Åpent brev til NRKs sjef



Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og daværende kulturminister Thorhild Widvey. Bildet er tatt 19.juni 2015 etter presentasjonen av Stortingsmeldingen om allmennkringkasting. Meldingen heter Open og opplyst - allmennkringkastning og mediemangfold. I gårsdagens distriktsending fra Møre og Romsdal fikk man et bevis på at NRK hverken er åpne eller opplyste. Det var betenkelig journalistikk som ble presentert.

Thor Gjermund Eriksen,

Kringkastingsjef.                                                    Oslo 28.9.2016

 

Denne høsten er mer dramatisk for enkelte fylker og kommuner enn normalt. Dermed er også denne høsten mer dramatisk for det enkelte menneske enn de fleste er klar over. For noen fylker står det faktisk om et være eller ikke være. I den tilspissede debatten om regionreformen, som har sin klare målsetting om å redusere antall fylker fra 19 til cirka 10 regioner, avslører både politikere og journalister seg. I går var det NRKs tur til å trampe i salaten. Avslørende, ikke desto mindre alvorlig.

Gårsdagens hovedoppslag på NRK Møre og Romsdals nettside ble kalt "Nordmøre er velkommen, men for sene". I den påfølgende tv-reportasjen er hovedbudskapet at Nordmøre ønsker seg mot Trøndelag, men at de er alt for sent ute. For sent ute for hva? Som det fremgår i reportasjens siste del er reportasjen tendensiøs og direkte misvisende. NRKs ekspertkommentator, Trond Vestre, sier at det er mye som nordmøringene kan forhandle seg til i et samarbeid med Trøndelag. Vestre berger stumpene i reportasjen, men langt fra nok til at man kan lene seg tilbake og si at dette var helt ok journalistikk. For det var det ikke.

Jeg har fire spørsmål:

1.  Journalisten som presenterer reportasjen, Ann Eli Nøsen, er bosatt i Molde.  Fra før er det kjent at det sannsynligvis er krise for Moldenserne om nordmøre velger seg nytt fylke. Kan det være at hun fremlegger saken til det beste for sin by? (I så fall burde NRKs redaktør i Møre og Romsdal,Hallstein Vemøy, tatt jobben på alvor og ikke tillatt den fremstillingen som seerne ble presentert.)

2. Hvis Nordmøre søker seg til Trøndelag, vil Møre og Romsdal slutte å eksistere. Det betyr at Romsdal - og selvsagt også Sunnmøre - må finne nye venner. Dette er dramatiske konsekvenser. Er det slik at NRK Møre og Romsdal med hovedkontor på Sunnmøre også er redde for at fylket smuldres opp og dermed gjør sitt for å forsvare det?

3. Det kan virke som om de lokale aktørene som styrer NRK Møre og Romsdal ønsker at fylket skal bestå. Kan du som sjef love å ta en alvorsprat med dine ansatte på Nordvestlandet ?

4. Kan NRK beklage reportasjen og innrømme at dette var svak journalistikk?

På Nordmøre og særlig i Kristiansund er folket opprørte på sosiale media etter denne reportasjen. Man kan også se på Tor O.Sandviks kommentar at han er overrasket over hva som ble laget på tv i går. Han skriver på sin Facebookside : "Fascinerende vinkel fra NRK...". Man skal ikke ha mye fantasi for å forstå hva fylkesrådmannen mener om reportasjen. I alle fall er ikke Arbeiderpartiets nestleder, Arne Grødahl,  i Kristiansund i tvil. Han skriver i dag en kommentar under Sandviks tidslinje:  "NRK Møre og Romsdal er en aktør i denne saken og mindre et uhildet presseorgan. Spesielt gjelder dette kontoret til NRK i Molde..."

Denne reportasjen er bare et lite eksempel på de utfordringene som både NRK og øvrig norsk presse står overfor. Da intensjonsavtalen om at Vestlandet ønsket å bli en region for noen uker siden, ble det slått opp som en hovedsak i NRK. Både på nettsiden og i nyhetene. Men i Romsdal Budstikke og i Sunnmørsposten skulle det gå et døgn før det ble nevnt med en bokstav. Neppe helt tilfeldig.

Hilsen Aage G.Sivertsen,

forfatter og blogger for Nettavisen.

Kopi: Hallstein Vemøy, redaktør NRK 

* For de som ikke har sett innslaget: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-moere-og-romsdal: 

Reportasjen påpeker at fylkeskommunale arbeidsplasser er fordelt og det blir ikke noe omkamp om dem. Det betyr at spørsmålet om Møre og Romsdal fylke skal slå seg sammen med trønderne er uaktuelt. Men det betyr selvsagt ikke at nordmøringene ikke kan søke seg nordover. Slik det er i dag har ikke Kristiansund noen arbeidsplasser som er tilknyttet fylkesadministrasjonen. Man går fra 0 til 0, men det er mange andre utfordringer som nordmøringen ser som fordeler av å søke seg nordover. Til tross for at ingen har foretatt en holdbar meningsmåling på Nordmøre, er det ikke måte på hvor mange som ytrer seg til fordel for Trøndelag på sosiale media.

Kongens Nei: Kjipe anmeldere

 


Skuespiller Erik Hivju spiller kommandant Birger Eriksen i "Kongens Nei". Det gjør både han og flere av de andre skuespillerne til den store gullmedalje. Eriksen, som regelrett ble mobbet i årene etter krigen, får sin fortjente plass i denne fantastiske filmen. Det merkelige er at ikke filmanmeldere og historikere strekker strikken helt ut og gir team Poppe den kreditt den fortjener. For dette er utmerket håndverk. Kanskje man ikke kjenner historien godt nok til å tørre å skryte litt av sine egne? Eller er det noen historikere som kan historien så godt at man vil ikke at andre skal tukle med den. Selv ikke på kino?

En rekke avisanmeldere er forsiktige med å gi en toppkarakter til filmen "Kongens Nei". Flere av dem mener at filmen ikke holder dokumentarisk mål. Filmen er "basert på en sann historie" og er "inspirert av Alf R.Jacobsen bok". Det står det å lese på rulleteksten. Så hva forventer man seg? Det er ingen sann historie og Alf R.Jacobsen er overhodet ingen professor i historie. De som ønsker djevelsk korrekt informasjon kan holde seg langt unna kinosalen. For hadde dette vært en dokumentarfilm, ville den blitt slaktet. Det er den ikke. Regissør Erik Poppe har derimot laget en fantastisk film. 

I lørdagens Dagbladet kan man lese: "Du slurver ikke med fakta om aprildagene 1940. Da får du sannhetsministeriet etter deg", skriver en av de fremste eksperter på krigshisstorie, Hans Fredrik Dahl. Jo, herr Dahl, som jeg har den største respekt for: Poppe kan slurve med fakta. Det er en del av hans jobb som regissør. Hvorfor skulle han ikke det. Oppgaven til Poppe har ikke vært å lage en film som skal applauderes av historikere. Han har laget en film som folk vil se, en levende beretning så nær virkeligheten som det lar seg gjøre. De kunstneriske utfordringene må nødvendigvis skyve "den vedtatte sannhet" litt til side. 

Noen faktiske feil og noen tolkninger, som forekommer i filmen, er til å leve med. Her er en liten liste:

- Da utenriksminister Koht, ved midnatt 9.april, ringte Slottet og adjutant Bjart Ording informerte Kong Haakon om at fiendtlige krigsskip var på vei inn Oslofjorden:

Filmen kunne lagt større vekt på Kong Haakons reaksjon. Kongen tok, ifølge Ording, meldingen "med ro og fatning". Hvordan kunne kongen finne på å gå til sengs etter slik informasjon? Det hadde nå vært fint om filmen brukte 30 sekunder til på den scenen.

- I stortingsmøtet på Hamar 9.april velger Erik Poppe å la både Kong Haakon 7 og kronprins Olav være tll stede. I filmen reiser Kongen seg og snakker Nygaardsvold midt imot:

Kongen var selvsagt ikke tilstede på stortingsmøtet på Hamar. Denne detaljen er nok til at filmen aldri kan være noen dokumentarfilm som brukes i undervisning, i alle fall ikke uten at en lærer veileder sine studenter. 

- Disputtene og kranglingen mellom Kong Haakon 7 og kronprins Olav er filmens røde tråd:

Samtalene mellom dem antar jeg er ren diktning. Dog er innholdet slett ikke usannsynlig. Kong Haakon og kronprinsen kranglet helt sikkert i timene før avreise fra Tromsø 7.juni 1940. Kronprinsen ville ikke reise fra landet. Hvorfor skulle de ikke gjøre det i aprildagene 1940? Samtalene gjør filmen ekstra spennende.

-Sendemann Curt Braüer, som gjør alt for å forhandle seg frem til fred, opptrer sammen med sin hissige kone. Hun går verbalt i strupen på ham og ber ham holde seg unna forhandlinger med den norske regjeringen. 

Sannsynligvis er dette ren fiksjon, men det berører ikke filmens helhet. En småsint kone påvriker ikke utfallet av de dramatiske aprildagene.

Det er flere som har påpekt at kampene ved Midtskogen, natt til 10.april, skjedde i tjukkeste mørket:

Hvordan skal man filme noe som skjer i mørket. Jo, man må tllføre lys. Man kan kritisere regissøren for litt av hvert, men det finnes en grense. Som det ble sagt fra en av skuespillerne: Noen vil helst at vi skulle brukt snø fra 1940.

Så, med disse små kommentarene er undertegnede en av historikerne som finner denne filmen: Fantastisk. Fordi skuespillerne som har hovedrollene er helt utrolige, fordi filmingen og intensiteten rundt senkingen av Blücher er genial, fordi den røde tråd i filmen - forholdet mellom far og sønn fremstilles slik det sannsynligvis var. 

For dem som ønsker å være informert om detaljene, les boka "9.april 1940- et historisk bedrag", skrevet av undertegndede. For dem som vil ha et par timers underholdning om norgeshistoriens mest dramatiske døgn: Gå og se "Kongens nei." 

Og de som er ekstra interessert i hvorfor Kong Haakon 7 gikk til sengs ved midnatt 9.april 1940, les min tidligere blogg: http://aagesiv.blogg.no/1460131001_9april_1940_kong_haak.html. Her vil du forstå at det var regjeringens nei 9.april klokka 4.30, og ikke kongens nei, som var det egentlige nei til tyskerne. Men med en slik forståelse av historien, ville det jo ikke blitt noen film :-).



 

 

Verdens vakreste by


Bygninger fra 1300-tallet, en lun havn, en kunstnermagnet uten kjøpesenter, ingen Hennes og Mauritz eller Cubus, ingen store butikker, ingen store hoteller. Ikke en trailer å se. Det er ikke plass til den. Byen hadde 8000 innbyggere for et par hundre år siden. I dag er folketallet også 8000. Men byen er stappfull av kultiverte turister. Hvor er vi?

Som frankofil har jeg forkjærlighet både for Paris og Cote d´Azur. Selvsagt er jeg ikke i Paris denne gangen. Det kunne vært St.Tropez, men båtene er for små, bygningene for gamle og sigaren er byttet ut med penn eller pensel.  Denne idylliske byen er kjent for å ha tiltrukket seg kunstnere i århundrer. Den er så vakker og full av kjærlighet at selv sukkerbitene på kaféne er formet som hjerter. Jeg er der hvor Claude Monet fikk sin inspirasjon. I Normandie. Store deler av Normandie ble bombet i ruiner under 2.verdenskrig. D-dagen, 6.juni 1944, da den allierte invasjonen med sine 130 000 soldater gikk i land på strendene i Nord-Frankrike, gjorde ødeleggelser som var uopprettelige. Men litt lenger nord, mellom Omaha Beach og Le Havre var det en liten lunge som slapp unna bomberegnet. 


Elita, med sin lille venn, bor i Paris, men hun er på sin månedlige tur på besøk i det som konkurrerer med Montmartre som Frankrikes kunstnersted. De siste 15 årene har hun besøkt sitt paradis på jord. Ingen terror, ingen t-baner, men haugevis av kaféer og små butikker. Prisene er som i Paris. Politikerne har forstått at de kan ta seg betalt. I motsetning til andre steder i Europa, som har revet ned gamle bygninger, har man her nektet å gi etter for store kjøpesentre og tonnevis med asfalt. Her er brostein og charme. Det er som en reise 700 år tilbake i tid. 



De gamle bygningene er bevart. Her ser vi byens bibliotek og turistinformasjon, omringet av et praktfullt glassbygg. Fransk småbyliv er ivaretatt. De har nektet å modernisere slik resten av Europa har gjort. Hva er resultatet? Jo, det har ført til en turistflom. Franskmenn og utlendinger i skjønn forening. Turistene raver ikke halvfulle rundt og lager støy. De er her fordi de er nysgjerrige, for å bli inspirert. Slik som meg. Man slipper å rope for å bli hørt. Her finner du ikke store badebasseng eller støyende diskotek. Nærmeste disco er i nabobyen Trouville, et par mil unna. Derfor har ungdommene rømt byen. Men for den som er opptatt av harmoni, kunst, kultur og mye utenom det vanlige - her er byen å besøke.



Det finnes mer enn hundre bittesmå butikker. Du kan få kjøpt din spesielle Calvados eller rochefort, bilder av de beste kunstnere, klær laget for spesielt interesserte, eller du kan slappe av med en rosévin i klyngen av restauranter nede ved havnen. Det er ikke mulig å bli lei av rusle langs bryggekanten. Hver butikk gir utløp for sin egen historie. Ingen neonlys er å se, ingen dørvakter som forteller at du ikke kan ta med ditt lille glass utenfor døra. 



Alle byer har sin egen kirke. Denne er også helt spesiell. Frankrikes største trekirke, Saint-Catherine. Selve kirketårnet er bygget separat, og står bak hovedbygget. Gatene er akkurat brede nok til at et par 2CVér kan passere forbi hverandre. I motsetning til Bryggen i Bergen er det ikke bare ved havna at denne byen er bevart i gammel stil. Her har man en hel, liten by slik den var for mange hundre år siden. 



Har man lyst til å lage sin egen pic-nic gjør man det. Som forfatter kan man ikke ønske seg bedre inspirasjon enn å være noen dager i byen, som jeg mener er det vakreste og mest spesielle jeg har opplevd. Jeg var på besøk her for første gang for 20 år siden. Denne gangen ble jeg enda mer betatt. At myndighetene har tatt vare på alt som er av gamle bygninger, og ikke latt seg friste til å jevne alt med jorda for å få det "funksjonelt og moderne", varmer en med skrivekløe. For deg som gir sinnet rom for tankeflukt, besøk en av de få stedene som nekter å gi slipp på sin identitet: Honfleur.

Så kom sjokket: Vestlandet blir ett fylke

Møre og Romsdal Fylke vil være historie om planene om den nye Vestlandsregionen blir en realitet. Vil Sunnmøre gå mot sør, Nordmøre mot nord og Molde, romsdalingene - hvor vil de gjøre av seg? Partene ble enige om det meste sa fylkesrådmann i Sogn og Fjordane, Tore Eriksen, da  intensjonsavtalen om det nye fylket ble lagt frem klokka 10 i dag. Den ble forhandlet frem i løpet av natten og morgentimene. De tre fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane signerer sannsynligvis avtalen i løpet av dagen. Til slutt skal det vedtas i de tre fylkestingene i løpet av høsten.

Det nye navnet blir Vestlandsregionen, og Bergen blir selvsagt hovedsetet. Her vil den politiske ledelse og fylkesrådmannen sitte. Næring og opplæring blir plassert i Stavanger. Det samme gjelder kollektivtransport og idrett. Sogn og Fjordane får ansvaret for vei og kultur.

Det store spørsmålet nå er hva som skjer med resten av landet. Møre og Romsdal vil neppe bestå som eget fylke. Den nye Vestlandsregionen får et innbyggertall på rundt 1.1 million. I Møre og Romsdal bor det cirka 265 000. Say no more. Hva skjer med Trøndelag? Nord- og Sør Trøndelag har allerede besluttet å slå seg sammen, men selv de blir lillebror etter dette sjokket fra vest. Og hva skjer på Østlandet?

Fra min artikkel, Hvem må slukke lyset, fra 24.august kan du lese:

Det er ikke bare scenariet med at Nordmøre går nordover som fører til at Møre og Romsdal rives i filler.  I går tirsdag 23.august var det et møte i Bergen. Her var representanter fra de tre fylkesutvalgene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. I tillegg var en statssekretær og prosjektleder for regionreformen, Jørund Nilsen, tilstede. De tre fylkeskommunene forhandlet om sammenslåing av de tre fylkene til en Vestlandsregion, og var ganske offensive. En slik region vil få ca 1,1 mill innbyggere, og vil være i stand til å overta de fleste regionale oppgaver fra staten. På Østlandet er det vist stor interesse for en tilsvarende stor Østlandsregion. Da vil ikke Stortinget tillate at Møre og Romsdal blir fredet. "Staten må ikke godta at Møre og Romsdal får feige ut", var noe som ble nevnt flere ganger. Møre og Romsdal vil i dette alternativet risikere å bli med i dragsuget. Dette møtet viser at det er ikke bare nordmøringene som kan rive Møre og Romsdal i filler.

Denne artikkelen ble sendt både til lokalavisen Tidens Krav og Romsdal Budstikke, under tittelen; Hvem må slukke lyset? Men ingen av avisene satte artikkelen på trykk. Mente de den var for urealistisk?  Nå våknet man iallefall opp av dvalen.

Bergenserne setter med dette vedtaket både østlendinger og trøndere litt sjakk-matt. Bergen, som var Norges hovedstad på slutten av 1200-tallet, har aldri fått sin mektige posisjon tilbake. De har aldri vært glad i folk fra Oslo-området og da den planlagte Bergensbanen skulle bygges, var det ikke akkurat applaus fra Byen mellom de syv fjell. De ønsket helst ingen kontakt over fjellet. Derfor tok det årevis, eller nøyaktig 26 år, fra den ble startet til den stod klar til bruk i 1909. I moderne tid har nok både rogalendingen og bergenseren sett seg irritert på at makteliten, både innenfor økonomi, politikk og kultur har vært sentrert i Oslo. Dette vil de nå gjøre noe med, tror jeg. 

Et kjempestort sjokk burde det ikke være for dem som følger min blogg.

Les 

 http://aagesiv.blogg.no/1465389018_molde_taper_alt.html 

http://aagesiv.blogg.no/1472053364_hvem_m_slukke_lyset.html

 

 

Råsterkt i Sjakk-OL

 

Til tross for at Aryan Tari tapte dagens parti, var hans prestasjon under OL i Baku meget sterk. Gutten blir bedre og bedre for hver dag som går.  I dag spilte Norge 2-2 mot India. Frode Urkedal vant på fjerdebord, mens Aryan Tari tapte på tredjebord. Magnus Carlsen og Jon Ludvig Hammer spilte remis. USA tok gull,  Ukraina sølv og Russland bronse. Her er Aryan avbildet sammen med sin far Siamak, etter at Aryan ble seriemester med Vålerenga i vår. 


Med seier mot India ville man trolig fått en 4.plass. Nå ble det poengdeling og Norge fikk utrolig nok en femteplass. Hadde Jon Ludvig Hammer spilt på sitt normale nivå ville dette endt med en medalje. Dette er den sterkeste prestasjonen Norge noen gang har gjort i OL. Norge fikk en 10.plass i Haifa-OL i 1976, men det ble boikottet av Øst-blokken. Derfor er egentlig Norges sterkeste plassering, før i år, 13.plassen i Havanna-OL i 1966. Her vant man forøvrig mot USA, som hadde Bobby Fischer på laget. 

Magnus Carlsen spilte solid i Baku. Han sa før turneringen at det norske laget vil gjøre det litt bedre for hvert år fremover. Hvis fremgangen fortsetter, vil Norge bli verdens beste sjakknasjon. Det forutsetter at Aryan Tari fortsetter sin fremgang, hvilket det ikke er noen grunn til å tvile på. Samtidig må Jon Ludvig Hammer finne seg sjæl. Og så mangler man to stabile spillere rundt 2650-2700 i rating. Det kan ta litt tid, men med inspirasjon fra Magnus er alt mulig. 

 


Slik så førstesiden ut i Lierposten for en tid tilbake. Avisen kan rydde ny plass for Norges største sjakkstjerne, etter Magnus Carlsen selvsagt. Det er riktig at både Jon Ludvig Hammer og Simen Agdestein har mer i rating, men det vil ikke vare så lenge.
 

Sjakkeksperter kritisk til juksedommen

 
Den blinde sjakkspilleren Stein Bjørnsen ønsket selv å la seg teste. Her sitter han i Veritas sine lokaler. Veggene er polstret slik at det ikke skal være mulig å sende signaler hverken inn eller ut av rommet. Bjørnsen behersket ikke situasjonen og spilte, ifølge ham selv, langt svakere enn han pleier. Bjørnsen spilte to sjakkparti mot en spiller med antatt samme spillestyrke. Dagen etterpå ble det gjennomført en teoretisk test i Norges Sjakkforbunds (NSFs) lokaler i Oslo. To av nestorene i norsk sjakk, Johs.Kjeken og Øystein Brekke, er svært kritiske til NSFs behandling av saken. De savner bevis.

Johs.Kjeken har siden cirka år 2000 ledet de fleste Norgesmesterskap for synshemmede, flere landskamper og Nordiske mesterskap for synshemmede. Han har også vært lagleder for det norske laget i mange Nordiske mesterskap, og har vært lagkaptein i tre sjakk-OL for synshemmede. Han er den i Norge som har enestående erfaring med blinde sjakkspillere. Spørsmålet er: Hvorfor tok ikke NSF eller Reglementsutvalget, RU, kontakt med Kjeken før de gjennomførte testen av Stein Bjørnsen? 

RU ble i forkant til og med informert og anbefalt å ta kontakt med Johs. Kjeken.  Kjeken skriver selv i sin rapport, etter at testen ble foretatt, at folk tror at blinde sjakkspillere kan behandles som om de hadde syn, men han understreker: Man kan f.eks ikke teste en blind sjakkspiller som man tester en som ser. De som er blinde øver sjelden på taktiske oppgaver, og har vanskeligheter også med å analysere flere varianter i partier. De fleste er helt avhengig av å røre på brikkene mens de spiller og den eneste form for god testing av en blind spiller er å la ham spille sjakkparti. 

Johs.Kjeken fikk tilgang til informasjon i forkant av dommen. 31.juli , i god tid før dommen ble avsagt, skriver han i sin rapport til RU: 

"... den største skandalen vil være hvis han er uskyldig og blir dømt. Jeg vet ikke svaret, det er det NSF og Reglementsutvalget som må ta seg av. En anklaget skal alltid betraktes som uskyldig inntil det motsatte er bevist.  I tilfellet Bjørnsen kan det nesten synes som om det motsatte er tilfelle. Hvis RU skulle komme til at han er skyldig, håper jeg virkelig de har mer håndfaste bevis enn det jeg har sett hittil, både når det gjelder grunnlaget for NSFs dom, og konklusjonene fra det nedsatte utvalg. Så vidt jeg har oppfattet er det eneste konkrete faktum at han ved noen anledninger har brukt en øreplugg som teoretisk kan brukes til å kommunisere med. Men mulighet er ikke det samme som skyld. Jeg håper RU er seg sitt ansvar bevisst og feller en korrekt dom basert på konkrete fakta."

Kjeken kan fortelle at Reglementsutvalgets dom er endelig, men at det er en mulighet å prøve å saken opp på kongressen.  Da undertegnede spurte ham om en kommentar til dommen, skrev han følgende:

En test utført av 3 personer, helt uten erfaring med blinde (synshemmede) spillere blir tydelig tillagt stor vekt. Mitt epos har tydeligvis falt på steingrunn, men at de bedømmer Bjørnsens spillestyrke til under 1000 Elo er uforståelig.

Øystein Brekke har vært Internasjonal dommer (IA) i FIDE siden 1980. Han har vært generalsekretær i Norges Sjakkforbund, redaktør i Norsk Sjakkblad fra 1975 og har selv vært mesterspiller siden 1977. Dessuten har han skrevet en rekke bøker om norsk sjakk. Han har bistått Stein Bjørnsen og ga følgende kommentar på mail til undertegnede:

- Tildels grusom saksbehandling, og jeg ser det fortsatt ikke bevist at Bjørnsen har jukset. Blir pinlig for Norges Sjakkforbund, og alle som er skråsikre på nettet - hvis han senere i praksis viser å ha vært uskyldig.

 

Stein Bjørnsen sendte i går ut en pressemelding om hvordan han vurderte dommen: http://www.bergensjakk.no/pressemelding_stein_bjornsen_09.09.2016.pdf

Se også gårsdagens innlegg: http://aagesiv.blogg.no/1473410044_sjakkspiller_dmt_for_.html

 

 

Sjakkspiller dømt for juks

Stein Bjørnsen stilte opp til en sjakktest. For at det ikke skulle være noen tvil om at han ikke jukset mens testen pågikk, måtte han til Veritas spesialrom utenfor Oslo. 

Den blinde sjakkspilleren, Stein Bjørnsen, fikk i går dommen fra Reglementsutvalget, RU, som er ankeinstansen i Norges Sjakkforbund.  23.april i år ble han dømt av Norges Sjakkforbund for å ha jukset. Bjørnsen anket dommen uten at det hjalp. Dommen på to års utestengelse blir stående. 

I går fikk Bjørnsen tilsendt dommen på mail. RU er en egen komité på tre medlemmer som jobber under Norges Sjakkforbund. I løpet av kort tid vil både Stein Bjørnsen og Norges Sjakkforbund komme med en pressemelding.

Her er Reglementsutvalgets konklusjon.

1.  Bjørnsen har turneringsresultater som er så gode i forhold til hans sannsynlige reelle spillestyrke at det er uhyre usannsynlig at de er oppnådd uten juks. Nøyaktig hvor usannsynlige resultatene er og kan diskuteres, og er avhengig av hvilken reell spillestyrke man antar, men uansett utgangspunktet er resultatene svært lite sannsynlige.

2. Bjørnsen har brutt sjakkreglementet ved å bruke ulovlig utstyr som gjør det mulig å kommunisere trådløst under partiene.

3. Det er påvist en svært høy grad av samsvar mellom trekkene i Bjørnsens partier og trekkvalgene til vanlige sjakkprogrammer. Et slikt samsvar er uvanlig, selv for spillere på svært høyt nivå.

4.  Både en rekke vitneutsagn og den avholdte testen av spillestyrke viser en grad av sjakkompetanse og sjakkforståelse som ikke er forenlig med de resultatene Bjørnsen har oppnådd.

5. Reglementsutvalget er klar over at selv usannsynlige resultater av og til forekommer, men punkt 1 sammenholdt med punkt 2 og 3 ovenfor gjør at RU finner det bevist utover enhver rimelig tvil at resultatene har vært oppnådd gjennom juks.

Reglementsutvalget 08.09.2016

Eirik T. Gullaksen, Arne Tjølsen, Trond Romsdal 

 Brukte 100 000 kroner til advokat

Stein Bjørnsen leverte sin anke som bestod av cirka 130 sider. Han engasjerte advokat, men måtte takke nei til videre arbeid da han ikke hadde nok penger til å fortsette. Etter dette fikk han en av nestorene i norsk sjakk, Øystein Brekke, til å hjelpe seg. 

Johs.Kjeken er den som har mest erfaring med blinde sjakkspillere i Norge. Kjeken sendte et eget skriv til RU hvor han mente at sjakktesten som ble gjennomført ikke var holdbar. Dette ble heller ikke tatt hensyn til av RU. 

Det er uvisst hvilke muligheter Stein Bjørnsen nå har. Det er ikke usannsynlig at dommen fra Reglementsutvalget vil bli den endelige dommen. Mulighetene for å kjøre saken innenfor det norske rettsapparatet er tilstede.  Hvorvidt saken kan ankes innenfor sjakkens organer, er uvisst. Norges Sjakkforbund er underlagt FIDE, men det er lite trolig de vil engasjere seg, eller om det overhodet er mulig å anke saken til FIDE.

Saken vil bli oppdatert.

Norges Sjakkforbunds pressemelding ble lagt ut 9.september klokka 10.30 : http://www.sjakk.no

 

 

Kan Facebook styre en by?


Det er stille før stormen i Kristiansund. Tirsdag 6.september vil politikerne ta en historisk viktig avgjørelse. På Facebook var det en som skrev: Vi har gått i fakkeltog, demonstrert og skrevet hundrevis av leserinnlegg. Om dere ikke anker sykehussaken, vil dere aldri se meg mer med en fakkel i min hånd. 
 

Når politikerne ikke fungerer som de skal, eller innbyggerne ikke er fornøyd med lokalavisa, da dukker det opp en ny scene: Facebook. Et godt eksemplet på dette finner man i disse dager i Kristiansund. I forbindelse med sykehusdebatten er temperaturen så høy på Facebook at politikerne sannsynligvis ikke tør annet enn å føye seg. Et interessant fenomen.

Tirsdag 6.september er en historisk dag for Kristiansund. Da vil bystyret bestemme seg for om de vil anke rettssaken som de tapte. Forspillet, som sannsynligvis fører til at byen mister sitt sykehus, var så råttent at hverken folket eller politikerne var i tvil: Her måtte man gå rettens vei. Innbyggerne samlet inn mer enn 900 000 kroner. Rettssaken mot Helse Midt-Norge endte, likevel med nederlag. Å vinne over staten er vanskelig. Å vinne i første runde er nesten umulig. Det visste politikerne på forhånd. Derfor er en anke logisk.

For noen dager siden intervjuet lokalavisene Tidens Krav og Romsdal Budstikke noen sentrale politikere i Kristiansund. Her fremkommer det at nesten alle er imot at rettssaken skal ankes. Men - etter at artiklene er publisert - følger det kraftige reaksjoner fra Kristiansunds innbyggere. Ikke i avisene, nei, folket ytrer seg i hovedsak på Facebook. Og dommen er ikke nådig. 

Kristiansunderne har gått i fakkeltog, samlet seg i demonstrasjoner og skrevet hundrevis av leserinnlegg. Når lokalavisen, Tidens Krav, for noen dager siden skrev på lederplass at man bør la være å anke, da ble det rene sankthansbålet på Facebook. Én etter èn av politikerne fikk gjennomgå. Det førte til at enkelte fikk en god porsjon med nerver. Noen av dem var straks inne, og fortalte at de stod bak folket - og ville anke.

Mange av dem ønsker å tro at om 100 år er alt glemt. Det samme sa Knut Hamsun da han, halvt døv og halvt blind, forsøkte å forsvare seg i retten. Hamsun har aldri vært mer aktuell.  Politikerne i Byen ved Storhavet skal ikke føle seg sikre på at det ikke blir skrevet en bok om det som nå skjer. Der vil ordene bli trykket og bevart til evig tid. 

Kristiansund opplever, med unntak av da byen brant i 1940, sitt mest dramatiske år siden den fikk bystatus i 1742. Sykehusdramatikken og spørsmålet om byen skal søke seg nordover mot Trøndelag i den nye regionformen, vil sette spor etter seg. I den første saken presterte politikerne å innhente råd fra en advokat. Imens gikk både uker og måneder. Ferietid heter det. I denne superdramatiske og viktige perioden, var det to måneders ferie. Nå er det ni dager til ankefristen går ut. Det er til å få fnatt av. Akkurat samme prosedyre ble benyttet i spørsmålet når kommunen skulle vurdere å søke seg mot Trøndelag. Istedenfor å finne ut av dette i den informasjonen som allerede forelå, bestemte bystyret at det skulle foretas en utredning. Regionreformen har vært kjent i minst halvannet år. Alle innspill fra kommunene, og samtaler fylkene skal ha seg i mellom, skal skje før 14.oktober. De som skal utføre utredningen, Orkidé, skriver på Facebook at den skal være ferdig innen 1.november*. Det er 2-3 måneder til regionreformen begynner å ta form, mens politikerne i Kristiansund ønsker å vente på en utredning - som i realiteten kommer etter at de store linjene allerede er lagt. Disse datoene har selvsagt spredt frustrasjon og forbannelse på Facebook.

Spørsmålet om sykehusnedleggelse og hvilken region man skal tilhøre, er ikke spesielt for Kristiansund. Hvis andre kommuner bruker samme strategi, og lar humla suse, er det ikke rart Facebook får sin scene. Hvis man skal utrede, nøle og feriere i beste sendetid, får man heller finne seg noe annet å gjøre. Folket lar seg ikke lure i det uendelige. 

Oppdatering: Kristiansund Kommune valgte med 28 mot 17 stemmer å anke dommen i sykehussaken. Ordfører Kjell Nergaard (Ap) og de fleste fra hans parti valgte å stemme mot å anke. På forhånd ba Nergaard om et klart flertall for en av delene. Det fikk han.

Her er et par artikler jeg har skrevet tidligere og som gir god bakgrunn for at man bør anke i sykehussaken:

http://aagesiv.blogg.no/1472053364_hvem_m_slukke_lyset.html

http://aagesiv.blogg.no/1469122080_bent_hie_og_rtten_fru.html

*Finn Backer, ny leder i KNN, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, skriver på Facebook at Orkidés arbeid skal være ferdig innen 1.november.

 

 

Per-Mathias Høgmos ørkenvandring


Tom Nordlie var "optimist" og mente muligheten for norsk seier var rundt 5 %. Etter at Tyskland ledet 2-0 til pause, hadde prosenten gått ned til 1 %, mente han. Det var mange som var av samme oppfatning. Når hverken spillere, trener eller publikum har helt troen, er muligheten for seier på frysepunktet. I går ble Per -Mathias Høgmo spurt om hva han synes om sine tre første år som landslagstrener. Han svarte: Vi har et av Europas yngste lag. Resultatene vil derfor variere. Problemet er at resultatene varierer ikke noe særlig. De er stabilt svake. I kveld ble det 0-3. Prøv å gjør noe du ikke har tro på og vær helt sikker på at det ikke går. Hvor lenge skal han få holde på?

Søndagens forestilling bød opp til dans. Alt lå til rette for en stor fest. Det var knapt et sete som var ledig, Til og med været var godt. Det var bare en liten ting som manglet. En detalj: Selvtillit. Allerede før kampen kunne man merke det. Det virket som om hverken publikum eller pressen hadde helt troen. Heiaropene var  der bare det første kvarteret. Allerede tidlig i første omgang var det et par tusen tyske fans, som overdøvet stadion med Deutschland, Deutschland. Noen hundre norske supportere holdt ut, som på trass, og må få ros for det, men tyskerne dominerte. 

Når Joshua King fikk sin store mulighet til å score ganske tidlig i omgangen, så det ut som om han satset alt på å treffe ballen, skyte den så hardt at han aldri fikk se den mer. Fra rundt 16 meter dro han til. Kula føk over tverrliggeren. Han hadde tid til å spille den til en bedre plassert Berisha, eller han kunne gjort som Solskjær gjorde, styrt den til siden for keeper. Men hverken Joshua eller de andre spillerne, hadde troen på å vinne.

En treners aller viktigste oppgave er å overføre selvtillit til spillerne. Mister han, eller mangler han denne egenskapen, merkes det først blant spillerne, så hos pressen og til slutt hos publikum.  Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, savnet i forkant av kampen, supporternes entusiasme. Prøv å spill sjakk etter at du har mistet dronningen, Gunnar!  Spillerne, hjelpeapparatet, supporterne, publikum - de må ledes. Mister du dronningen, mister du alt. Det er som en båt uten ror. Når Drillo ledet dette laget i storhetstiden, trodde spillerne at de kunne gå på vannet. Spør Rune Bratseth og han vil si: Vi trodde vi kunne slå absolutt alle. Spør Island om hvorfor de slo England i EM. Spør hvilken som helst idrettsspsykolog om hvorfor Vålerenga begynte å vinne når spillerne fikk vite at Ronny Deihla skulle bli lagets neste trener. 

Det handler om lederskap. Høgmo har hatt suksess om fotballtrener i andre klubber. Han har også på sine tre år som landslagstrener avslørt at han ikke behersker det han holder på med. Norge har ikke råd til å vente å se om man greier å kvalifisere seg for VM. Høgmo har ikke personligheten til å si fra selv. Noen  i fotballforbundet bør innse litt av denne virkeligheten. Finn en autoritet som kan få Joshua King til å senke skuldrene. Alternativet er å stresse videre, la Høgmo fortsette sin ørkenvandring og vente til at det stopper av seg selv.

Magisk om "Magnus".

Filmen "Magnus" hadde premiere på Klingenberg i går. Øyvind Asbjørnsen har vært svært sentral i produksjonen. Uten Asbjørnsens unike råmateriale ville resultatet blitt annerledes. Til høyre for ham sitter familien Carlsen og regissør Benjamin Ree. Bildet er tatt noen minutter før filmen startet.

 

Det tok den unge regissøren Benjamin Ree tre år og 500 timer med opptak før det til slutt ble film. Dagene før premieren var han og en av bidragsyterne, filmskaper Øyvind Asbjørnsen svært spent. Ville folk komme, ville de bli fornøyde, ville den selge i andre byer osv. Nervene stod i høyspenn. Men det var egentlig liten grunn til bekymring. En stappfull sal med 700 inviterte gjester virket å være storfornøyde. I alle fall ville applausen nesten ikke ta slutt. 

Benjamin Ree (t.h) var lettet og veldig, veldig glad for at premieren var over. Den gode følelsen kom tidlig, og etter filmen inviterte han et par hundre spesielle gjester til champagne og coldtbord. På taket av VG-huset i Akersgata. En dokumentarfilm kan ikke inneholde alt, men denne forestillingen har  humor, nerve, følelse og nærhet. Nærhet til Magnus, nærhet til familien. Det kan være en utfordring å lage film om en idrettsstjerne. Det aller viktigste er kanskje å få de som ikke har peiling på sjakk, til å like filmen. Og det er det som gjør dette til terningkast 6. For de som vil vite litt mer, tør jeg anbefale boka med samme navn, "Magnus", med undertegnede som forfatter. Der vil du få detaljer om genene, oppveksten og psykologiens uransakelige stier.


Mads A.Andersen (t.v) fra VGTV hadde tryllet frem billetter til premieren. Han stod også for regien på nachspiel.


Manager Espen Agdestein var selvsagt tilstede på den rød løper. Behersker også rollen når han får spille andrefiolin.


På nachspiel viste Mads A.Andersen frem råopptak som ikke ble med i filmen. Det som skapte mest latter var da regissøren inviterte seg selv på fjelltur. Han var ikke klar over at familien Carlsen går oppover fjellparti som normale mennesker rusler i lett nedoverbakke. Det ble noen morsomme kommentarer og scener ut av det. Magnus syntes synd på Ree og hjalp ham med å bære kamera, men det hjalp ikke. Ree fikk en innføring Carlsenfamiliens hobby: hoppe fra fjelltopp til fjelltopp. Ree fortalte om sin lidelse til stor applaus. På bildet ser vi forfatter og sjakkentusiast Hans Olav Lahlum sitte sammen med sin søster Ida (t.v.).

 

hits