Europas beste matopplevelse


Arild Dybvik er kokk og har vært det så lenge han kan huske. Livet er å lage mat. Jeg har spist mye restaurantmat i mitt liv og besøkt det beste av gode kjøkken i Europa. Etter en kveld hos Arild Dybvik, eller Jullum 6, som han kaller sitt originale spisested i Kristiansund, er jeg ikke i tvil. Bedre matopplevelse har jeg ikke opplevd.  Her tilbereder han indrefilet av svin med ravioli fylt med løk og fikenmarmelade, rødbetpurre, tyttebær og brønnkarse, samt hyppenkjeks med baconcrisp. En ivrig kokk sier: "Å lage en rødbetpurré er ganske krevende. Den smaker i utgangspunktet jord. Jeg koker den først tre timer i vann. Så kokes den i appelsinsaft og sukker, før den kjøres i kjøkkenmaskinen til en fin purre. Siden det er så mye fargestoffer i rødbeteren kjører jeg alltid litt gelatin inn i purren. Da rører jeg gelatinen inn i litt varm sukkerlake, før den siles inn i purren."

Skinnstekt torsk. Mandelpotetkrem med sauterte grønnsaker og krabbe. Eplebeurre-blanche med dill, romanesco og fritert pastinakk. 

Ostekrem med pasjonsfrukt. Melkesjokoladeis på sitronkrem med sjokoladecrumble, pasjonsfrukt fluid gel og lett kandiserte klementiner. Her er ikke noe overlatt til tilfeldighetene.

Gjestelisten var ikke tilfeldig denne kvelden. Det var dagen før man skulle feire at byen hadde fått et fotball-lag, KBK,  i elitedivisjon. Patrioter og klubbledelse var på plass. En lystig gjeng fikk en matopplevelse de sent vil glemme.

Arild Dybvik på kjøkkenet. Ikke hvilket som helst kjøkken. Konseptet er at han holder matkurs eller tar opp bestillinger fra gjester som vil ha noe utenom det vanlige. I oljebyen Kristiansund har kokken booket til langt ut i januar. Julebordssesongen var utsolgt i mai. Næringslivet bruker gjerne en slik kveld til team-building. Dybvik bor i huset og inviterer gjestene i sitt eget hjem. Han vet ikke om andre som har gjort det samme i Norge.

 

 

Magnus større enn Fischer og Kasparov

 

Magnus Carlsen er i ferd med å bli den største av de store. Han ble nummer én på verdensrankingen som nittenåring. I 2013 ble han verdensmester i Chennai, så forsvarte han tittelen året etterpå mot samme motstander i Sotsji - og i natt banket han en uslitelig russisk seig forsvarskjempe. 

Det første av fire hurtigsjakkparti endte remis. Karjakin fikk ikke noe ut av de hvite brikkene. I det andre partiet hadde Magnus Carlsen seieren inne på slutten, men han greide ikke å finne computertrekkene som ga seier. Russeren beviste nok en gang at han kunne overleve i en særdeles vanskelig stilling. Det er utrolig hvor godt han har spilt når han har vært under press. Selv med bare sekunder igjen på klokka greide han å finne de riktige forsvarstrekkene. Mange sjakkspillere er også interessert i fotball og de tenkte nok: Hvis Magnus presser for mye, kommer det en kontring i mot og vips taper man. Det var nettopp det som skjedde i det 5.langsjakkpartiet. Skulle det skje enda en gang? I det tredje hurtigsjakkpartiet fortalte computeren at Magnus hele tiden hadde en liten fordel med sorte brikker, men nok en gang greide Karjakin å forsvare seg. Og nok en gang kom han i tidsnød. Men, men, men - så ofret Magnus en bonde og endelig gjorde Karjakin en grov feil og da var den sultne krokodillen nådeløs. Før det siste partiet og før Magnus hadde blitt 26 år og én dag hadde han mer eller mindre sikret en ny VM-tittel. Magnus har alltid vært overtroisk. Han hadde en god følelse av at alt skulle avgjøres på bursdagen sin. I det fjerde og avgjørende partiet var pappa Henrik opptatt av at sønnen ikke skulle spille for passivt. I 2013, da han spilte mot Vishy Anand, fleipet Henrik Carlsen med at Magnus ikke skulle ta imot et remistilbud i siste parti. Det ble neppe fleipet om det samme nå: Hvis Karjakin, som på slutten av det fjerde partiet stod dårlig, skulle tilby remis, ville Carlsen ta imot? Det kom ikke noe remistilbud. Når Karjakin måtte prøve å vinne, tapte han. 

Før VM i New York,var det strengt tatt bare Bobby Fischer og Garri Kasparov som kunne sammenligne seg med verdens beste sjakkspiller. For hvert VM som Magnus vinner fremover, vil han distansere seg både fra Fischer og Kasparov. Man skal ikke glemme at Fischer omtrent vant mot en hel nasjon alene. Sovjetunionen. Og Sovjetunionen hadde verdens beste sjakkspillere. Slik sett var det Fischer mot resten av verden. Fischer ble likevel verdensmester i 1972. Etter 2.verdenskrig har Sovjet dominert på sjakkbrettet - og nesten helt frem til våre dager. Man kan ikke la være å nevne at Garri Kasparov var helt suveren i sin tid. Han forsvarte VM-tittelen fem ganger og var verdensmester i hele 15 år. Det som gjør Magnus Carlsen helt unik, er som Jon Ludvig Hammer sier: "En spiller som elsker å trene sjakk, har en fordel". Måten Magnus har lært seg sjakk på - og måten han har blitt bedre, har vært veldig forskjellig fra russernes knallharde disiplinerte metoder.

Superspennende blant den norske heiagjengen i New York. Her ser vi leder for Oslo Sjakkselskap, Ole Christian Moen, noget forskrekket under det andre hurtigsjakkpartiet hvor Magnus var centimetre fra å vinne. Til høyre for ham har vi tidligere president, Jøran Aulin-Jansson. Hver gang han er tilstede på et VM, vinner Magnus. Foto: Per Ødegaard

Brede Kvisvik er Magnus Carlsens lege. Han var også urolig midtveis i matchen, men etter at Magnus tapte det 8.partiet var han   ganske trygg på at Magnus ville slå tilbake. "Magnus har hatt ti ganger så stort press som Karjakin," fortalte Kvisvik til NRK. Han følte seg nesten helt trygg i dag. Helt trygg blir man jo aldri som lege.

Selv om Magnus i forkant av VM var stor favoritt, fikk man nok en gang bekreftet at VM er VM. Slik det var i 2012 i Moskva. Da var jeg også ringside og fulgte VM-matchen mellom verdensmester Vishy Anand og utfordrer Boris Gelfand. Vishy var kjent som en langt bedre sjakkspiller, men det ble superjevnt og Gelfand var også nær ved å vinne. Men det gikk til hurtigsjakk og her vant Anand 2,5-1,5. Like før VM i New York, spilte Magnus et slags uoffisielt VM i lynsjakk på internett. Her møtte han blant annet verdens nest beste lynsjakkspiller, Hikaru Nakamura. Magnus rundspilte Nakamura og gikk til VM i New York med en overdose selvtillit. Noen særlig bedre bekreftelse på at lynsjakkformen var på plass, var det vanskelig å oppdrive. Erfaringen med å ha lekt seg med Nakamura må ha sittet i bakhodet når Magnus valgte å tvinge frem en tidlig remis i det siste langpartiet. Dermed gikk det hele til dagens tie-break.

I det fjerde langpartiet var Magnus i ferd med å vinne mot Sergej Karjakin. Han var veldig nær. Hadde han vunnet det fjerde partiet, kunne VM allerede vært avgjort. Men Karjakin er kjent som verdens beste forsvarspiller i sjakk og holdt såvidt hodet over vannet. I det femte partiet glemte regelrett Magnus å notere ett trekk. Det stresset ham til å gjøre en dårlig vurdering, og plutselig stod mesteren med en fot i kvikksand. Frem til dette tidspunkt var det Magnus som styrte partiene.

Da Karjakin var nær ved å vinne det femte partiet, ga det et klart signal. Russerens strategi var ikke til å ta feil av. Han hadde frem til nå spilt forsiktig, bunnsolid og veldig passiv sjakk. Som en slange hadde han ligget og ventet på at motstanderen skulle slappe av ett sekund eller to. Det var nettopp det som skjedde i det femte partiet! Det fikk meg til å tenke på youtube: en fem timers kamp mellom en pythonslange og en 6 meter lang krokodille. Slangen hadde tatt kvelertak og til slutt var det ikke mer pust igjen hos krokodillen. Pythonslangen spiste byttet like etterpå og hadde nok mat for en måned fremover. Slik gikk det ikke i New York. Da Magnus fikk spørsmål om hvilket dyr han ville være i Chennai i 2013, svarte han krokodille. Den ser ut som om den ligger og sover før den glefser til. Det holdt mot Tigeren fra Madras og det holdt mot slangen fra Krim. 

I pressekonferansen etter det femte langpartiet fortalte Magnus at han var glad for at han berget remisen. Hvilken dramatisk psykologisk vending av matchen. Plutselig fikk det russiske teamet kraftig påfyll av selvtillit. Etter partiet var det ingen tvil om at nå - nå begynte Team Karjakin å tro på at de kunne vinne. Respekten for Magnus Carlsen før matchen startet, var enorm. Det var den også frem til det femte partiet. Men så viste det seg at verdenseneren også kunne trå feil. Og trår man feil på dette nivået, er det nesten umulig å berge seg. Det gjorde Magnus med et nødskrik. 

Team Carlsen var lettere sjokkert over det som hadde skjedd i det femte partiet. I månedsvis hadde de forberedt seg på å spille mot en russer som de faktisk ikke tok helt alvorlig. Magnus har vært verdens ledende sjakkspiller i årevis, mens Karjakin har rundt 55 ratingpoeng mindre enn ham. Mot slik motstand sliter Magnus med å sprite opp sitt energinivå. Mitt inntrykk er at både han og Team Carlsen var helt sikre på at han ville vinne. Det var andre spillere man fryktet langt mer enn russeren, som for eksempel Vladimir Kramnik, Levon Aronian - for ikke å snakke om Fabiano Caruana. De greide ikke kvalifisere seg.

Etter det femte partiet spilte ikke Magnus slik man håpet. Det femte partiet ble ingen vekker. Han ble usikker og når han tapte det 8.partiet, kom det som et sjokk både på ham selv og Team Carlsen. Han mistet litt av selvkontrollen, løp forbi journalistene, satte seg til pressekonferansen, men stakk etter halvannet minutt. 

Det som skjedde etter det partiet, på natten, det ble avgjørende for de neste fire partiene. Og for resten av matchen. Magnus fortalte sin manager Espen Agdestein: "Nå skal jeg slå ham en gang, og så skal jeg vinne over ham i tie-break." Magnus var nemlig i storform - tro det eller ei - denne natten. Han slo seg løs og tøyset om det meste. Først var det middag, så ble det kortspill på rommet, samt noen lynsjakkpartier mot sekundant Peter Heine Nielsen. Det var ikke bare Isklar i glassene denne kvelden. Det var denne natten som snudde VM!

Når de to neste langpartiene skulle spilles, hadde Magnus strategien klar: To remis uten å bruke krefter. Særlig det siste partiet, hvor han hadde hvite brikker, endte i en tidlig remis. Kynisk og risikabelt av Magnus. Men han hadde allerede bestemt seg etter  partiet i 8.runde, og den strategien holdt han fast ved. "En tabbe hvis han taper i tie-break, sa verdens nest beste sjakkspiller", Fabiano Caruana. Det var ingen tabbe. Det var et kvalifisert sjakktrekk å tvinge frem en kort remis, for så å være uthvilt til finaledagen.

Den sympatiske russeren, som egentlig er fra Ukraina, måtte til slutt strekke frem labben. I hurtigsjakkpartiene ble forskjellen i spillestyrke enda mer tydelig. Ikke bare førte Magnus de fire partiene, han brukte også langt mindre tid enn sin motstander. Du verden så godt og kontrollert Magnus spilte i kveld. For de som lurer på hva en vinnerskalle er: Finn ut hva Magnus Carlsen holder på med. Han har flere ganger fått spørsmål om å få hjelp av en idrettspsykolog. Da har han satt fingeren på tinningen og svart: "Jeg vil ikke at noen skal rote med noe her inne".

Magnus sin "barnslige" og litt umodne måte å være på, ved at han forsvinner fra pressekonferansen og ikke takler helt å tape, gjør han spesiell.  Magnus Carlsen er ikke som andre nordmenn. Han er verdensmester i sjakk.

*Jeg var tilstede en liten uke i New York og fikk være med på både Magnus` tap i runde 8 og seieren i runde 10. Når dette ble skrevet satt jeg i Kristiansund Sjakklubb, fulgte sendingene på tv, men takker for kontakten med blant annet Per Ødegaard i New York.

 

 

 

 


 

Nervene avgjør VM-matchen


Hviledager må utnyttes. Før det 10.partiet, hvor Magnus forvandlet sjakk til kunst, hadde jeg med meg sikkerhetssjef Bjørn Gunnar Nesse på en morgentur. Lenge før resten av Team Carlsen hadde våknet tok vi fergen over til Staten Island. Måsene var tamme som duer og spiste potetgull fra hånden min. Hvordan forbereder Magnus seg for de to sist partiene i New York?

Etter det tiende partiet, hvor Magnus tynte sin motstander til døde, var han gladere enn kanskje noen gang. VG´s glimrende reporter Ole Kristian Strøm har fulgt Carlsen ringside i årevis og kan ikke huske å ha sett ham så glad. Ikke en gang da han ble verdensmester i Chennai i 2013. Med andre ord var det en kolossal lettelse at han endelig greide å vinne ett parti mot Sergej Karjakin. Dagen etterpå, i går, var det fridag. Vanligvis står det sport på agendaen på alle fridager, men denne dagen ble et unntak. Magnus valgte å gå seg en lang tur og lot basketball, fotball og bordtennis få en time-out. Det tar på å spille 6-7 timer sjakk. Dessuten står det mye på spill. Penger. Berømmelse. Ære. Makt. I all viraken har Magnus en egen liten ambisjon. Han har lyst å slå Garry Kasparovs rekord. Kasparov forsvarte VM-tittelen 5 ganger. I så fall må Magnus forsvare VM-tittelen fire ganger til - etter å ha slått Sergej Karjakin. For å gå forbi Kasparov.

Denne matchen har vist at det er den som holder nervene i sjakk som vinner. For her har feiltrekkene florert. Gang på gang har spillerne gjort relativt svake trekk. Særlig siste del av matchen har vist at spillerne ikke er noen overmennesker. Magnus har faktisk kollapset et par ganger før i karrieren. Da han spilte kandidatturneringen i London i 2013, fikk han ikke sove foran et viktig parti, og på slutten av turneringen mistet han all kontroll. Til tross for dette presterte han å vinne hele turneringen fordi hans sterkeste motstander, Vladimir Kramnik, trodde at han måtte vinne det siste partiet. Og dermed tapte han mot en av de største sjakkgeniene, nervebunten Vassily Ivanchuk. Det var slik Magnus kvalifiserte seg for å spille om VM-tittelen i Chennai høsten 2013.

I fjor opplevde Magnus nok en gang å miste all selvtillit. Etter å ha blitt verdensmester i hurtigsjakk, gjorde han seg klar for VM i lynsjakk. Normalt sett er Magnus Carlsen helt suveren i lynsjakk, uansett motstander. Selv de som er nest best i verden taper så det synger mot ham. Men rett etter at han hadde blitt verdensmester i hurtigsjakk, opplevde han at ingenting stemte. Han ledet riktignok etter første dag, men så tapte han en rekke parti i siste del. Han kollapset. Ingenting fungerte. Årsaken var at han ergret seg så mye over det siste partiet på den første dagen av VM i lynsjakk. Da tapte han. Mot hvem? Jo, mot Sergej Karjakin. Det førte til at han ikke fikk sove, og dagen etterpå spilte han svakere lynsjakk enn noen gang. Det ble ikke en gang medalje. Vladimir Kramnik tok bronsemedaljen. En spiller som Magnus ville slått 9 av 10 ganger om det var nødvendig. Men nervene var ikke under kontroll. Og da kan alt skje.

Normalt sett er Magnus fornøyd med en remis i kveld fordi han har sorte brikker. Det er derfor en viss fare for at vi får et parti uten de store krumspring. Karjakin er dog klar over at hans sjanser neppe blir større om matchen går over i hurtigsjakk. Stillingen er nå 5-5. Det er to kamper igjen. Hvis det blir to remiser, vil det gå til hurtigsjakk. Her vil Magnus være en enda større favoritt, mener jeg. Det tror jeg også det russiske teamet er enig i. I så fall vil de forsøke å vinne i kveld. Alternativt er at de bygger sin strategi på at Magnus slites ut mentalt, og at Karjakin slår ham til slutt - enten i hurtigsjakk, eller om det skulle gå enda et steg videre - til lynsjakk.


Sergej Karjakins manager (t.v) er blitt superpopulær i Norge. På sin fanside på facebook fikk han 5000 norske venner i løpet av noen dager. Han var 25 kilo tyngre og glad i det søte liv for et halvt år siden, men da Karjakin kvalifiserte seg for å spille om VM-tittelen, bestemte han seg: "Jeg ville leve sunnere og sluttet helt å drikke alkohol", fortalte han meg for to dager siden. Til høyre på bilde har vi Magnus Carlsens kamerat. En av verdens beste spillere, på folkemunne kalt "Nepo". Mange tror han jobber som sekundant for Karjakin, men det benekter han selv.

Et fantastisk bilde og et historisk øyeblikk. Disse to herrene dukket opp for å se på matchen mellom Carlsen og Karjakin. Til venstre ser vi ingen ringere enn Bobby Fischers sekundant, William James Lombardy, og til høyre har vi Mr.Sjakk - Øystein Brekke. Lombardy fortalte Brekke at han var 17 år første gang han møtte Bobby Fischer, som den gang i 1954, var 11 år. Lombardy spurte Fischer første dagen han så ham om gutten hadde ambisjoner. Fischer svarte at han skulle bli verdensmester. Da må du lære deg sluttspill da min lille venn, svarte Lombardy. Noen dager senere traff han den unge gutten igjen. Da hadde Fischer fullstendig kontroll over alle sluttspillbøkene i Manhatten Chessclub. 

Foto: Bjørn Gunnar Nesse.

Dødelig presist av Magnus


Espen Agdestein har blitt roligere med årene. Her gjør han seg klar for å bli intervjuet av den utmerkede reporteren Ole Rolfsrud fra NRK. Nattens parti var en demonstrasjon i mental og intellektuell styrke av Magnus Carlsen. Mens computerne og ekspertene vurderte det hele til remis, begynte verdens beste sjakkspiller å presse blod ut av stein. For nesten hvert trekk som gikk, etter at de hadde kommet over til sluttspillet, forbedret Carlsen stillingen med noen ørsmå marginer. Tilslutt ble det for mye for Karjakin. 

Bård Vegard Solhjell sa det så presist i NRK-studio i begynnelsen av partiet. "Magnus har tre partier igjen. Det er dette partiet i kveld han bør vinne. Hvis ikke blir det utrolig vanskelig". Så rett, så rett. Nå er det 5-5 og jeg gir bort min beste Cohibasigar til min russiske venn Evgeny Romanov om ikke Magnus drar i land dette. Det vil ikke forundre meg om Magnus vinner før det går mot hurtigsjakk, men etter at han hadde tapt i det 8.partiet hadde han fortalt manager Espen Agdestein det som mange tenkte: "Jeg vil dra inn en seier og vil slå ham på oppløpet". 

For et par dager siden skrev jeg at "her vil det flyte blod". Jeg la også til at jeg anså at de siste fire partiene neppe ville ende med remis, og at man nå måtte holde seg våken om natta for å følge med. Så sant, så sant. Nå er slagsmålet i gang for alvor. 

Karjakins manager Kirill Zangalis forventet nesten det som skjedde i natt. I samtale med meg for noen timer siden fortalte han: "Dette er Karjakins livs sjanse. Du vet at kandidatturneringen med Kramnik, Aronian, Nakamura, Anand er neste umulig å vinne en gang til. Det er nå eller aldri." Mens vi snakket sammen hadde Karjakin muligens en liten fordel. "Oh my God," sier plutselig Zangalis. Karjakin kunne tatt remis ved gjentagelse, men prøver å vinne partiet." Zangalis går konstant rundt med sin mobilcomputer og ser på stillingen mens han prater med folk.

Noen timer etterpå må han konstantere at Magnus Carlsen hadde slått tilbake. Nå er stillingen 5-5. Det er to partier igjen. Hviledag i morgen, så spilles det sjakk på lørdag og mandag. For et drama.


Sikkerhetssjef Bjørn Gunnar Nesse fikk besøk av noen som har peiling på toppidrett: Eks.volleyballspillerne Jørre Kjemperud og Jan Kvalheim. Begge oppslukt av sjakk.Her er de avbildet rett utenfor spillelokalet. Samme dag dukket også superoptimist Jøran Jansson og Ole Ødegaard opp. Dermed har også stemningen snudd. 


Slik ser det ut når Magnus Carlsen kommer tilbake til hotellet i natt. Jeg tok en snartur innom og prøvesmakte.Thanksgiving Day sparer ikke på noe.
 

Sjakk-VM: Her vil det flyte blod


Team Carlsen med sikkerhetsansvarlig Bjørn Gunnar Nesse(t.v), pappa Henrik Carlsen og doktor Brede Kvisvik på vei til lunsj. Bildet er tatt noen timer før det dramatiske partiet som endte med seier til Karjakin. Noe tilsynelatende uforklarlig skjer for tiden i New York. Magnus spiller ikke på det nivået han pleier. Hvorfor?

De første 7 partiene i VM-matchen mellom Magnus Carlsen og Sergej Karjakin har ikke vært underholdning på øverst hylle. Tvert imot. Tv-serien "Hurtigruten minutt for minutt", fremstod som en klar konkurrent. Direktøren bak "Isklar", en av de store sponsorene til Magnus, følte seg ganske skyldig helt til i forigårs. Han er nemlig av fransk opprinnelse og bærer fornavnet "Remis". Om han følte en lettelse etter at Magnus tapte i 8.runde, vet jeg ikke. Mer lettelse var det nok å spore i den russiske leiren.

 
Karjakins manager Kirill Zangalis(t.v.) og Ian, med det umulige etternavnet Nepomniatchchi, var i sjokk etter at Magnus tapte det 8.partiet. De første to-tre minuttene etter at seieren var et faktum gikk Zangalis rundt og bare sa ett ord: unbelievable. Zangalis fortalte meg tidligere på dagen at de var fornøyd for hver remis som ble spilt. Han husket godt vår samtale for to år siden. Det var på dagen for to år siden i Sotsji at han fortalte at Magnus ville forbli verdensmester i minst ti år. På mandag, før det 8.partiet, hadde vi denne samtalen:

- Hvem tror du vinner?

- Vi er mer enn fornøyd med å ha kvalifisert oss for dette. Vi tror nesten ikke det er sant at Karjakin spiller for VM-tittelen. 

- Men han holdt på å vinne i det femte partiet?

- Ja, vi kan håpe på et mirakel, men er fornøyd for hver remis som dukker opp.

Et par timer etterpå hadde Magnus presset for hardt på vinst og Karjakin kunne til slutt vinne - med de sorte brikkene. Dette er ikke så uvanlig i sjakk, uansett nivå: I en lik stilling hvor en av partene forsøker å vinne, er det som regel den andre som vinner.  Når Magnus gjorde en kjempebrøler i tidsnøden, så ikke Karjakin blunderen. Da var det uro i den norske leiren. Det er ingen tvil om at det er Magnus som har vært den som har forsøkt å vinne, forsøkt å få den første seieren. Karjakin har, med sitt spill, sagt: "Bare kom å ta meg", for så å vente på den lille kontringssjansen. Den oppstod i det femte partiet og den oppstod på mandag. Som en slu pytonslange, ikke som en russisk bjørn, inviterer han en sulten krokodille på en runddans. Når krokodillen har gått rundt seg selv og blitt svimmel nok, angriper den og tar kvelertak. Det har vært taktikken. Så langt.

Noen minutter før avgjørelsen i det 8.partiet laget NRK-dagsrevyen en reportasje om hvor flink Magnus har blitt overfor media. Ellen, som selv er en gave til media, smilte og sa seg enig i at Magnus har forandret seg mye på det feltet. Mads Støstad og Emil Gukild som laget reportasjen for NRK, og Ellen måtte le litt ekstra den kvelden. Magnus var tilbake til sitt gamle "jeg" og forsvant fra pressekonferansen. Endelig, tenkte jeg, kom det en reaksjon som kan føre til at Magnus kommer seg inn på sporet igjen. Så får bare moralistene rope så høyt de vil. Selvsagt skal en utøver følge reglene. Ikke minst en nordmann må jo oppføre seg. Men Magnus tok en "Northug" og en verdensmester i sjakk gjør ikke alltid slik mora di sier. Bare spør Ole Paus.

Etter mandagens sjokk dro Team Carlsen til middag. Man skulle tro det var en trykket stemning, men ifølge manager Espen Agdestein var det veldig god stemning rundt bordet denne kvelden. Magnus har alltid hatt evne til å slå tilbake. Hvis Karjakin skulle holde Magnus til remis de siste fire partiene, eller hvis han greier å vinne enda ett parti, da fortjener han å bli verdensmester. Nok en gang, som så mange ganger før, er det psykologien og spillet som foregår utenfor brettet som blir avgjørende. For - det er ingen som helst tvil om at Magnus er den beste sjakkspilleren. Det som gjenstår å se, er om Magnus behersker den ekstraordinære situasjonen som har oppstått. For de som synes "Hurtigruten minutt for minutt" var bedre underholdning: Nå lover jeg et drama utenom det vanlige. Magnus MÅ vinne. Det kan bare bety en ting: Publikum vil få noen dirrende timer foran skjermen. For deg som har gått til sengs før midnatt: Det kan du glemme nå. Som Kasparov sa etter det fjerde partiet i Chennai i 2013: Her vil det flyte blod.

 

 


 

Magnus Carlsen med en fot i kvikksand



Her sitter jeg og forklarer Henrik Carlsen hvordan Magnus vil presse Karjakin, som om det skulle være de siste dråpene ut av en citron. Jeg forteller at russerne garantert vil bruke absolutt alle midler som finnes for å forsøke å vinne. Romavlytting, telefonavlytting,hacking osv. Har du sett filmen om Snowden?, spør jeg. Henrik lo godt underveis, men synes muligens underholdningsverdien var såpass stor at han spanderte lunsjen på Holmenkollen Restaurant. Noen dager før avreise. 

Sist gang Magnus spilte for å forsvare VM-tittelen, i Sotsji 2014, fulgte jeg Team Carlsen under hele turneringen. Det utviklet seg til å bli et psykologisk drama hvor Vishy Anand til slutt knakk sammen. Anand sa det selv: "Jeg var den som mistet kontrollen over nervene". Etter min mening er styrkeforholdet mellom Magnus og Karjakin større enn hva det var mellom Magnus og Anand. Magnus vet at han er en mye bedre sjakkspiller enn russeren. For alle oss som ikke forstår sjakk på dette nivået, så merkes det tydeligst på hva spillerne sier etter partiene.

I Sotsji samtalte jeg endel med Karjakins fargerike manager, Kyrrilos Zangalis. Det var en god stund før Karjakin var aktuell som VM-utfordrer. Zangalis fortalte hvilken enorm respekt alle i Russland hadde for Magnus. "Han er nesten uslåelig. Han har holdningen, kunnskapen,djevelskapen og arrogansen i seg. Jeg kan ikke se hvem som kan slå ham, "sa han. "Ikke Karjakin heller", spurte jeg. "Nei, han har for mye utenomsjakklige ting å tenke på", svarte Zangalis. Ting har forandret seg litt siden den gangen. Karjakin sjokkerte både seg selv og en hel sjakkverden ved å kvalifisere seg til denne VM-matchen. Og etter det forstår de fleste at nå handler dette om mye, mye mer enn om noen sjakkparti. Først og fremst er det Putin og Russlands mulighet til å gjenerobre den intellektuelle høyborg. Og da settes alle ressurser inn. Når det ble klart at Karjakin var klar til å møte Magnus Carlsen om VM-tittelen, ble alle ressurser satt inn. De beste trenerne, profesjonelle treningsleire, psykologisk trener på høyeste nivå, ja, her ble ingen verdens ting overlatt til tilfeldighetene. Derfor er Zangalizs utsagn om utenomsjakklig fokus historie. Nå står det om ære og makt. Det står om livet.


To sterke sjakkspillere som har grunnlag for å si noe adekvat om styrkeforholdet mellom Magnus Carlsen og Sergej Karjakin. Borki Predojevic(t.v) var en av verdens største sjakktalenter, vant mot Magnus i 2002, og kjenner ham gjennom felles venner i Vålerenga Sjakklubb. Det samme kan sies om Evgeny Romanov, som har vært verdensmester for aldersbestemte klasser både som 10-åring og som 12-åring.

De to representerer Vålerenga Sjakklubb. På en frokost for noen uker siden gjorde de en vurdering av VM-spillerne, som de begge var veldig enige i. De hevder at Magnus er en mye sterkere sjakkspiller enn Karjakin. Særlig i midtspillet. Her er han Karjakin helt overlegen. Karjakins lille mulighet ligger i åpningsforberedelsene og muligens nervepresset. Dessuten er han veldig seig og har en utrolig evne til å overleve "tapte" stillinger. Men i en match på 12 partier vil det være nesten utrolig om Karjakin skulle vinne.

Etter at man er halvspilt, er det liten tvil om at de to stormestrene har hatt rett i sine vurderinger. Magnus har vært i førersetet i alle parti. Han tynte Karjakin nesten til døde i parti fire og selv med de sorte brikkene har han hatt kontroll. Bortsett fra i ett parti. Da presterte Magnus å rote med noteringsskjemaet, slappet av ett sekund og gjorde et slapt trekk. Det var nok til at han kom i kjempetrøbbel og var i ferd med å tape. Han berget remis. Det var en statsmann som en gang sa under 2.verdenskrig: "Hvis jeg slapper av ett sekund, står jeg med en fot i kvikksand."

Det utsagnet gjelder i enda høyere grad motstander Karjakin. Siden det etter min mening er klasseforskjell på spillerne, vil det til slutt gi resultater. I løpet av de neste 2-3 partier vil Karjakin gjøre som Anand: Knekke sammen. Han vil ikke falle sammen eller kollapse, men hjernen er ikke i stand til å holde dette presset på avstand. Russerne kan håpe på et under, og ballen er også rund i sjakk. Det gjenstår å se hvor rund den er. Partiet hvor Magnus lot hjernen ta ett sekunds pause, gjorde ham godt. Det skjerpet ham. Men Karjakin har kanskje hørt om Anne Grete Preus: En millimeter er nok.

 

Veum gjør ap med krigshistorikerne



I sine tre bind NÅDELØSE NORDMENN hevder forfatter Eirik Veum at : ONDSKAPEN kan også være norsk. NRK-journalisten driver ap med norske historikere. Hva er årsaken til at han har solgt vanvittige 160 000 bøker de siste 7 årene? Hva er det Veum skriver om 2.verdenskrig som ikke historikerne har brydd seg om? Hvorfor vil ikke de store forlagene og historiestanden ta selvkritikk? Stikkord: Uaktsomme drap av jødene, norske nazister overgikk tyske SS-soldater i tortur, Hirdens rekrutterte barn fra 4-årsalderen, antall norske nazister i Statspolitiet var nærmere det dobbelte av tidligere antatt samt frontsøstre og frontkjempernes ukjente historier. Veum har med sine tre mursteiner på Kagge Forlag, dokumenterte historier som vi ikke ønsker skal være fra virkeligheten. Men det er de.


Eirik Veum er brennaktuell med boka "Det svenske sviket". Endelig kommer det presis informasjon som oppklarer det merkelige naboforholdet Norge har med svenskene. Ja visst var det utfordringer under unionstiden 1814-1905, men de fem årene fra 1940-1945 forklarer det meste. Påstanden om at Sverige var nøytral under 2.verdenskrig blir kappet til pinneved. Historien om hvordan svenskene de første 2-3 årene av krigen var bestevenner med Hitler, mens de snudde kappa etterhvert som de forstod at Tyskland tapte krigen, må være pinlig lesning for enhver svenske. Selvsagt er noe av det kjent fra før av. Men her fremkommer bakteppet av historien. Kong Haakon 7 og Gustaf 5 ledet hvert sitt land. Det samme gjorde statsminister Johan Nygaardsvold og Per Albin Hansson. Kong Haakon 7 ble ydmyket av sitt broderfolk. Nygaardsvold likeså. Sistnevnte sendte en nyttårshilsen til sin handelsminister Anders Frihagen i Stockholm. Her stod det at han skulle videresende følgende melding til statsministerkollega Hansson: Det er ingen, ingen, ingen som jeg hater så flammende vilt som Sverige. 

Det er etiske utfordringer som kan diskuteres ved Eirik Veums utgivelser. Dette og sentrale tema i hans forfatterskap vil være tema fredag 18.november klokka 19.15. Se BOKBADET, del 2 om det svenske sviket her:

Slik har du ikke hørt Hege Storhaug

 


Hege Storhaug bokbades fredag 11.november klokka 19.15 i Kristiansund. Samtalen med undertegnede vil bli streamet og vil gå live på Nettavisen.no. Storhaug vil få spørsmål hun ikke har fått før. Vi skal gjennom en liten reise i hennes forfatterliv og avslutter med utfordringene med Brexit og valget av USAs nye president. 

Hege Storhaug har skrevet 7 bøker om islam, innvandring og det som har med menneskerettigheter å gjøre. Den siste boka: Islam. Den 11.landeplage, har solgt i 49.000 eksemplarer i Norge. Den er utgitt både i Sverige og på Island. Snart vil den også bli utgitt i Polen. Bøkene til Storhaug er sterk og informativ lesning. Hun har vært i Pakistan 17 ganger med til sammen opphold på over to år. Reist, snakket med folk, fått mange nære venner og innsett at virkeligheten for mange kvinner og barn er helt forferdelig. Denne virkeligheten er beskrevet i flere av bøkene hennes.

Den siste boka, Islam. Den 11.landeplagen, er dyster lesning. De dokumenterte fakta er umulig å hoppe bukk over. Hennes arbeid for å belyse en del fakta er derimot bemerkelsesverdig. Finansavisens journalist Ole Asbjørn Ness, som også er forfatter og kunnskapsrik om temaet, skriver: 

"Hege Storhaug skriver seg med denne boken inn i norsk litteraturhistorie".

Ness mener at Arnulf Øverland, forfatter av foredraget «Kristendommen - den tiende landeplage",ville vært stolt av henne. Øverland, som bodde sine første år i Kristiansund, ble blasfemitiltalt for foredraget, men frikjent i 1933.

Hallgrim Berg(H) er en av de norske politikerne som har tatt islam på alvor. Han har selv utgitt bok innenfor samme tema. Berg skriver følgende om boka til Hege Storhaug:

"Ho vågar å vise kva land og folk har i vente. Mot slutten av boka drøftar ho moglege «løysingar» på det som no skjer. For å få folkeleg fart på eit livsviktig ordskifte i landet, burde opptil fleire kapittel bli sende som opplesingsserie i NRK."

Er du i Kristiansund, eller Gullkysten, som den også kalles, møt opp på Havnekontoret, PlanB. Norges fineste litteraturloft, fredag kveld kl.19.00. Møt damen som elsker muslimer, men som ikke liker imamer. Er du forhindret: se det hele på Nettavisen.no.

 

 
Her kan du se og høre hele bokbadet.

Café Ibsen: Et eventyr


Anita Nicolaysen er både eier og daglig leder av Café Ibsen. Det er ikke uten grunn at den har vært kåret til Norges koseligste café. Tenk at Henrik Ibsen bodde på andre siden av gaten, og at han frekventerte i disse bygningene! Ibsen både bodde og jobbet 15 meter herfra. Den gangen var det også café her. I dag er det både café og muligheter for overnatting. Ibsens nærvær, de gamle bygningene, den driftige, men særdeles hyggelige Anita, gjør hele atmosfæren eventyrlig. I Oslo oppkalte de et parkeringshus etter verdens største dramatiker, ved siden av Shakespeare. Fy skamme seg! I Grimstad er alt bevart. Det er nesten for godt til å være sant.

Å drive café og overnatting, krever at man er tilgjengelig 24 timer x 7 dager i uken. Anita gjør klar dagens smørbrød. Jeg må si det som det er: Hvor fint er det ikke at det finnes noen mennesker som gjør det de har mest lyst til. Anita kan fortelle: "Samtalene med kundene er hva jeg synes mest om. Gode tilbakemeldinger er viktigere enn kroner i kassen."

Da jeg besøkte Café Ibsen hører jeg damen til høyre si på ekte bergensdialekt: "Nå må eg bare få denne fantastiske brocollien. Eg kommer faktisk innom hit hver gang eg er i Grimstad og kjøper brocolli". Hun heter Linn Siri Sælemyr og skryter hemningsløst av hvor koselig det er å komme innom. Man skulle nesten tro den var en del av "Bryggen i Bergen". Sælemyr bor i Byen mellom de syv fjell, men holder kurs i Grimstad og kommer alltid på besøk hos Café Ibsen når hun er i byen.

Anita viser stolt frem det eldgamle kassa-apparatet. Man vet ikke med sikkerhet om noe av Ibsens lønn gikk i skuffen på denne flotte maskinen, men det er sannsynlig. Klenodiet står i oppgangen til værelsene som er en trapp opp. Å vandre opp en knirkende trapp til andre etasje, gjennom en liten entre og inn i en av de ærverdige rommene, er som å skru tiden tilbake til Ibsens tid. Bygningen er fra 1812 og møblene ser i hvert fall ut til å være i samme tidsånd. Man kan velge rom. Hva med "Nora"?


Å overnatte her, det er rett og slett en fryd. Tenk å bo i samme hus som Henrik Ibsen vanket?! Spise frokost med Ibsen i veggene. Og se på de møblene. Dette er bedre enn hvilket som helst 5 stjerners hotell. Jeg har reist nok til å vite føle meg trygg på det. For en person med den minste interesse for litteratur, kultur og historie, må jeg si at du skal lete lenge etter et mer inspirerende sted å bo. 


Noen få kilometer fra Grimstad sentrum ligger Nørholm. Min favorittforfatter Knut Hamsun gikk inn til sentrum og postet sine brev. I dag bor ett av barnebarna her. En fantastisk flott eiendom. For deg som tar en overnatting hos "Café Ibsen", kjør deg en tur og få en ny kulturopplevelse. Bare synet av Nørholm er god nok grunn til en Sørlandstur. Ti minutters kjøring fra Grimstad. Hamsun er fortsatt omdiskutert og er på ingen måte helt akseptert blant folket i Grimstad. Derfor er det ikke all verdens festivitas rundt hans navn. Dessverre. Men jeg prøver meg på et innspill: Når vi har Hamsundagene og et levende flott museum i Hamarøy, da bør man også markere Hamsun i hans "hjemby". Dessuten. Den gangen det het "Ibsens Parkeringshus" i Oslo, foreslo jeg på et møte med hele bystyret tilstede at det ble skiftet navn. Det var en skam, mente jeg. Det utrolige var at de hørte på meg og tvang igjennom et navneskifte. Uten sammenligning forøvrig: Grimstad Kommune bør forstå at Henrik Ibsens bolig og arbeidssted, som i dag er museum, bør holde åpent utover sommermånedene når det er turister. Noe må gjøres. Blir jeg hørt en gang til?
 


 

KBK seriemestre: Eventyret vil ikke ta slutt


Ett minutt etter at KBK hadde blitt seriemester i Kristiansund. Trener Christian Michelsen løper bort til spillerne for å bli kastet på gullstol. I bakgrunnen skriker Uglan av glede. En ny nervekamp hadde gått KBKs vei. Eventyret vil ikke ta slutt.

KBK ledet 2-0 over Sandefjord cirka 10 minutter ut i andre omgang. Men så utlignet Sandefjord to ganger, den siste scoringa kom i det 90.minutt. Sandefjord ledet serien før denne kampen, og ville greid seg med uavgjort. Det var derfor vill glede rundt trener Lars Bohinen. Det var en hake ved gleden. 2850 tilskuere og 11 disipler tok fram urkraften fra en ekte nordmøring. Andreas Hopmark sendte i vei en lang og presis pasning, den ble stusset bakover og banens beste spiller Daouda Bamba fikk æren av å score i det 95. minutt. Sandefjord rakk knapt å ta avspark, KBK hadde ikke bare rykket opp i Tippeligaen, de hadde vunnet Obosligaen, og klubben ble en halv million rikere. På grunn av Hopmarks presise pasning, på grunn av Bambas egenskaper som måltyv.


Like etter kampslutt var det kaos blant fotografene. Til høyre ser vi NRKs Roar Halten.

Det var høyreback Coly som fikk æren av å åpne ballet på Gressbanen i Kristiansund. Den råsterke forsvarspilleren førte ballen, de var tre mot to og alle ventet på at Coly skulle bruke sin medspiller på høyresiden. Like utenfor sektstenmeteren velger han derimot en annen løsning. Han klinker til og ikke siden storslegga til Pål Forsnes (eks.Lillestrøm og Mjøndalen) hamret inn mål på 90 tallet, har det vært skutt hardere på Gressebanen. Ballen gikk omtrent midt på mål, men den hadde så stor fart og fikk i tillegg en aldeles merkelig inngang mot keeper. Et par meter før den banket i tverrligger og inn, skiftet den nemlig nok retning slik at Sandefjords målvakt var sjanseløs. Jeg har ikke sett et mer brutalt mål på denne stadion siden Christoffer Michelsen hamret inn noe lignende. Forøvrig bror av dagens trener Christian Michelsen, Christoffer smelte i vei et skudd fra død vinkel, nesten 16 meter fra mål. Prosjektilet gikk utrolig nok via tverrliggeren og i mål. Dagens kanonkule var nok viktigere.

Kampens gigant var Daouda Bamba. Han er så leken og lett. En spiss i toppklasse. I dag var han på sitt beste, og da kan jeg ikke se hvor mange spisser i Norge som er bedre. Sist jeg så noen på dette nivået på Gressbanen var da KFKs Kjell Wiik herjet med motstanderne. Utover teknikken har Bamba en annen egenskap som få målscorere har. Han løper som en gal. Hele tiden. For en skatt av en fotballspiller. Sitt første mål for dagen var et elegant kunststykke hvor keeper ble paralysert og latterliggjort. Ballen smøg seg mellom beina på ham, og etterpå var det bare å skyve ballen i mål fra rundt tyve meter.

Jeg ble litt skeptisk da årets spiller i !.divisjon Kamer Qaka måtte gå av banen kvarteret før slutt. Også i dag var han solid og blant banens beste spillere. Det skulle vise seg at lagmoral - og en spiss i toppform - var nok til å lage et historisk punktum. Stadion eksploderte, Uglan ville nesten ikke tro det de så. Stillingen var 3-2 og det var 30 sekunder igjen av 2016 sesongen. Seriemester i Obosligaen heter KBK. 


Leder for KBK Finn Backer sammen med sin datter. Dagens seier ga 500 000 kroner ekstra i kassen. Ikke rart de smiler.


Nå gjenstår bare fyrverkeri på havna, åpen lastebil med spillerne rullende nedover byens paradegate, noen taler og en fest som ikke vil ta slutt før sola står opp. Gratulerer KBK. Gratulerer Kristiansund. Byen som ikke ville la seg kneble. Politikere, næringsliv og øvrige innbyggere på Nordmøre får takke en seiglivet gjeng fotballspillere for innsatsen. Mange sponsorer. En uslitelig dugnadsgjeng. Hva tenker Erik Rolfsen, som var den sentrale personen som sørget for at KFK og CFK ville samarbeid om et felles topplag? Hva tenker Odd E.Folland og Sparebank 1 som har støttet klubben fra første dag? Hva tenker Vidar Sollid, som var klubbens første formann, og senere gjennom KBBL har vært en av klubbens største sponsorer. Hva med Anton Slatlem, Erik Pettersen, Erik Ohr, Knut Olsen, Leif Inge Karlsen og ikke minst Alf Dahl. Det kunne jo ikke blitt noe av dette uten dere? Og så til slutt Kjetil Thorsen - og en hau andre støttespillere. Dere fortjener all ære. Det er ingen tvil: Når man tror nok på noe, så får man det til.

.
Så glad blir publikum når laget har scoret det siste målet.


Spillere og trenere på lasteplanet nedover Kaibakken. Tusenvis av folk kranser seg rundt og venter på å hylle dem nede ved Rådhuset.


Ikke én ledig plass på Kaia i Kristiansund. Ikke en gang på 17.mai er det i nærheten av å være så mye folk.


Før man samles i Festiviteten er det fyrverkeri nede ved havna.










 

 



 

 

 

hits