.

? Bergenserne e noke for seg?

Brann har rykket opp og ned fra øverste divisjon flere ganger. De har hatt problemer med å etablere en toppidrettskultur.Laget er kjent for å være ?manisk depressiv?. Så snart de har vunnet noen kamper, er byen i fyr og flamme. Da tror alle på gull. Hvis laget taper flere kamper på rad, er det som om all glød er borte.  Som Arild Stavrum fortalte på Fotballbadet i Kristiansund for en uke siden:  - Det var ingen elitekultur i Brann. Spillerne virket fornøyde bare de kunne få være med på laget.Men har du ikke vært på Brann stadion som tilskuer, da har du gått glipp av noe. Her er det en stemning som må oppleves. Når for eksempel Lillestrøm kommer på besøk, starter pipekonserten fra supporterne en time før kamp, ja, en time før kamp. Og kanskje har det sammenheng med at de aldri har vært glad i Ivar Hoff, Lillestrømmingen som en gang trente Brann, fikk sparken -og supporterne la igjen sin brune avføring på Hoffs bil, nærmere bestemt på panseret.

Sist sesong presterte laget å overgå alle spådommer. Under Lars Arne Nilsens ledelse presterte de å kapre sølvmedaljen. Det var nesten for godt til å være sant fordi de hadde nesten det samme laget som såvidt greide å rykke opp i elitedivisjon året i forveien. Patrioismen i Bergen er grenseløs. Her må man være født under de syv fjell for å være ekte bergenser. En trønder har ingen enkel oppgave om han flytter til det som en gang var Norges første hovedstad. For ikke å snakke om en østlending. Det var ikke uten grunn at Bergensbanen først ble ferdig i 1909. Det var 55 år etter den første jernbanen mellom Oslo og Eidsvoll. Bergenserne ville ikke ha noen forbindelse med hovedstaden og selv om Begensbanen ble påbegynt allerede i 1880-årene, nektet de omtrent å fullføre verket. Det var ikke få leserinnlegg som forsøkte å torpedere kontakten mellom landets to største byer.

Historisk sett er Brann kjent for å ha Norges beste tekniker gjennom tidene. Roald Kniksen Jensen var magisk med ballen. Han var den gangs svar på dagens Messi. Laget har selvsagt fostret gode spillere både før og etter det, men Kniksen er blitt et begrep og hvert år deler man ut Kniksen-prisen.

Med seier til KBK:Tre poeng bak Molde

Det som særpreger dagens Brannlag er at de virker mer sultne på suksess enn hva man er vant til fra den kanten. I mandagens kamp mot KBK er det slik at hjemmelaget nesten må ha poeng. Alt annet vil tære på selvtilliten. Når sant skal sies kan det være at KBK har fått tøffe motstandere de første tre kampene. Både Molde og Odd er utpekt som medaljekandidater. Så møter de Brann, som tok sølv i fjor. Man antar likevel at Brann er hakket svakere enn både Molde og Odd. Hvis Brann har litt av det manisk depressive i seg, kan kristiansunderne håpe på at bergenserne allerede er mentalt høyt oppe etter torsdagens utspilling av Strømsgodset. Uansett resultat, dette blir en ny thriller. KBK har noe å hevne fra sist de spilte sammen i 1.divisjon for to år siden. Brann vant 1-0 og sikret dermed opprykk, mens KBK måtte spille enda et år i Obosligaen. Det er to fargeklatter som møtes til dyst.

Det vil forundre meg meget om det ikke blir scoret mål i denne kampen. Ingen av lagene må vinne, men begge bør vinne. Det ene laget for å starte den lange veien mot sikker plass på tabellen, det andre laget bør vinne hvis de har ambisjoner om gull. Ingen skal fortelle meg at ikke bergenserne går for gull. KBK lærte mye av den siste kampen mot Odd. Begge målene kom på juniorfeil. På det første glemte keeperen å ta sats. Som keeper kan man ikke stå stille i feltet når motstanderen er 2 meter høy. På det andre målet glemte man å være først på ballen. Men en siste opplysning som kan være verdt å ta med seg: Hvis KBK slukker Brann, ligger de tre poeng bak Molde. 

Vil du vite mer om kampen KBK-Brann: Se ksu.no


 

KBK fikk en leksjon av Odd


Til høyre ser vi Andreas Hopmark. Han overtok kapteinsbindet da Ulvestad ble skadet. Hopmark spiller stor fotball til tross for at laget taper. I kveld fikk hele laget en forsmak på virkeligheten i elitedivisjon. Man kan ikke stå å se på når det står om livet, I midten sitter Andreas Røsand, en av de største talentene KBK har hatt. Han er utleid til Nest-Sotra frem til 16.august. Til venstre, ego. Bildet er tatt en uke før seriestart.


KBK fikk seg en leksjon de sent vil glemme da de tapte 2-0 mot Odd. Det er Johan Øiestad som sier dette til KSU.NO. Øiestad er mest kjent som komiker, forfatter og tannlege. Han spilte i sin tid på det fantastiske laget som Sunndal hadde på 1980-tallet. Øiestad var regnet for å være Norges største fotballtalent og fikk flere landskamper som junior. Dessuten har han skrevet bok om Norges 25 beste spillere gjennom tidene.

Johan Øiestad sier:

  • Odd hadde en klar taktikk på å omringe Kamer Qaka hver gang han fikk ballen. De har tydeligvis merket seg at han liker å holde på ballen, selv når han er rundt egen 16-meter. Han bør heller gjøre sine driblinger lenger frem på banen. Det blir fort livsfarlig når han mister ballen på egen halvdel.

  • Det første målet så ut som frispark, men keeper bør i alle fall forsøke å bokse ballen unna når det er for tett.

  • I andre omgang viste KBK at de ikke blir noen kasteball. Nå har de hatt to av de tøffeste motstanderne i elitedivisjon og allerede på mandag kan den første seieren komme, så her er det viktig å holde moralen opp.

  • Det andre målet var svakt forsvarspill av KBK. Var det unggutten Sørli som slapp sin mann, mon tro?

KBK var maksimalt uheldige da kaptein Dan Erik Ulvestad ble skadet etter 2 minutter. I andre omgang måtte også Qaka kaste inn håndkleet. Strengt tatt er de tre beste spillerne skadet før man har spilt kamp nummer tre. Espen Lund Næss kan bare holde seg i form. Det fortalte jeg ham allerede for en måned siden. Men nå må man spille med det man har og det spillematerialet er fortsatt veldig bra. Det positive fra denne kampen må være at man ikke blir fullstendig rundspilt av det som sannsynligvis er Norges nest beste lag. Vil du være orientert om KBK, se KSU.NO. Øverst i menyen trykker du på "KBK og lokal fotball". Ingen plussartikler.

 

Gunnar Stavrum: Seier tross tap



Sjefredaktør i Nettavisen bodde de to første årene av sitt liv i Kristiansund. Han sa allerede før kampen mellom KBK og Molde at Kristiansund har allerede vunnet sin kamp, nemlig å rykke opp i elitedivisjon. Etter at Molde hadde vunnet 1-0 var Stavrum opptatt av at det fortsatt er noen kamper igjen og spille før serien er over.

Stavrum var selv tilstede med stiv kuling i et pøsende regnvær. Molde vant en fortjent seier.

Hvordan opplevde du kampen  Gunnar Stavrum: Det var en jevn kamp hvor jeg mener KBK var best etter at Molde hadde scoret. Da hadde de også flere sjanser som burde gitt scoring. Stemningen på tribunen var utrolig bra og jeg er overbevist om at KBK vil komme sterkt tilbake. Det er fortsatt 29 kamper igjen.

Hvordan opplevde du å besøke byen denne gangen?

Det har vært en stor opplevelse. Tidligere har det vært litt dødt og trist her. Denne gangen var det fotballbad med mitt søskenbarn Arild Stavrum og jeg kom fremfor alt til en levende by. Mine to døgn her har, bortsett fra resultatet av kampen, vært enestående.

Det var stappfullt på alle byens restauranter dagen før den store kampen. Hvert sete var også utsolgt til KBKs debutkamp mot erkerival Molde. Trener Ole Gunnar Solskjær hadde nesten en umulig oppgave, siden han er fiendens hovedtrener. Han gjorde som lovet og ødela festen for KBK. Etter at Liridon Kalludra kom inn på banen i det 61.minutt,  festet KBK grepet og hadde det ene farlige angrepet etter det andre. Sondre Sørli var ikke langt unna å bli kveldens helt, men skuddet på slutten av kampen gikk like utenfor.

Den store oppturen, tross tap denne gangen var Andreas Hopmark, Sondre Sørli og Kamer Qaka. Sistnevnte var involvert i scoringen til Molde, dessverre. Utover det var han tidvis brilliant. Hopmark og Sørli imponerte også Ole Gunnar Solskjær. Han fortalte etter kampslutt: 

Hopmark spilte en kjempekamp. Folk sier han løper sakte, men det er feil. Han spilte glimrende. Dessuten var Sondre Sørlig artig. Jeg har såvidt trent ham da han var 11-12 år og husker ham godt. Han har en stor fremtid som fotballspiller.

Nå er det bare fire dager til neste kamp for KBK. Odd venter på bortebane. Odd på bortebane må bli en vrien oppgave. Skulle KBK ta poeng her, vil det være en overraskelse. Det er derimot ikke umulig. KBK får riktignok oppleve virkeligheten i elitedivisjon ganske raskt. I fjor vant de jevne kamper og scoret mange mål på slutten av kampene. I år er man helt avhengig av enda høyere lagmoral om det skal holde helt inn.

 

 

Arild Stavrum setter fyr på Molde


Arild Stavrum, mangeårig profesjonell fotballspiller, åpner sin bok "31 år på gress" på denne måten: Welcome to the asshole of the world. I mange år trodde jeg det var Marlon Brando som sa dette i Apocalypse Now. Det var det ikke. Men uansett hvem som sa det, vedkommende kan aldri ha satt sin fot i Rosenes by. Og har heller ikke vært bundet til en treårskontrakt med Molde Fotballklubb.

 Det er for jævlig å bo i Molde i femtien uker i året. Så kommer jazzfestivalen, da blir det enda verre

Slik beskriver forfatter Arild Stavrum Rosenes by mellom to permer. Boka forteller om hverdagen i en liten by med stort selvbilde. Det er en roman og strikken strekkes langt. Som f.eks. når han nevner eiendomsmeglernes tre krav til en god investering. Beliggenhet, beliggenhet og belliggenhet. Stavrum hadde fått en leilighet i sentrum, den lå ved sjøen, men den lå fortsatt i Molde.

Stavrum spilte flere sesonger i Molde og var også trener for klubben. Så bestemte han seg for å skrive bok om Romsdalsbyen. Det er få som kjenner byen bedre som innflytter. Lørdag 1.april er det tjuvstart i eliteserien. KBK møter Molde og for den som er i tvil: Dette er den største sportsbegivenhet som har skjedd noen gang på Nordmøre. Vi får måle det i engasjement og nerve. De siste årene har det vært krig mellom de to nabobyene, særlig på grunn av sykehussaken. Her er det bestemt at man skal ha et felles sykehus, men at det skal ligge i Molde. Fogderistriden har aldri vært større. Kristiansund Ballklubb har fått ny stadion. De 4105 setene er utsolgt for lenge siden.

Årets vorspiel  er derfor med Arild Stavrum i kveld klokka 20.15. Vi skal prate om oppveksten, proffkarrieren, trenerkarrieren og livet som familiefar. Stavrum har skrevet i alt seks bøker og det er mye å ta av. Vi skal også snakke om forskjellen på de to nabobyene. Kanskje er det ikke tilfeldig at Molde har hatt et lag i elitedivisjon i årevis, mens Kristiansund debuterer, i alle fall i moderne tid. Er det forskjell i lynne og kultur? Historiker Odd Williamsen fra Kristiansund, fortalte nylig at det er bedre stemning i en begravelse i Kristiansund, enn det er i et bryllup i Molde. Men hva er det Romsdalingene har gjort for å lykkes på så mange felt?

På Fotballbadet kommer også legendariske Ole Dukk Opp, Arilds pappa. Dessuten kommer Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum. Han er født i Kristiansund og er søskenbarn med Arild. Åge Hareide alias Johan Øiestad er også på plass.

Intervjuet med Stavrum vil ha fokus på lørdagens storkamp, men vi kommer selvsagt innom de seks bøkene han har skrevet. Blant annet barnebøkene om Maradonas Magi. Sendingen blir streamet og går "live" både hos Nettavisen, Tk.no, Rbnet.no og KSU.NO klokka 20.15. Og har du lyst å finne mer informasjon om selve fotballkampen, klikk deg inn på ksu.no.
 

Solskjær i dødens posisjon


Det er ikke årets siste kamp. Det er ikke cup-finale. Ingen av lagene rykker ned om de taper. Det er likevel den mest dramatiske og spennende kampen som har vært spilt i Kristiansund. Ikke siden krigens dager har det stått så mye på spill. Når dommeren blåser i fløyta lørdag 1.april klokka 18.00 er det ingen aprilspøk. Det er tvert imot dødsens alvor. Det er noen uker siden jeg snakket med Ole Gunnar Solskjær, men situasjonen er åpenbar av det urolige slaget.

Det er en sinnssyk stemniing i Kristiansund om dagen. Byen har vært sulteforet på toppfotball i tiårsvis. Årets første eliteseriekamp spilles på Kristiansunds nye stadion. Vi må få kalle det nytt fordi her er det kostet på nye tribuner - og bare flomlysanlegget hadde en prislapp på 10 millioner kroner. Entreprenører jobber febrilsk med å gjøre klar tribuner og banen før avspark. Krigen som skal utøves på den intime banen, er som alle forstår langt mer enn en vanlig fotballkamp. Det er et hatoppgjør mellom to byer. Bakgrunnen for hatet ligger ikke årevis tilbake i tid. Nei, det er kampen om det nye sykehuset som har satt sinnene i kok. To lokale sykehus skal bli til ett fellessykehus. Det er bare en hake ved den beslutningen: Det skal ligge i Molde. Kampen om sykehuset har derfor eskalert til nesten uforståelige høyder. Det sies at om det nye sykehuset blir bygget i Molde, så vil kristiansundere heller dø, enn å reise over fjellet til behandling. Så ille blir det kanskje ikke, men en historie fra lokalavisen bekrefter at ikke alt er som det skal. En innbygger fortalte i fjor at han skulle kjøre sin mor til sykehuset i Molde pga en spesiell operasjon som man ikke kunne utføre på Kristiansund sykehus: Jeg kjørte henne til Batnfjorden. Jeg fortalte henne at derfra måtte hun ta bussen. Jeg vil aldri innom Molde Kommune.

Det siste som har skjedd er at Kristiansund Kommune nekter å gi seg. Etter at de i fjor tapte rettssaken om å omgjøre sykehusvedtaket, har de anket saken til lagmannsretten. Om noen måneder vet man det endelige resultatet.

Men denne kampen er ikke bare spesiell på bakgrunn striden om et sykehus. Trener for Molde, er som man vet, kristiansunderen Ole Gunnar Solskjær. Byens desidert største fotballspiller gjennom tidene, byens ikon er trener for laget som - skal vi si - hele hans hjemby ikke liker. Solskjær innrømmer å være i dødens posisjon:

"På den ene siden vet jeg hvor viktig det er for KBK å få en god åpning på sesongen. På den andre siden må jeg selvsagt tenke på mitt eget lag og sørge for at vi vinner", sier den sympatiske Solskjær.

Sammenligner man fjorårets Molde med dagens, så ønsker Solskjær å påpeke én vesentlig ting:  "Mark Dempsey(trener) er kanskje den viktigste brikken vi har fått."

Dempsey var en del av den ekstreme suksessen Molde og Solskjær opplevde da han ble trener for klubben første gang. Kristiansundere bør ikke glemme én ting. Uten KBKs samarbeid med Molde Fotballklubb, ville laget aldri vært i elitedivisjon. De siste årene har det vært et nært samarbeid mellom de to klubbene og særlig har Solskjær vært positiv. En rekke spillere har vært på utlån og det er ingen tvil om at disse har hevet KBK fra det middelmådige til noe som ligner toppfotball. I fjor ble f.eks Senegaleseren Amidou Diop utleid fra Molde. Diop stortrivdes og spilte magisk fotball. Han var med å legge grunnlaget for opprykket til elitedivisjon. På høsten ble han tilbakekalt til Molde. Den siste tiden har han vært skadet. Nå må det legges til: Hva hadde Molde vært uten tilførsel av Solskjær, to bla Stavrum, Trond Andersen, Jan Erlend Kruse, Øyvind Leonardsen ...osv. I minst én landskamp spilte Leo, Andersen og Solskjær samtidig på A-landslaget, bare for å ha nevnt det.

Kampen er ikke bare viktig for KBK. Solskjær trenger ikke å ha god hukommelse for å huske hva som skjedde i 2016. I en periode tok Molde ett poeng av 18 mulige. Media og supporterne hadde begynt å tvile for alvor. Da laget spilte 2-2 mot Start og ikke lenge ettterpå såvidt vant 3-2 mot Bodø-Glimt, var det nesten for tomme tribuner. Jeg skriver såvidt 3-2 fordi i siste spilleminutt ble Bodø-Glimt snytt for et ganske opplagt straffespark. Jeg er redd for at Solskjær har måttet forlate Røkkeløkka for godt om ikke fru Fortuna var med dem i den viktige seieren over Bodø-Glimt. Det betyr minst en ting, Rosenes by, supporterne, tilskuerne har skyhøye ambisjoner. De vil slå Rosenborg, de skal ut i Europa igjen. Alt annet enn topp tre, er krise. Det betyr at laget ikke tåler å tape mot en av divisjonens dumpekandidater, KBK. Og får Molde en dårlig start, vil det neppe gå lang tid før hylekoret er i gang. Solskjær trenger ikke spørre hva som skjedde med Arild Stavrum den gangen han var trener i Rosebyen. Solskjær kan bare skru tiden tilbake i 6-7 måneder.

KBK og Molde spilte en privatkamp i fjor sommer. En jevn kamp endte 1-1 hvor banens beste var KBKs yndling, Kamer Qaka. Også kåret til 1.divisjons beste spiller i 2016. Vi får se om han og resten av lagkameratene vil tåle presset på hjemmebane i århundrets fotballkamp for Kristiansund sin del.


Trener for KBK Christian Michelsen blir intervjuet av Yngve Kruse på Christian Bar. Det er en spent trener for KBK som kan fortelle at laget er i rute og har gjort fremskritt i løpet av vinteren. Han vet at det er en trener på andre siden av fjellet som har dobbelt så stort press på seg denne helga. Til venstre for den dyktige konferansier Kruse ser vi keepertrener Trond Hjelle.

Alt taler for en jevn kamp. 0-0, 1-0 eller 0-1 ligger på lur, men siste dagers treninger hos KBK gir signal om at det er noe uforløst hos Michelsens menn. Vi så hvordan Coly hamret inn sitt mål mot Sandefjord i siste kamp i 2016. Og vi glemmer ikke hvordan Bamba scoret det avgjørende målet og sikret seriemesterskapet, fire minutter på overtid. I løpet av vinteren har ikke sulten blitt mindre. Psykologien avgjør derimot det første oppgjøret. Hvem holder hodet kaldt? Mitt tips er 3-0. 

Ps: Få med deg Fotballbad med Arild Stavrum fredag 31.mars kl.20.15, live på Nettavisen, Ksu.no, Tk.no og Rbnett.no.

IQ-testing av babyer

.

IQ-testing av et barn på 4 år er hovedårsaken til at Ringerike Tingrett bestemte at foreldrene mister retten til barnet og aldri får se det mer. En anonym bekymringsmelding førte til at det hele endte i rettssak. Først vant foreldrene retten til å beholde barnet i fylkesnemnda, men i tingretten tapte de. Dette melder TV2 på nyhetssendingen i kveld.

Barnet ble IQ-testet allerede flere ganger før det var ett år gammelt. Du leste riktig. Før det var ett år! De IQ-testet barnet første gangen når det var 6 uker. Vi vet fra før av at IQ-tester er sentral i barnevernets arbeid, og ikke minst i psykologers bruk av IQ-tester. Tidligere har det vært foreldres lave IQ som har vært avgjørende for om man får beholde omsorgen for et barn. Nå utvides denne testingen også til å gjelde barnet. Selvsagt er det som vanlig ting vi ikke vet, men bruken av IQ-tester i forbindelse med omsorg av barn, har jeg skrevet om flere ganger.

Testen«Ages and Stages Questionnaire», ble brukt da gutten var seks, ni og ti måneder gammel. Disse viste en helt normal utvikling Denne testen er normert for norske barn. Men før rettsaken om omsorgen startet, da gutten fortsatt var ti måneder, brukte en psykolog en annen type test:  «Bayley III». IQ-scoren ble satt til 55. Diagnosen var: "uspesifisert forstyrrelse av psykologisk utvikling" og dette ble hovedargumentet da retten besluttet tvangsadopsjon, ifølge TV2.

I dette tilfellet går til og med psykologer ut og mener at det å IQ-teste babyer, hvilket altså gjøres, neppe er smart. De samme psykologene mener derimot at IQ-testing av foreldrene er veldig viktig i omsorgssaker. I reportasjen er det lederpsykolog Jens Egeland som strekker seg til å si at det er betenkelig å gjennomføre IQ-tester på babyer. Når skal noen i psykologiforeningen gå imot sine egne kolleger og si at dette er den rene galskap? Det finnes en rekke eksempler på at foreldre har mistet omsorgsretten pga at mor eller far har for liten IQ. Denne gangen var et barn som hadde for liten IQ. Psykolog Ester Solberg var heldigvis klokkeklar. Hun mente at IQ-tester av babyer på 6 uker ikke gir noen mening. Man må ikke være utdannet psykolog for å konkludere slik. Får noen stoppet galskapen?

hits