hits

Fingran av fatet, Solskjær!

Nå tråkker Solskjær i salaten. KBKs suverene spiss, Benjamin Stokke, er på vei til Molde. Det sies at Molde vil gi fem millioner for spilleren som i fjor var en sensasjon i eliteserien. Romsdalingene er kjent for å ha kavet til seg statlige arbeidsplasser og det har vært fremfor alt vært urent spill i plassering av det nye fellessykehuset som også havnet i Molde. Nordmøringene har lidd de siste årene og de har hele tiden lagt skylden på Moldenserne.

Kristiansund har derimot noe som holder motet oppe: Fotballklubben. Men hvis Stokke blir kjøpt opp for skitt og ingenting, vil det svekke laget såpass kraftig at kan få dramatiske konsekvenser. Molde, som har sekken full av penger, kan bruke kikkerten og finne spillere til samme pris over hele Europa. Hvis de derimot velger å svekke KBK på denne måten, vil det dårlige forholdet mellom de to byene vare evig. 

Jeg har skrytt mye av Ole Gunnar Solskjær. Først og fremst fordi han er en så flott personlighet. Det spesielle er at han trener naboklubben, Molde. Det er på et vis et slags ran. Og det er mye psykologi i dette. Solskjær fortalte i høst at publikum på kampene i Molde applauderte da det ble opplyst at KBK hadde scoret mål. Han forstod derfor ikke hvorfor publikum i Kristiansund ikke gjorde det samme når Molde scoret mål.

Kjære Ole Gunnar: Det er helt utenkelig at en by som er blitt frastjålet hundrevis av arbeidsplasser, noen gang vil juble for at dere scorer mål. Hvis du denne gangen, noen uker før seriestart, henter spillere fra KBK, vil det aldri bli tilgitt. Vi har kunnet leve med at du trener Molde, men hvis du må hente spillere fra Kristiansund, vil det renne over for byen du kommer fra. Forlater Stokke Kristiansund, vil det bety en betydelig svekkelse for KBK. For Molde vil det muligens bli en forsterkning av stallen.

Mange vil si at ; det er slik fotballen er. Money talks. Nei, slik er det ikke. Molde kan finne spillere på Stokke sitt nivå andre steder. De trenger ikke hente ham fra KBK. Det er rett og slett et spark under beltestedet. Moldebyen har hersjet med Kristiansunderne i årevis. Hvis de nå også kødder med KBK, er punktum satt. Da kan Solskjær like gjerne flytte til Molde.

Overtar kvinnene snart Arbeiderpartiet?

Portrett av Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet.

Jonas Gahr Støre har hatt nok å henge fingrene i de siste ukene. Tiden vil vise om det er kvinnene som vil overta ledelsen i partiet. Det er også et spørsmål om hvor mye Støre vil påvirke en slik strategi. Og ingen vet med sikkerhet om det vil gjøre Arbeiderpartiet større. Det eneste man vet er at Ap står overfor mange veivalg. Både når det gjelder valg av ledelse og hvilken politikk de skal presentere. "Det er krise" sa veteranen Martin Kolberg like etter valget. Hva er det i så fall nå? Kollberg ville muligens svart; katastrofe. Det ordet betyr visstnok to ting på kinesisk: Krise - og mulighet. Kan Ap finne muligheten?

Skal Ap komme på rett kjøl igjen, må Jonas Gahr Støre analysere og fintenke. Skal de få tilbake folkets tillit og alle de tapte stemmene, starter det hele med en erkjennelse. Den kan være tung å fordøye, og den bør gå lengre tilbake enn noen uker eller måneder. Det stikker dypt. Det handler rett og slett om Arbeiderpartiets sjel. Hadia Tajik sa tirsdag at hun tror at Giskesaken er årsaken til Aps elendige oppslutning. Hvis ledelsen i Ap er enige, kan man like godt innse at storhetstiden for partiet er over for godt. Men den særdeles uredde Tajik er sannsynligvis kommet for å bli. For hva ellers skulle hun si? Og som kvinne vil hun neppe være alene om å styre Arbeiderpartiet. 

Veteranen Martin Kolberg sa rett etter høstens stortingsvalg: "Det er krise". Mange partifeller, deriblant partisekretær Kjersti Stenseng, avviste at det var noen krise. De hadde jo nesten vunnet valget. Mon tro om det har gått opp et lys for Stenseng?

Hvis man er ærlige nok til å analysere de interne maktkampene fra bunnen av, da kan det være håp for at partiet reiser seg igjen. Men det er minst tre vesentlige forskjeller på nåtidens Ap, under Støre, og datidens Ap, under Stoltenberg:

1. Stoltenbergere vokser ikke på trær

Jens Stoltenberg må sies å være politisk helt unik. Her florerer det av superlativer. Stoltenberg fikk ryddet Jagland av veien. Krigen mellom de to var hovedårsaken til det elendige valgresultatet i 2001. Etterpå fikk Stoltenberg endelig fred til å bygge opp tillit. Støre har fått ryddet bort Giske, enn så lenge. Det gjenstår å se om velgerne støtter opp om Tajik som nestleder. Meningsmålingene fremover vil delvis gi svar på det. At Støre skal kopiere Stoltenbergs comeback ved at han vinner det neste Stortingsvalget i 2021, er det vanskelig å forestille seg. 

2. Hva har skjedd mellom Ap og fagbevegelsen?

Forholdet mellom Ap og fagbevegelsen er ikke som det har vært. Det er en oppgave for historikerne å dokumentere hva som har skjedd, men det er opplagt at mange av de tapte stemmene har sin kilde herfra.

3. Søsterpartier til Ap har allerede sett mørket

Tiden har forandret seg radikalt de siste ti-femten årene. Sosialdemokratiets nederlag i omtrent hele Europa - særlig i Nederland, Frankrike, Spania, Hellas, Tyskland og Østerrike, er ikke til å misforstå. La oss se på tre eksempler: Nederland, Spania og Hellas: 

I Nederland fikk sosialdemokratene i fjor 5,7 prosent av stemmene. De mistet 29 av sine 38 representanter i nasjonalforsamlingen.

I Spania fikk sosialdemokratiske PSOE  22 % oppslutning i 2015. I 2008 var tallet 42,6 %.

I Hellas fikk sosialdemokratene 44 prosent av stemmene i 2009. I det første av to valg i 2015 fikk de 4,7 prosent.

Så kan man si at valgene i disse tre landene har hatt et litt spesielt bakteppe. Men jeg mener likevel disse eksemplene er representative for hva som skjer ute i Europa. Analyserer man hva som har skjedd i Frankrike, har sosialistpartiet også der kollapset.

Er det noen grunn til at Arbeiderpartiet ikke skal oppleve det samme? Gjett om søsterpartiene ute i Europa har gransket og analysert. Det må også ledelsen i Ap gjøre. Da holder det ikke med å legge skylden på Giske. Selvsagt har det påvirket ukens katastrofale meningsmåling, hvor Ap får 20,1 % oppslutning. Hadde det tallet vært en realitet ved et Stortingsvalg, ville det vært det svakeste på 94 år, står det å lese i riksavisene. Da bør man ha i bakhodet at dette er en meningsmåling.  Ap hadde for eksempel 14 % oppslutning under Jens Stoltenbergs ledelse. Det var på en måling gjort av Aftenposten, like etter katastrofevalget i 2001. 

Hvis Støre og resten av sentralstyret i Ap innser at Giske bare er en av årsakene til partiets manglende popularitet, er det tid for å lene seg bakover å fintenke. Det handler om maktkamper og politisk gangsyn. Her er en liten liste som kunne vært agenda på neste sentralstyremøte:

1. Kvinnene overtar

Dagens ledelse står foran en ny tid hvor kvinnene i partiet ser ut til å overta partiet. Vil det føre Ap på gamle høyder?  

2. Maktkampene
Maktkampene ser aldri ut til å ta slutt i Ap. Erkjenner man at det er like jævlig nå som det var mellom Gerhardsen og Lie, Gro og Reiulf og Jens og Thorbjørn? Hva gjør man med maktkampene som nå står for tur?

3. Sosialistenes kollaps i Europa

Ap bør analysere informasjonen om den kollektive kollapsen for sosialdemokratene i Europa. Se om det er likhetstrekk til det som skjer på hjemmebane.

4. Føye seg etter Fagbevegelsen?

Fagbevegelsen har ikke vært fornøyd med Ap de siste årene. Kan man komme på talefot uten å miste fotfeste?

Dette er ikke lett. I sum handler det først om å erkjenne virkeligheten. Det kan være avgjørende for Arbeiderpartiets fremtid. Hvis det er noe i den kinesiske tolkningen av ordet "katastrofe", og det er det jo, da gjenstår det å se om Ap finner muligheten. 

De som kommenterer bør skrive fullt navn. Informasjon eller spørsmål til meg kan også sendes: aag-siv@online.no

 

 

 

Nådeløse maktkamper i Ap

Hadia Tajik og Trond Giske under landstyremøtet til Arbeiderpartiet. Den gangen var det mer harmonisk.

De kunne ikke forutse det scenarioet som har vært de siste dagene. Arbeiderpartiet er inne i en av sine verste kriser noensinne. Kanskje med unntak av splittelsene på begynnelsene av 1920-tallet, muligens krisen i 1961, EF-striden i 1973 og Jens Stoltenbergs fatale resultat i 2001. Det er ikke første gang det er maktkamp i Arbeiderpartiet. Snoker man i Arbeiderpartiets historie, finner man mange episoder som kan ligne på dagens kaostilstander. Splittelser og maktkamper har preget AP i større grad enn i andre parti. Rart er kanskje ikke det: Med noen få unntak har de vært landets største parti - siden 1930-tallet.

Arbeiderpartiet opplevde i høst et av de svakeste valgresultatene gjennom tidene. Særlig på bakgrunn av at de var et opposisjonsparti, var resultatet bemerkelsesverdig. 27.4 % oppslutning er det nest svakeste resultatet siden 1924. Den gangen fikk de bare 18,4 % . Strategien i den siste valgkampen virket forunderlig svak. En ulykke kommer sjelden alene. Etter det dårlige valget skulle det blusse opp en ny alvorlig og negativ sak. Giskesaken. De siste ukene har ledelsen i Arbeiderpartiet opplevd et ragnarokk for åpen scene. 

La oss se på de mest kjente maktkampene i Arbeiderpartiet i et historisk perspektiv. Finnes det noen røde linjer til det inferno som nå utspiller seg? Kan ting som skjedde på 1950, 1960 eller 1970-tallet føre oss frem til noe av det som skjer i dag? Er maktkampen mellom Giske og Tajik enestående i partiets historie? Det er den absolutt ikke!

Den store forskjellen på nåtidens krisehåndtering og tidligere maktkamper i partiet, er bruken av sosiale media. Denne artikkelen gir selvsagt ingen fullstendig oversikt over maktkamper og misbruk av makt i AP,  men den gir et innblikk i en partikultur som kanskje ikke er kjent for folk flest. Ikke en gang for medlemmer av partiet. Det er fortsatt mange av dem. Det man foreløpig ikke aner er hvilke konsekvenser denne interne krisen får for Arbeiderpartiets oppslutning - på kort og på lang sikt. Det er lite sannsynlig at det skulle bli en splittelse i partiet, i form av at et nytt parti skal bli dannet. Det har riktignok skjedd tidligere, både i 1921-1923-1961 og sist med EF-striden i 1973. Skulle Giskesaken føre til at det blir dannet et nytt parti, da kan vi virkelig snakke om en langvarig krise.  Muligheten for det er som nevnt liten, så la oss heller forholde oss til den utfordringen partiet allerede er inne i.  

Her er en liste over de mest kjente maktkampene i Arbeiderpartiets moderne historie. Vi starter i 1945.

1. Nådeløs mot Johan Nygaardsvold i 1945.

Johan Nygaardsvold var ekstremt skuffet over at han ikke ble tatt med på råd da en ny regjering skulle dannes etter frigjøringen i mai 1945. Han ble skjøvet ut i kulden. Gubben, som han ble kalt, døde som en bitter mann. Han følte seg sviktet av sine egne i Arbeiderpartiet. Begrunnelsen for å holde ham utenfor regjeringsforhandlinger osv, var sannsynligvis av taktiske hensyn med tanke på det kommende stortingsvalget. Nygaardsvold hadde mistet mye av sin status på bakgrunn av sin famøse håndteringen av aprildagene i 1940.  Menneskelige hensyn kom i 2.rekke og Nyggardsvold ble aldri tatt inn i varmen igjen.

2. Nådeløs mot Oscar Torp i 1955

Oscar Torp statsminister i 1951, men opplevde sannsynligvis sin avgang i 1955 som et forræderi. Særlig måtte han følt seg sviktet av Haakon Lie, som Torp hadde hjulpet inn i politikken. Torp fikk bare beskjed om å fratre da "noen hadde snakket sammen". Han ønsket ikke å gå av, men partiet gikk foran alt. Haakon Lie ville ha Torp fjernet og måten Gerhardsen tok tilbake statsministerposten på, er neppe noe han var stolt over. Selv om hverken han eller Torp kommenterte dette offentlig, er det historikere som har analysert dette skitne maktspillet. Blant andre Hans Olav Lahlum.

3. Nådeløst mellom Haakon Lie og Einar Gerhardsen

Av alle maktkamper i Arbeiderpartiet er det én som overgår det meste. Hatet mellom generalsekretær Lie og landsfaderen Gerhardsen tok aldri slutt. Når man kan lese at Giske og Tajik ikke tåler hverandre, blir denne saken foreløpig som en spurv å regne, sett i forholdet til den interne krigen som var mellom Lie og Gerhardsen. Den startet allerede like etter krigen i 1945 da Gerhardsen forsøkte å slå sammen Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Det eskalerte i tiden frem mot dannelsen av NATO i 1949. Under den kalde krigen og frem til 1967 var forholdet mellom de to høvdingene i AP særdeles vanskelig. Det eksploderte i 1967 da Gerhardsen gikk på talerstolen og anbefalte at Lie ikke skulle gjenvelges som generalsekretær. Lie fikk likevel fortsette i to år. Etter den episoden snakket de kun sammen én gang. Det var da Gerhardsen ringte og inviterte seg selv til Lies 80-årsdag. Han fikk komme.

Bakgrunnen for konflikten var at Haakon Lie hatet kommunistene, var veldig USA-vennlig, støttet USA under Vietnamkrigen, snakket varmt for atomvåpen og var fremfor alt en kompromissløs administrator. Det er blitt skrevet at Gerhardsen måtte selge sjelen sin for at Lie skulle få viljen sin. Det er liten tvil om at det også skjedde. Haakon Lie er mannen som har bygget opp Arbeiderpartiets moderne attitude. Det er hans kompromissløse holdninger som har preget partiet i alle år. AP har siden Lie tok styringen som generalsekretær i 1945, alltid satt partiet foran enkeltmennesket. Det som skjer nå kan tolkes som et oppgjør med jernmannen fra etterkrigstiden. Når Lie sa at "Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole", lå det i kortene: her skulle man om nødvendig gå over lik for å beholde makten. Det er nesten merkelig at ikke Arbeiderpartiet har tatt et ordentlig oppgjør med Haakon Lies holdninger. 

4. Nådeløst rundt Reiulf Steen på 1960-tallet og utover.

Reiulf Steen var en av de yngre fremadstormende og talentfulle politikerne i AP. Han var imot atomvåpen og demonstrerte mot Vietnamkrigen. Sakte, men sikkert skulle Steen bli statsminister. Trodde man. Før man leser om maktkampen mellom Gro Harlem Brundtland og Reiulf Steen, anbefales det at man er over myndighetsalderen. Steen oppfattet Brundtland som en iskald fisk. Brundtland følte seg forrådt av Steen og det hun oppfattet som hans muldvarp, edderkoppen Arnfinn Engen. Ikke bare det. Gro mente Reiulf Steens alkoholproblemer var uforenelig med hans stilling i Arbeiderpartiet. Problemene til Steen startet likevel lenge før krigen mot Gro. Steen skriver i sin bok, "Maktkamp" fra 1989, at Arbeiderpartiet på begynnelsen av 1960-tallet hadde en ledelse som ikke snakket sammen: 

"Einar Gerhardsen og Haakon Lie oppfattet jeg som to tunge møllesteiner som malte meg i stykker mellom seg... Lie og Gerhardsen snakket ikke med hverandre. Bratteli snakket ikke med noen." 

Og i samme bok skriver han at det å forandre Haakon Lie, det var som "å få en tiger til å bli vegetarianer".

5. Thorbjørn og Jens - på helsa løs.

Hvem husker ikke den bitre feiden mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland? Etter katastrofevalget i 2001, som endte med 24,3 % av stemmene, la Jagland mye av skylden på Stoltenberg. Jagland ønsket dessuten å fortsette som partileder, med Stoltenberg som parlamentarisk leder. Stoltenberg, som aldri har vært kjent for å like konfrontasjoner, tok denne gangen opp hansken. Da Jagland fikk høre at Stoltenberg ikke hørte etter, og at han ville stille som partileder, fikk Jagland et illebefinnende og ble innlagt på sykehus. I februar 2002 sa han fra om at han ville trekke seg som partileder til høstens landsmøte. Stoltenberg overtok og fikk sin revansje. Det var mange som den gangen trodde at partiets storhetstid var over. De tok feil.

6. Gro, Thorbjørn og Jens med enda mer makt

De tre statsministrene Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg har minst én ting felles: De liker makt. Etter å ha gått gradene i Arbeiderpartiet, vært statsråd og til slutt statsminister, bar det en vei for dem alle sammen: til en ledende internasjonal politisk stilling. Av disse er det Torbjørn Jaglands karriere som er mest interessant. Hvordan har det vært mulig med hans manglende kompetanse å bli leder for Arbeiderpartiet, bli utenriksminister, bli statsminister og nå være leder for Europarådet? Det finnes sannsynligvis bare ett svar på dette: Han har gått alle trappetrinnene i Ap.

De fleste trappetrinnene har også Trond Giske gått. Nå gjenstår det å se om Giske fortsetter. Han har bare to trinn igjen. Målet er selvsagt å bli partileder og statsminister. Etter det venter en mer prestisjetung jobb ute i Europa. Alternativet er at det er "game over" og at de siste ukers varsler har satt en bråstopp for en politisk karriere. Alternativet kan være det samme som for en del andre Arbeiderpartifolk, som ikke finner seg helt til rette i partiet lengre: Konsulent i First House.

Hva Hadia Tajik foretar seg, gjenstår også å se. Mange trappetrinn til toppen har heller ikke hun. Men hennes utspill ved å lese opp noen av varslene på sentralstyremøtet sist tirsdag, har gjort henne kontroversiell. De siste trappetrinnene kan derfor bli en lengre tur enn hun setter pris på. Men forsvinner Giske, kan  karrieren gjøre et byks for Tajik.

Det som virker åpenbart, er at maktkampen ikke bare står mellom Giske og Tajik. Her er det et inferno av intriger. Det kan se ut som om at valget av Giske som nestleder ble for mye for deler av medlemsmassen. Så fikk de varslene rekende på ei fjøl. Når det hele har lagt seg er spørsmålet: Vil Arbeiderpartiet nok en gang være et ruvende politisk parti? De vet å komme seg etter kriser. Nå kan det se ut som om storhetstiden er over, men man skal aldri si aldri med AP.

Det som ikke er nevnt i denne artikkelen er alle de positive politiske tiltakene som partiet har gjennomført. De har vært en pådriver for oppbygging av velferdsstaten, og for at arbeidere har fått bedre vilkår og rettigheter. Frem til 1960 og 1970-tallet er det ingen tvil om at partiet har mye å være stolt av. De siste årene kan det se ut som om de har mistet litt av grepet. Det gjenstår å se om de greier å komme over den kneika de nå er inne i. De fikk 27.4 % oppslutning ved Stortingsvalget sist høst. Om ikke noe radikalt skjer, vil sannsynligheten for at dette tallet vil falle enda noen prosent, være stor. Hvis Arbeiderpartiet stabiliserer seg under 25 % velgeroppslutning, kan Giskesaken være det som kan bli et negativt vendepunkt i Arbeiderpartiets historie. De som tror at partiet går til grunne, bør likevel tro om igjen. Til det er medlemsmassen alt for trofast. 

Thorbjørn Jagland og Gro Harlem Brundtland i munter passiar. Men kampen om makten hviler aldri for lenge i Arbeiderpartiet.

Ps. Artikkelen ble skrevet to dager før Trond Giske valgte å trekke seg.

 

 

 

2018: Til helvete - på første klasse

Altea, Spania, nyttårsaften, et par tusen spanioler og noen turister samlet til fest. Fyrverkeiriet uteble. Det vil si, det varte i 27 sekunder og dett var dett. Kanskje har spaniolene andre ting å bruke pengene på. Mens man i Norge smeller noen hundre millioner opp i lufta, må andre tenke seg om. Mangelen på fyrverkeri la ingen demper på stemningen. 

2017 er historie. Klokka går. "Jeg ække lenger midt i livet, høsten den er her", synger Finn Kalvik. :-)  Den siste skiva til Kalvik er så depressiv at den samtidig blir usannsynlig morsom. Uttrykket: "Det handler ikke om hvordan man har det, men om hvordan man tar det," får sin mening.

Jeg har vært på en ukes sightseeing i Granada (magisk besøk i Alhambra), julegudstjeneste i den enorme katedralen i Sevilla, nesten litt vulgær(?), så en tur innom Marbella, som flyter over av luksus - og der hvor luksus er, lukter det også andre farger.

Den store nedturen var besøket på Gibraltar. Den britiske øya er mishandlet, nye og gamle bygninger er klasket sammen uten mål og mening. Når dette skrives, er jeg tilbake til Alicanteregionen, nærmere bestemt gamlebyen i Altea. Min reise, som startet i slutten av oktober, hadde nesten ingen mål og mening, bare ønsket om å miste fotfeste for en stund. Jeg tenkte som Finn Kalvik; bedre enn å miste seg selv. Men da Kalvik valgte å reise jorda rundt, for å finne sæ sjæl, "var han ikke der heller," sa Ole Paus. Så å lete etter seg selv, det tror jeg man kan droppe.

"Lykkelig er jeg ikke, men du verden så takknemlig jeg er", fortalte Morten Krogvold meg i et intervju i sommer. Han er ikke alene om det, Krogvold. Siden jeg er vagabond er det besynderlig å registrere hvordan takknemligheten i Norge fordufter i takt med pengene. Det er ingen tvil om at det materielle overflodssamfunnet gjør oss dummere. Derfor er det innimellom flaut å være norsk.

Nordmenn har et inntrykk av å være, om ikke verdens navle, så i hvert fall, veldig sentral. Vi er ikke det, har aldri vært det og vil sannsynligvis aldri bli det. Uansett hvor mange gull vi får i skisporet. Da jeg studerte tysk i Berlin for mange år siden, spurte min professor om jeg kunne nevne et kjent navn fra Norge. Litt kjapt svarte jeg Fridtjof Nansen. "Hva gjorde han", spurte professoren. "Han gikk til Nordpolen", sa jeg. "Det var nå ikke så langt å gå da", fikk jeg til svar. Til stor applaus fra de andre i foredragsalen.

Nå gikk Nansen aldri til Nordpolen, men svaret fra professoren, er til ettertanke. Vi er og har alltid vært, en utkant. Norge, Norwegen, Nordpolen. Er det noen tvil om at vi er et stykke ute i periferien? Svenskene har vært en stormakt. Det er ikke uten grunn at det finnes hundrevis av slott i Sverige og noen få i Norge. Norge er en særdeles ung nasjon, har stort sett bestått av bønder og fiskere, men vi vant i Lotto. Du og jeg. Alle har blitt ganske så mye rikere av olje- og gassnæringen. Det kan ikke være noen tvil om at denne overfloden gjør oss dummere. Det ser ut som om hjernen slutter å fungere. Kan det være slik at takknemligheten forsvinner med pengene? Må vi oppleve en ny verdenskrig? Må vi bombes tilbake til 1800-tallet for så å starte på nytt igjen? 

På Facebook kunne jeg forleden lese: "Herregud, oppvaskmaskina svikta. Det er tre dager til jul. Det er krise. Hva gjør jeg nå?" Det fikk meg til å tenke på mine mange besøk på Cuba. Der er det ganske mange som er overlykkelig om de har varmt vann. Kanskje skulle våre politikere hatt et obligatorisk utenlandsopphold før de ble valgt inn i styre og stell? Ikke en helgatur, men minst ett år i et land hvor det er mangel på rent vann og mat. Kunne det gitt en ny dimensjon? Hvis det fortsetter som nå, hvor svindyre udugelig rådgivere hjelper til, enten det er i Arbeiderpartiet eller i Idrettsforbundet, da vil det gå til helvete. 

Det ser heller ikke ut til at Norge forsøker å ta onde ved roten: Skolen fungerer fortsatt slik den har gjort i snart 100 år. Når man er rundt 19 år og har gått på skole i 12 av dem, er ord som depresjon,psykisk helse, psykososiale vansker, helseforetak, renter, budsjett, mellommenneskelige forhold, private foretak, arveregler, moms og noen tusen andre hverdagslige ord - fremmedord. Man holder fast ved de tradisjonelle fagene. Når skal ungdommen også få lære noe om livet mens de går på skolen? 

Det ble ingen lystig lesning inn i det nye året. Men det ble noen tanker. Man får trøste seg med det som Finn Kalvik synger mest om. Sola. Den har nettopp snudd. Det går mot varmere tider. Sola kryper litt høyere for hver dag som går. Snart er det sommer. Da er det viktig å svinge seg, før det blir kaldt igjen. Klokka går.

Til alle mine lesere, enten det er på bloggen i Nettavisen, på Facebook eller i avisen ksu.no: Jeg takker for følget i året som har vært. Dere skal vite at jeg er utrolig takknemlig for hyggelige - eller kritiske tilbakemeldinger. Måtte dere få et utrolig godt og tankefullt 2018. 

Kan et lite stjerneskudd gjøre samme nytten som et stort?

Magnus Carlsen: Slik kan det ikke fortsette

Carlsen Magnus under siste dag i VM i lynsjakk.

Magnus Carlsen hadde kun 7 poeng etter første dag av VM i lynsjakk i Saudi-Arabia. Nærmest en katastrofe. Da lå han 2 poeng bak ledende Karjakin. Dagen før hadde han snublet i hurtigsjakk og måtte se Vishy Anand stå opp fra de døde og bli verdensmester. Carlsen var selvsagt skuffet, men først og fremst over at han spilte så dårlig. I dagens finale som bestod av 10 partier presterte han å vinne i 8 av dem og spille to remiser. Flere ganger var det veldig jevne partier, men gang på gang utspilte han motstanderen i de siste sekundene. Etter å ha utspilt Sergej Karjakin i den 15.runden, var han alene i tet. 

Dagens prestasjon av Magnus Carlsen er et studie i hvordan en vinnerskalle tar revansj. Med unntak av det siste partiet, hvor han allerede var blitt verdensmester, spilte ikke Magnus en eneste gang for å få et uavgjort resultat. I omtrent halvparten av partiene han spilte, nektet han å akspetere en remis. Med en slik offensiv tankegang skulle man tro at enhver idrettsutøver, ethvert idrettslag har noe å lære. I bunn handler det om dyktighet, men når grunnmuren er av en slik støpning, ser det ikke ut til at det finnes grenser. 

Team Carlsen gjør seg nok noen tanker om hvorfor han varierer i spillerstyrke fra en dag til en annen. Jeg har selv påpekt flere ganger overfor pappa Henrik at det passer Magnus best at han - mens turneringen pågår - ikke er for omgjengelig for media. Sjakk er en fokussport fremfor noen og selv om enkelte spillere kan trives med å snakke med media, er det tydelig at Magnus- mens turneringen pågår -  ikke gjør det. Man fikk også et lite hint om dette da Magnus i dag var langt mer konsentrert og unngikk stort sett microfonen underveis. At han i tillegg må sprites opp med coca cola vet vi fra før av.

Seieren ga 2 millioner i lomma. Med noen hundre tusen kroner i tillegg i premie for 4.plassen i hurtigsjakken, ble det en bra ukelønn for en sjakkspiller som siste året har hatt en del motgang. Nå slo han tilbake. Konkurrentene fikk beviset på hvem som er verdens suverent beste lynsjakkspiller. Å vinne åtte av dagens ti parti, med to remiser, er det neppe noen andre spillere som noen gang kan gjennomføre. Magnus Carlsen er ikke bare best når det gjelder. Blir han køddet med   for mye, slår han alltid tilbake. Neste høst er det klart for ny VM-kamp i London. Her skal Magnus Carlsen forsvare sin VM-tittel i klassisk sjakk. Det er ti spillere som kjemper om å møte ham. Den som vinner den kommende kandidatturneringen, som vil starte 8.mars, vil prøve å dytte Carlsen ned fra tronen. En av dem er Sergej Karjakin, som var svært nær å vippe Magnus Carlsen av tronen i den siste VM-kampen i New York i 2016

I årets VM i lynsjakk ble det sølv til Vishy Anand og bronse til Sergej Karjakin.

Som nevnt i siste blogginnlegg er det uhørt at et VM arrangeres uten at alle verdens spillere kan delta. Denne gangen var spillere, blant annet fra Israel, ikke velkommen. De beste spillerne fra USA nektet dessuten å delta. I intervju med NRK i dag bekrefter også Magnus Carlsen at alle spillere må få delta og at "slik kan det ikke fortsette". Vi får tro det er siste gang VM arrangeres i et land uten at alle kan være med. Det er verdt å nevne at USAs beste lynsjakkspiller,  Hikaru Nakamura, ville vært den største utfordreren til å ta VM-tittelen. Men han stilte altså ikke opp. 

Magnus Carlsen kollapset

Det ble både en forferdelig åpning og en forferdelig avslutning av VM i hurtigsjakk for Magnus Carslen. Etter andre dag lå han ett poeng bak russiske Vladimir Fedoseev, men fire andre spillere hadde også et halvt poeng mer enn Magnus. I dag skulle alt avgjøres i det siste partiet. Da hadde Magnus spilt seg frem til en 2.plass med samme poengsum som tigeren fra Chennai, Vishy Anand. Men rett bak fulgte fire råsterke spillere. Magnus fikk hvite brikker i siste parti og trodde at han måtte vinne for å ta hjem VM-titelen. 

Magnus tok livet av den sensasjonelle sjakkprestasjonen til Vladimir Fedoseev i dagens andre runde. Det var et parti som vil gå inn i historien som et eksempel på hvordan en dønn remistilling kan vinnes. I NRK-studio fortalte stormester Kjetil A.Lie rolig og overbevisende at dette gikk mot remis. Sjakkekspert Torstein Bae fulgte opp og slo fast at dette ble nok remis. Men så  - så gjør Magnus det som ingen sjakkspillere gjør etter ham : Magnus nekter å ta imot remis før det er to konger igjen på brettet. Han leker med brikkene som om det skulle være en computer, ja, man kan være i tvil om selv computeren ville vunnet i en slik stilling. Magnus vant partiet og parkerte dermed russeren.

Da alt skulle avgjøres, i 15.og siste runde, møtte Magnus Carlsen spilleren som har vært verdensmester i lynsjakk tre ganger, en mer enn Magnus. Nemlig Alexsander Grischuk. En uberegnelig angrepspiller. Allerede etter 5 minutters spill hadde Grischuk en fordel på nesten en hel bonde, ifølge computeren. I tidligere matcher mellom de to, har det derimot vært flere anledninger hvor Grischuk har stått klart best, men likevel tapt. Jeg var selv tilstede i VM- i huritgsjakk  Dubai for et par år siden, der Grischuk hadde en soleklar fordel. Han skulle bare spasere seg til seier - men tapte. Slike tanker satt nok i bakhodet til Grischuk. Alle har sannsynligvis slike tanker i bakhodet når de møter Carlsen. Man kan ikke være sikker på seier før det enten er sjakkmatt, eller at Magnus Carlsen har gitt opp.

I partiet mot Grischuk økte fordelen for Grischuk fra en liten bonde til nesten to bønder i løpet av de neste ti minuttene. Det eneste håpet for Magnus Carlsen var at motstanderen nok en gang gikk feil. Vårt sjakkgeni var i kjempetrøbbel. Klokken jobbet for Carlsen da Grischuk så ut til å slite med å bryte gjennom stillingen  - og på et tidspunkt viste klokka at Grischuk hadde igjen 1,39 mot Carlsens 5.20. Men på samme tidspunkt viste computeren hele 3,1 i fordel, altså mer enn en hel offiser. Det så mørkt ut og Magnus måtte også bruke tid. Når begge spillerne hadde mindre enn ett minutt igjen på klokka, var det fordel på hele 9 poeng for russeren og det hele var i realiteten over. Magnus Carlsen måtte håpe på en alladins lampe - og stormester Kjetil A.Lie fortalte i NRK studio at det som skjedde i slutten var helt utrolig. Carlsen kjempet som en løve og pila gikk ned fra 9 i fordel til rundt 3. Likevel var ikke det som skjedde nok til at det kunne bli noe poeng i siste runde. Magnus tapte. Dermed forsvant både VM-tittel og medalje.

Førstepremien er på hele to millioner kroner. En utrolig høy sum og fem ganger høyere enn sist det ble arrangert VM i hurtigsjakk. Turbulensen rundt at arrangementet ble holdt i Saudi-Arabia hadde vært opp til vurdering også i Team Carlsen. Carlsens antatt sterkeste motstander, amerikaneren Hikaru Nakamura, nektet å stille opp på grunn av landets styresett. Blant annet nektet de spillere fra Israel i å stille opp. Det burde være grunn nok til at flere spillere protesterte, men Magnus Carlsens har valgt å ha fokus på å bli verdensmester. Etter dette mesterskapet bør det bli en diskusjon. Et land som arrangerer VM bør ikke nekte enkelte spillere i å delta. Det bør være en del av idrettens ABC, uansett hva man konkurrerer i. 

Johan Sebastian Christiansen, som spiller for Vålerenga Sjakklubb, kom på 92.plass. Han senket blant annet to toppspillere, Georg Meier (2702) og Arkadij Naiditsch (2634) og vant også mot tre andre Gmér. Christiansen er lynsjakkspesialist og vi venter i spenning på de kommende dager.

Ps.Vishy Anand og 22-årige Vladimir Fedoseev endte på delt førsteplass. Det gikk dermed til "playoff" om VM-tittelen. Anand vant begge lynsjakkpartiene og er Verdensmester i hurtigsjakk 2017. Når det først var slik at Magnus sviktet, var det hyggelig at vår sympatiske indiske venn endte som mester. Vi gratulerer Vishy Anand - som fortalte på TV at det var en utrolig overraskelse at han vant.

God jul fra Granada

En av mine største opplevelser var å besøke Jesu Krybbe i Bethlehem sammen med min datter for noen år siden. Etter å ha feiret tradisjonell jul i Norge i rundt 50 år med min gode famile, ble det mindre av det etter at både mor og far sa takk for seg. I går besøkte jeg Granada i Spania. Og når du leser dette er jeg sannsynligvis i The Sevilla Cathedral, regnet som en av verdens tredje største kirker og kanskje den flotteste av dem alle. Her er også Christopher Columbus gravlagt. Selv om mine religiøse tilnærminger er sparsommelig, har jeg alltid hatt sans for kirkelige tradisjoner. Som å besøke kirken på julaften. Jeg lærte meg Fader Vår før jeg fylte 2 år av min bestemor Barbara og det slipper aldri taket. Hver kveld. 

Granada var muslimenes siste skanse i Spania. Det falt i 1492 da Dronning Isabell og Kong Ferdinand fikk satt en punktum for muslimenes grep i Spania. Men de rakk å gjøre seg bemerket før de dro. Et storslagent slott, Alhambra, er fortsatt ivaretatt og - for et palass! Utsmykning, arkitektur, håndarbeid som måtte ha tatt hundrevis av år er så imponerende at Solkongen Ludvig 14. må ha vært misunnelig. Det er likevel grunn til å takke særlig Isabells innsats for den gangs utbredelse av Islam, slik jeg ser det. 1492 var også starten på Christopher Columbus "invasjon" av Sør-Amerika, som det ikke står like mye respekt av. Tvert imot. Dessuten er ikke Isabells utryddelse av jødene, noe å rope hurra for. Inkvisisjonen startet også dette året.

Til tross fore en heller tvilsom historikk rundt kristendommen, håper jeg mine lesere holder tradisjonen vedlike. Ta vare på de gode opplevelsene som julen bringer. Det er mange som er ensom i høytider, men det bør ikke stå i veien for dem som finner gleden og samholdet som slike tradisjoner byr på. Jeg ønsker med dette mine lesere en fredelig og god jul.

Eliteserien: Vonde fakta for Molde

Før serien startet hadde Ole Gunnar Solskjær veldig tro på at Molde ville kjempe med Rosenborg om gullet i eliteserien. Bildet er tatt 28.april på Mætt&Go Eteri Landhandleri i Kristiansund. Særlig var han fornøyd med at trener Mark Dempsey var tilbake. Nå er Dempsey klar som trener for Start og Solskjær må tenke nytt. Her skal han få litt hjelp. Sveiper man gjennom hva som skjedde i årets fotballår er det noen småting å kommentere. Hvorfor kollapset Brann og Ålesund? Hva skjedde i Tromsø? Hva er bakgrunnen til KBKs sensasjonelle høstsesong? Vålerengas håpløse spillestil, nesten like håpløs som Lillestrøms...Og - Molde, er de nærmere Rosenborg?

Viking ble filleristet før sesongen startet. Tæring etter næring. Når sesongen var halvspilt mistet de i tillegg sin desiderte beste spiller, Salomon Adegbenro, til Rosenborg. Det måtte bli galt til slutt. Ålesunds situasjon ligner litt på Vikings, men er egentlig mer interessant. De har innført et provisjonsbasert lønnssystem etter å ha vært på studietur i Tyskland. Ålesund mener at spillerne må få lønn etter prestasjon, hvilket ikke høres så gærnt ut. Problemet er kanskje at de må på nye studieturer. Fordi når laget taper og taper, da blir det så lite å spille for til slutt at motivasjonen forsvinner raskere enn noe Color Line-fly greide. Sunnmøringene kommer selvsagt tilbake, men de må inn i en tankesmie.

Tromsø hentet en trener som tror han kan gå på vannet og som fikk spillerne til å tro på det samme. Med unntak av høstkampen mot KBK, hvor de ble utspilt  og tapte 4-1, gjorde de en formidabel innspurt. Laget er nærmest et bevis på at et trenerskifte kan utgjøre mirakler. Vålerenga er årets skuffelse. Det merkelige er det taktiske. Hvor mange kamper har de ikke hatt positiv "ball possession" og tapt? Når Vålerenga taper 4-0 mot Molde, men har 57 % "ball possision" mot Moldes 43, eller når de taper mot 2-0 Sandefjord med 61%-39 % og tap 5-2 mot Sogndal med 67%-33% "ball possession", da bør det gå opp et lys på trenerbenken. Det gjorde det ikke. Av de 12 kampene som Vålerenga tapte var det bare i to av kampene de IKKE hadde "ball possession". En liten kontrast til KBK. De vant 10 kamper, men hadde kun "ball possession" i én av dem, da de vant 0-4 mot Brann i Bergen. 

Når man ser på at Enga varmer opp før kampene, spiller de 5 mot 5 på en avkortet del av banen, uten mål, slik som andre lag. Når kampen starter ser det ut som om Vålerenga fortsetter oppvarmingen. De spiller ball uten fremdrift og glemmer omtrent at det må scores mål. I motsetning til Lillestrøm som har en motsatt fotballfilosofi. I vårkampen mot KBK gikk omtrent halvparten av kampen med til å ta frispark og innkast. Hver gang Lillestrøm fikk et frispark, selv om det var på egen banehalvdel, var det cirka 40 sekunders pause slik at hele laget ble plassert rundt 16-meteren. Dødball er stikkordet. Noen mener at de som har Arne Erlandsens fotballfilosofi ikke burde hatt lov til å være trener ..Selvsagt er det drepende for norsk fotball. Dog er det et spørsmål om taktikk. 

 Strømsgodset vant 8 kamper på rad i høst. Tenk om de hadde kviknet til live fra starten av. Det var mye murring i Drammen på vårparten. Høstsesongen kan være et bevis på at det ikke alltid er riktig å bytte trener, selv om ikke resultatene kommer før soloppgang. Brann kom tilbake til sitt sanne jeg. Klubben er manisk depressiv og Bergens Tidene, som i tiårsvis har vært eksperter på å skrive laget ned i motgang, mente laget spilte dårligere enn et Oboslag. Magien fra fjoråret var borte og det kunne ikke være bare på grunn av at Daniel Braaten var langtidsskadet? Sarpsborg 08 gjorde en bunnsolid sesong. Riktignok ble de overkjørt av Lillestrøms innsats i cupfinalen, men de kom til cupfinalen og de endte til slutt på 3.plass i serien. Sarpsborg er et av de lagene som kunne ha konkurrert mot Rosenborg - om de hadde hatt litt mer penger. Penger er ikke helt uvesentlig, selv om det finnes unntak.

Et lag som har enda mindre penger er Kristiansund Ballklubb. På forunderlig vis greide de å oppnå en kvartfinale i cupen og en 7.plass i serien. Etter at urokråka Kamer Qaka forlot klubben i vår, kom omslaget for KBK. De endret spillestil, begynte å spille ballen fremover istedenfor bakover og vips - der var Benjamin Stokke, Jean Mendy eller Daouda Bamba. KBK kjøpte ingen spillere for 15 millioner, slik som Rosenborg, men de hentet Torgil Gjertsen fra Ranheim. Kostet han 300 000 kroner eller var det litt mer? Gjertsen var årets sensasjon i eliteserien. Med den stallen KBK hadde fra august, viste det seg at de var blant landets beste. Blant landets beste var også Molde. Men ikke før Ole Gunnar Solskjær fikk kniven på strupen. Molde lå en stund nærmere bunnen enn toppen, men så begynte laget å vinne kamper. De vant stort sett enten på overtid eller fikk en scoring et par minutter før slutt. Ikke i én kamp. Nei, jeg kan ramse opp minst 8 kamper i høst hvor de lå under med ett mål for så å snu kampen i de siste minuttene. Selvsagt er det ikke bare flaks. Det viser at det fortsatt er litt magi rundt Solskjær. Dog tar kristiansunderen helt feil når han mener laget har nærmet seg Rosenborg. En tabell med noen ikke helt tilfeldige utvalgte lag viser fremfor alt hvor svak Molde var mot de gode lagene. Det som ikke tabellen automatisk forteller er at Rosenborg vinner de kampene de må vinne i eliteserien. De tapte mot Ålesund på bortebane etter at de ble erklært seriemestre uken før. De tapte også siste kamp mot Odd - en kamp som for Rosenborg var helt uten interesse. Litt morsomt er det å registrere at mitt lag, KBK, ville havnet på en tredjeplass blant disse seks lagene. 

Her er en tabell som viser innbyrdes oppgjør mellom seks av de syv beste lagene i årets eliteserie. Analysen er brutal. Molde har sanket veldig mange poeng mot svakere lag, mens de kun har vunnet to av ti kamper mot de beste lagene. Bare Brann er svakere på grunn av at bergenserne kun har en uavgjort, mens Molde har to. Rosenborg har seks av ti seire og har kun tapt to kamper.

                       Ros     Sarp    Gods     Mol      KBK      Brann

Rosenborg     0+0       3+1      3+3      3+3      3+1      3+3= 26 poeng                                                   

Sarpsborg      0+1       0+0      3+1      1+0       3+1      1+3= 14 poeng

KBK                0+1      0+1      3+0      0+3        0+0     3+3= 14 poeng

Godset           0+0       1+1      0+0      1+1       0+3       0+3= 10 poeng

Molde             0+0        0 +1     1+1      0+0       0+3     0+3 = 9 poeng

Brann             0-0        1+0      3+0       3+0       0+0      0+0 = 7 poeng

Ny type krigslitteratur!

I kveld har jeg lest en fantastisk bok skrevet av Joar Tranøy. Den heter EN OMSTRIDT KVINNE, utgitt på Lanser Forlag 2017.
Tranøy har har skrevet en rekke bøker, har like lang utdanning som et øye kan se, har fått Fritt Ord-prisen og er ekspert innenfor psykiatrisk historie. 
Denne boka er en ny form for "krigslitteratur". Fremstillingen forteller om en dame som først hadde sympati med Tyskland, senere ble hun glad i det russiske folk. Du verden for en historie som beskrives. Utenkelig litteratur for bare noen få år siden. Men nå kan vi tåle det, tror jeg. 

Fra forordet kan man lese:
Vera Grønlund (f.1910-d.1997) kjempet for ytringsfrihet og rettssikkerhet i det norske samfunn. Hun var en uredd kritiker av psykiatri, rettsvesen og det partipolitiske system i Norge. Det vakte oppsikt i det politiske Norge da Grønlund tok initiativ til å stifte partiet Kvinnenes Frie Folkevalgte i 1973 som skiftet navn til Frie Folkevalgte i 1977. I 1970- og 1980-årene ble hun av pressen kalt for"Norges mest utskjelte kvinne".
Hennes kamp for innsyn og åpenhet i psykiatrien ble møtt med taushet og avvisning. 
Vera Grønlund var pioneren i Landsforeningen We Shall Overcome (WSO) som ble stiftet i 1968 for psykiatriske pasienter og deres venner. 
WSO kjempet for menneskerettigheter og rettssikkerhet for personer utsatt for innesperring på psykiatrisk institusjon. Grønlund bidro til flere utskrivinger av tvangsinnlagte på psykiatriske sykehus. 

Grønlund ble inspirert av Bertram Dybwad Brochmanns ideologi i begynnelsen av 1930-årene. Som ung kvinne ble hun begeistret for Tyskland. Mot slutten av 1930-årene beundret hun Quisling og hatet England. Hun ble passivt medlem i NS under 2.verdenskrig. Hun opplevde fredsvåren 1945 krenkende og ble utestengt fra jobber. 
Under den kalde krigen "forelsket" hun seg i det russiske folk og Sovjet-unionen (men var aldri medlem av Norges Kommunistiske parti-NKP). 
Boka beskriver politisk ideologi og historiske hendelser. Grønlund var systemkritiker av psykiatri, rettsvesen og partipolitikk "borgerlig demokrati".

 

For sent å intervjue dem som hentet jødene

 

Den britiske kunstneren Antony Gormley har laget minnesmerket over de norske jødene som ble sendt til Auschwitz under krigen. Nå er det for sent å intervjue poltifolkene som hentet jødene i norske hjem - og som sendte dem videre til endestasjonen. Hvorfor har vi ikke villet skrive om dette?Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.

 

Forfatter Nils Johan Ringdal mente norske politifolk som hentet jødene i 1942 burde vært dømt for uaktsomt drap. I Danmark ble nesten alle jøder berget ved at de flyktet ut av landet, de fleste til Sverige. Her hadde politiet det samme ansvaret som i Norge, nemlig å oppsøke jødene, hente dem og bringe dem til neste plattform - hvor veien videre var Auschwitz. Mens de danske politifolkene jobbet på lag med jødene, var det omvendt i Norge. Nå er det snart for sent å intervjue både jødene som overlevde Holocaust og politifolkene som hentet dem. Det merkelige er at en del politikere har nektet å la historien i hele tatt bli skrevet.

La oss ta et eksempel fra min hjemby Kristiansund. Det siste bindet av byens historie går frem til  29. juni 1942. Med andre ord burde et neste bind bestå av to bøker, nemlig en om krigen og en om perioden 1945 og frem til våre dager. Men med Arbeiderpartiet i spissen, holdes historiene fortiet. I 1997 inviterte jeg meg selv til et bystyremøte. Her la jeg frem argumenter for hvor viktig det var å få ut det neste bindet av Kristiansunds historie. Hovedargumentet mitt var at folk dør og det vil bli vanskelig å intervjue dem når de ligger i graven. Her ble jeg kraftig irettesatt av APs Asbjørn Jordahl, tidligere samferdselsminister. Han var også tidligere ordfører og mangeårig redaktør for lokalavisen Tidens Krav. Han mente det var alt for tidlig å utgi neste bind av byens historie. Ikke nok med det. Han mente det var måte på frekkhet at jeg fikk tilbudt taletid. Jeg fikk ingen replikk, men kan ta den nå: Mener Arbeiderpartiet at det fortsatt er for tidlig å skrive historien om jødene- eller om andre ubehagelige historier etter krigen? Folk lever jo. 

Kristiansund nekter fortsatt å la det neste bindet om sin historie komme ut, og slik er det kanskje også i andre deler av landet. Er det så mye grums både fra krigens dager og kanskje etterpå som ikke tåler dagens lys? Snart er alle vitner døde.

Ta f.eks. jødeutryddelsen i Kristiansund. Det hadde vært spennende å intervjue de politifolkene som hentet jødene og som sendte dem til Auschwitz. Det er hevdet fra flere, og med god grunn, at de burde vært anklaget for uaktsomt drap. I dag er slike intervjuer en saga blott. En ung politimann, la oss si han var 25 år i 1942, i dag vil han være nøyaktig 100 år gammel. Altså for sent. Det er for sent å intervjue voksne folk som levde under krigen. Men snart er det også for sent å intervjue dem som styrte landet på 1950-tallet, 1960-tallet og kanskje også 1970-tallet

Ørneredet

Dette var det nærmeste jeg kom Ørneredet. Det hadde begynt å snø og de siste hundre meterne var stengt for sesongen. På toppen ser man Hitlers feriested. Det er mer populært enn noen gang. På min reise gjennom Europa måtte jeg innom den merkverdige og sagnomsuste ferieplasen til Føreren. 1835 meter over havet ligger Kehsteinhaus ved Berchtesgaden i Bayern - det som en gang var en uimotståelig festning for Adolf Hitler og hans utvalgte Eva Braun.

Det var en utfordring å finne stedet selv med en god GPS. Her var det ikke mange som kunne forklare meg hvor Hitler i første omgang leide seg et feriehus der han senere forskanset seg på toppen av et slott. Det var Martin Bormann som fikk Hitler til å kjøpe alle eiendommene i bygda. Mange boliger gikk i arv fra slekt til slekt og de hadde bodd der i hundrevis av år. De ble tvunget til å selge. Samme Bormann bestemte seg for å gi Hitler en praktfull 50-årsgave. Slik ble Ørneredet en realitet.

Hitler forlot Berghof for siste gang 14.juli 1944, noen dager etter D-dagen, invasjonen i Normandie. Han vurderte også å avslutte sine dager her, men valgte bunkersen i  Berlin.  Idag kan man spise middag i Hitlers Ørnerede. På veien opp ser man mange av de uksuriøse ferieboligene som var utgangspunkt for oppfolk rundt Hitlers.

Vakre stier og en fantastisk natur preger området. Det var også her Hitler skrev deler av "Mein Kampf". Riktignok litt lengre ned i dalen i et feriehus han hadde leid.

Eva Braun stortrivdes her og opplevde det som sitt eget usjenerte fristed. Selve Ørneredet skulle også ha vært bombet, men de allierte klarte ikke å treffe huset i 1945. Det ble også skånet i 1952 fordi tyskerne så de store turistmessige mulighetene. De fikk rett. I dag er området en turistmaskin. For dem som ennå ikke har sett filmen "Ørneredet": Anbefales!

Det var ikke lett å angripe Hitler når han holdt hus på toppen her.

På vei opp til Ørnredet ligger et luksuriøst SPA-hotell. Anbefales.

Et bilde fra Hamsun-filmen. En vei mot Dalen i Telemark fungerte ifjor som den strengt bevoktede veien til Adolf Hitlers fritidsbolig "Berghof" under opptakene til "Hamsun". Her med Max von Sydow i Hamsuns skikkelse. (NTB-foto: Terje Bendiksby).

 

 

Værfast i Alfaz del Pi

.

Utsikt fra terrassen til Jarle Djuvsland. Har du noen ledige dager i vinter, eller planlegger du ferien til sommeren? Her er stedet i Spania. Tror ikke det finnes særlig bedre feriested på Den Iberiske halvøya. Enten du har en liten familie eller har en gruppe på 10-15 personer som trenger en team-samling, jeg fant stedet for deg:-)

Når desember nærmer seg pleier jeg å stikke utenlands. Vanligvis til Cuba. Denne gangen gjorde jeg en forandring og reiste til Spania. Jeg vet aldri hvor lenge jeg blir, men etter å ha vært i Alfaz del Pi i fem uker, ser det ut som det blir vanskelig å dra hjemover. Jeg kom hit 1.november og hver eneste dag, med unntak av én, har jeg våknet til skyfri himmel og rundt 18-19 grader. Og jeg som vanligvis ikke bryr meg særlig om været. Nå er jeg bortskjemt og værfast.

Det forunderlige er at ikke flere nordmenn gjør det samme. Det er mange som har pcén som sitt verktøy og kan sitte hvor som helst å jobbe. Selv elsker jeg både å gå på ski og skøyter, men fra november og frem til slutten av februar er det jaggu meg bitende kaldt i Norge. Det er derfor med god samvittighet det blir en time out her nede.

Spania har vært et populært feriested i alle år for nordmenn. Her er man nesten sikret rundt 30 grader og skyfri himmel i sommermånedene. De mest velstående familiene dro på familietur til Spania på 1970-tallet. Etterhvert skulle det bli ganske vanlig. Men det mest interessante er hvem som enten har flyttet hit, eller som er her store deler av året. Etter 2.verdenskrig var det mange frontkjempere og tidligere nazister som fant sitt fristed i Spania. Etter en landssvikdom kunne det være vanskelig å fortsett livet på hjemplassen. På slutten av 1970-tallet og særlig fra 1980-tallet kom en ny bølge til Spania. Nå var det oljearbeiderne som jobbet 2-3 uker og hadde 2-3 uker fri. De tjente mye penger, kjøpte seg eiendom og flyttet rett og slett til hit. Som en tredje gruppe, kanskje den største, finner vi pensjonister eller personer som har en fast inntekt uten å jobbe. Istedenfor å måke snø eller ha på seg vintersko, tar man med seg et par store kofferter med sommerklær og blir borte for en god stund. Men nå er en fjerde generasjon på gang. Den tilhører jeg - og kanskje du? Vi som bruker mac eller pc som verktøy. Vi som kan sitte hvor som helst å jobbe bare det finnes internett. Er du en av dem? Jeg er. Derfor dro jeg med enveisbillett sørover. 

Det skal sies at temperaturen den siste uken har krøpet nedover, særlig på kveldstid. Men da blir dagene bare litt mer effektive. Når det blir for varmt går alt mye tregere. Alfas del Pi er i et område med mange utlendinger. Skandinaver, briter, tyskere og nederlendere for å nevne noen. Det er nok mange som ser sin pensjonisttilværelse her, men om du er 25 eller 55 år, kan du ikke like gjerne pakke kofferten og ta første del av vinteren i Costa Blanca eller Costa del Sol? Det er nesten som å bo i Norge. Maten er omtrent den samme, det er rent og pent, folk er stort sett hyggelige og mitt favorittsted så langt er gamlebyen i Altea. Her er kunstnere og små kafeér overalt. Litt som å bli satt noen hundre år tilbake i tid. 

Så har du muligheter for å stikke av noen uker eller måneder, kan området Alfaz del Pi, Albir, Benidorm, Altea osv. være et alternativ. Det er omtrent gratis å fly tur/retur Alicante - og plutselig er snøen forduftet. I sesongen, juni-august er det selvsagt dyrt å leie her, men om vinteren finnes nok av rimelige tilbud. Jeg hadde flaks og fant en perle av en eiendom i Al faz.

Her er det en nordmann, Jarle Djuvsland, som eier tre boliger med stort fellesareal, selvsagt inklusivt svømmebasseng, stor terrasse og grillmuligheter. Se http://feriesol.no. 

En kaffe på restaurant koster rundt 10 kroner, et glass vin kanskje 20 og skal du ha en Carlos, eller en god "cognac", må du ut med 30 kroner. Alkohol er farlig billig. Det er nok det farligste med hele reisen. Så pass opp. Hvis du derimot takler den utfordringen, ta en time-out. Lurer du på noe, kan du sende meg en mail: aag-siv@online.no

Elektrisk sykkel følger med i leieprisen. En tur til eller fra Benidorm tar 20 minutter. Den går like fort oppover bakkene som nedover. 

I ettermiddag tok jeg en kaffe her. På tuppen av Benidormstranda, Levante. 18-19 grader og gode arbeidsforhold når datoen er 6.desember. 

Her satt Hermann Göring

Akkurat her satt Hermann Göring. Rettsaken mot de ansvarlige for 2.verdenskrig skulle dømmes. Min fransklærinne, Chris Barman, som var norsk, fungerte som tolk. Hun kunne fortelle at de anklagede hadde alle dyktige forsvarsadvokater som kjempet en kamp for at de skulle bli frikjent. Og flere av dem ble også det. Men her var det litt av en samling nazister: Foruten Göring satt de på rekke og rad, Hess, von Ribbentropp, Keitel, Dönitz, Raeder, Schirach osv. 
 
I dag er lokalene i Nürnberg omtrent som de var den gangen rettssaken pågikk. På min rundreise i Europa var det en selvfølge å stikke innom dette stedet. I dag er det renovert og fungerer som et museum.  Mikrofoner med detaljert informasjon blir utlevert ved inngangen og man får fyldig orientering om hvordan det foregikk.
Rettssaken pågikk fra november i 1945 til oktober 1946. Som i våre dager var det også den gangen noen som greide å begå selvmord underveis. Göring gjorde det.
 
Göring ble utnevnt luftfartsminister i 1933 og var blant annet hovedansvarlig for "De lange knivers natt" som startet 30.juni 1934.  En blodig politisk utrenskning av politiske rivaler i nazistpartiet. Ministeren var lenge regnet for å være den mest betydningsfulle nazist etter Adolf Hitler.
 
Nazistene ble alle anklaget for noen hovedpunkter: 
1.Forbrytelser mot freden 2. Krigsforbrytelser 3. Forbrytelser mot menneskeheten og konspirasjon for å utføre en samling av disse forbrytelsene.
 
Chris Barmann fortalte meg på 1992t, i en dokumentar som ble laget for NRK P2:
-Det var provisoriske lokaler den gangen. Vi måtte klatre opp en stige for å komme inn i lokalet og det var knyttet stor oppmerksomhet til rettssaken. Det var streng justis og de tiltalte oppførte seg pent. 
En av dem det var knyttet stor interesse for var Herman Göring. Han ble dømt til døden i 1946 ved henging.  Uten at noen visste hvordan, så tok han sin cyanidampull som han hadde gjemt i cellen. Han ventet derimot til han var helt sikker på at han ble dømt. Dagen før han skulle henrettes, 15.oktober 1946, bet han over ampullen og giften gjorde kort prosess. 
 
Göring mente han selv burde overta som den nye "führer" og skrev et brev til Hitler på slutten av april 1945. Bakgrunnen var at Hitler hadde bestemt at Göring skulle etterfølge ham, om Hitler skulle bli satt ut av spill. Men det var i 1941.

Her er Görings telegram til Adolf Hitler:

«Min Fører! Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokken 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit.

Deres hengivne, Hermann Göring»

En rasende Hitler beordret Göring arrestert for høyforræderi og at han ble fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser.

Göring hadde skrevet to avskjedsbrev hvor det fremkom at han ikke angret. Han betraktet seg selv som en kulturpersonlighet. 
Barmann fortalte: - Det var forunderlig hvordan ingen av dem så ut til å angre på noe som helst. Mange hevdet de handlet kun under ordre og at de derved burde frikjennes. 
 
Faktum var nok at de anklagede var de som ga ordrene. Derfor ble også ti av dem dømt til døden. Görings selvmord førte til at henrettelsene ble utsatt og Joachim von Rippentropp var den første som ble ført til galgen 16.oktober 1946, klokka 01.30.

 

 

 

 

Michelsen bør bli "Årets trener".

Eliteserien fotball 2017: Molde - Kristiansund. Kristiansunds trener Christian Michelsen etter eliteseriekampen i fotball mellom Molde og Kristiansund på Aker Stadion.

Christian Michelsen er en av fem nominerte til å bli årets trener i elitedivisjon. KBK endte til slutt på en 7.plass. Mini Jacobsen sa i TV2 studio i fjor høst at KBK ikke hadde noen ting å gjøre i elitedivisjon. Har du skiftet mening Mini?I år har laget stort sett spilt jevnt med de beste lagene, tapt litt for ofte mot de svakere lagene, men summen ble altså en 7.plass etter å ha slått Haugesund 2-3 i kveld.

De andre nominerte er: 

1. Bohinen (Sandefjord). Uaktuell, siden de også kommer bak KBK på tabellen. 

2. Skullerud (Strømsgodset). Etter en elendig vårsesong tok de 8 seire på rad i høst. Men etter å ha tapt mot bunnlaget Ålesund i siste kamp, hvor laget faktisk kunne kapret bronseplass ved å vinne, så må man kreve mer av Skullerud for å gi ham tittelen årets trener. 

3. Bakke (Sarpsborg 08). De var ekstremt nær ved å ta sølvet i eliteserien. Hadde de gjort det, ville jeg gitt Bakke tittelen årets trener. Når de ledet 0-2 mot Molde, men dummet seg ut på slutten, er jeg mer i tvil. 

4. Ingebrigtsen (Rosenborg). Selvsagt en god sesong av Rosenborg. Men det er lov å spørre om man rett og slett må forvente slike resultater med de ressursene de har. 

I realiteten står "Årets trener"-tittel mellom Bakke, Ingebrigtsen og Michelsen.

Selvsagt er jeg som Kristiansunder inhabil, men jeg er ikke i tvil: Med de ressursene KBK har hatt til rådighet, er Michelsens prestasjon større enn dem han konkurrerer med. Særlig på bakgrunn av at han også er en viktig del av den positive kulturen som er skapt blant lagets tilskuere. Michelsen er et bevis på at det er mulig å være både ekspertenes og folkets trener. Svaret får vi på mandag.

Kan KBK slå Haugesund i kveld?

Christian Michelsen og Ole Olsen. Landets beste trenere. Førstnevnte er nominert til "årets trener". Her smiler de i kor etter å ha blitt seriemestre etter siste kamp mot Sandefjord for ett år siden. I elitedivisjon har de sjokkert både seg selv og kanskje også Mini Jacobsen. 

KBK er på signingsferd i kveld. Plassen er sikret, trenerne er fornøyde og det samme er spillerne. For ikke å snakke om publikum. Det vil derfor mentalt sett være unaturlig om KBK skal kapre poeng mot Haugesund. Ikke fordi at Haugesund er uslåelige, men fordi hele klubben er utladet. Litt slik som Rosenborg var mot Ålesund for et par uker siden; de var allerede seriemestre. Men det er et stort MEN her.

Noen timer før siste kamp mot Molde skrev jeg at Christian Michelsen burde bli årets trener. Bakgrunnen for artikkelen var provosert frem av noen kommentarer i lokalavisen som var kritiske til trenerens disposisjoner. Hadde KBK tapt 5-0 mot Molde, ville det være uaktuelt om Michelsen ble årets trener. KBK tapte ikke 5-0 mot Molde. De vant som vi vet - og laget var bedre enn Molde. Hvis man er edruelig, og det skal man være, kan jeg liste opp noen kriterier for at Michelsen bør bli årets trener:

1. At laget vinner eller i det minste tar poeng mot Haugesund.

2. At laget kommer foran Sandefjord på tabellen. Da bør Bohinen være forbigått.

3. At Skullerud avgir poeng med Strømsgodset. Skulle de vinne enda en gang, vil det være litt av en prestasjon. Vinner KBK mot Haugesund, bør likevel Michelsen vurderes på lik linje med Skullerud, uansett om Godset vinner

4. At Geir Bakke og Sarpsborg ikke vinner mot Molde. Gjør de det, blir det sølv i serien samt en cupfinale. Den er det vanskelig å slå.

5. Rosenborg og Ingebrigtsen: Tja, er det så imponerende det Ingebrigtsen har gjort med Rosenborg? Mens Rosenborg kjøpte Samuel Abedgendro for 15 millioner, hentet KBK Torgil Gjertsen for, var det 300 000 kroner? Hadde Michelsen ledet trønderne, ville ...say no more.

Michelsen har hentet noen spillere som nesten ikke har erfaring fra elitedivisjon og forvandlet dem til profiler. Se på Stokke, Gjertsen og Bamba. Han tok med seg et helt lag uten elite-erfaring. Mini hadde helt rett. KBK hadde ikke noe i elitedivisjon å gjøre. Men så gjorde de noen grep og så forvandlet de seg fra det helt ordinære til å slå Brann, Molde og tok poeng mot både Rosenborg, Godset og Sarpsborg. De rundspilte høstens lag, Tromsø. 

Da KBK mistet en av sine nøkkelspillere, fjorårets spiller i Obosligaen, Kamer Qaka, endret Michelsen spillesystem med stort hell. Dessuten har treneren kanskje den største æren for at hjemmekampene går for fulle hus. Å være både dyktig og sympatisk er en egenskap som publikum setter pris på. Dette er faktorer som bør være en del av vurderingen til de som skal stemme frem årets trener. Hører du meg Rekdal?

For KBK handler kampen mot Haugsund om prestisje, noen kroner ekstra, om noen spillere som har lyst å vise seg frem og ikke minst om Michelsen som kan bli årets trener. Det burde være motivasjon god nok til å komme hjem med poeng i kofferten.

Lykke til spiller og trenere. Lykke til med siste kamp, daglig leder Kjetil Thorsen. Sist skrev jeg at "intet tre vokser inn i himmelen, bortsett fra KBKs lagmoral." Dere får gå ut å bevise det i kveldens kamp mot Haugesund.

Norsk juniorverdensmester i sjakk

 

For et år siden skrev lokalavisa "Lierposten" at Aryan Tari nærmet seg verdenstoppen i sjakk. I dag ble han verdensmester for junior. En sjakkbragd av dimensjoner.

Det er en overlykkelig juniorverdensmester jeg har på tråden. 15 minutter etter at det var endelig klart at han hadde vunnet, sier han:

-Dette er den desidert største dagen i mitt liv. Jeg har mange å takke. Særlig trenerne Axel Smith, Evgeny Romanov - og selvsagt Simen Agdestein. Jeg gleder meg til å feire!

Sjakkspiller Aryan Tari (18) har tilhørt verdenstoppen i flere år i aldersbestemte klasser. I dag tok han det store steget, nemlig å bli verdensmester for junior. Magnus Carlsen ble aldri verdensmester for junior, mens Simen Agdestein var utrolig nær i 1986, men fikk sølv. Endelig skulle Norge også få en verdensmester for junior. Aryan Tari begynte å spille sjakk som 5-åring og har stort sett spilt sjakk hver dag. 

Lørdag 25.november 2017 i Tarvisio i Italia skulle Aryan Tari få oppleve noe av det største en sjakkspiller kan oppleve. Tusenvis av treningstimer og hundrevis av reiser og sjakkturneringer ga til slutt resultater. Selvsagt var det spenning fra start til mål. Før dagens 11. og siste runde hadde Tari 8 poeng og var i ledelse. Men rett bak fulgte 6 skrubbsultne unge sjakkspillere som alle hadde 7,5 poeng. Det betydde at alle som hadde et halvt poeng mindre enn Tari kunne bli verdensmester. Tari åpnet turneringen litt forsiktig med en remis, men spilte veldig god sjakk hele veien. Han beholdt roen mot de beste. Særlig i parti 6 mot den russiske GM Oparin Gregorli var det fest på brettet. Russeren spilte veldig aggressivt og Tari måtte bruke veldig lang tid på åpningstrekkene. Men etter å ha overlevd åpningen spilte han bare slik spillere med overnaturlig evner kan gjøre. Aryan Tari kommenterer partiet slik:

-Det var en vanskelig åpning, men etter at jeg hadde fått plassert hesten min på c4-feltet, følte jeg at jeg stod som en Gud.

Tari var inne på noe. Om ikke han stod som en Gud, så spilte han som en. Å vinne dette partiet med sort mot en så sterk spiller, var kanskje det avgjørende øyeblikket i turneringen. Mor og far til Aryan fulgte daglig alle partiene, trekk for trekk. Etter det sjette partiet var pappa Siamak Tari både rørt og lettet:

- Det var sterkt å vinne med sorte brikker og måten han gjorde det på gjorde oss alle glade. Dette var en stor dag for oss, fortalte Siamak på telefon.

I siste runde var det som nevnt fortsatt uklart om Aryan måtte vinne for å bli verdensmester. Ved lik poengsum er det en komplisert kvalitetsberegning som avgjør. Skulle flere spillere komme likt, var det kun to spillere som hadde bedre kvalitet enn Tari, før siste runde. Men dette kunne bli endret, slik at det var umulig å slå fast noe på forhånd. Etter at det var gått litt over to timer, så det ut som om at Aryan ville spille remis. De andre sultne løvene kjempet fortsatt en kamp om å ta et helpoeng. Computerne ga en liten fordel på litt over 1.0 hvilket vil si at man ligger en bonde over. Og med en bonde over, kan det bli dronning over. Spenningen var derfor intens og den bare økte for hvert minutt som gikk. Når 3 timer og 45 minutter var spilt, hadde to av Taris argeste motstandere vunnet sine partier. Dermed måtte Aryan spille minst remis for å bli verdensmester. Og selv om computeren sa 0.00, var det hele tiden vanskelig å trå riktig. Spillerne hadde en hest og fem bønder hver, hvor bøndene var fordelt på hver sin side av brettet, to og tre. Dyrisk spennende.

Arians motstander, Van Foreest Jorden, kunne også bli verdensmester om han vant mot Aryan. Ikke rart at Jorden spilte til siste slutt. På Facebook var Vålerengas interne gruppe glodvarm. En av lederne i klubben, som var med og sikret at Aryan ble spiller i Vålerenga, Bjørn Nytrø, er ekstra engasjert. Meldingene er nesten klare: Aryan trenger remis for å få tittelen. Etter 3 timer og 50 minutter blir det remis og man tror at Aryan Tari er blitt juniorverdensmester. Men helt sikker kan man ikke være, fordi man da vil ha tre spillere med 8,5 poeng. Det ville være en nedtur uten like om Tari skulle tape på kvalitet etter å ha ledet turneringen i de siste rundene.  Nå gjenstod bare å vente på den endelige resultatlisten. Ifølge sjakkekspert Tarjei J.Svensen er det 99 % sikkert at Aryan blir verdensmester. Men når klokka er 14.20, er det fortsatt ikke klart. Man må vente på den endelige resultatlisten. Og før den kommer det en melding fra Aryans pappa: Vi er i Bergen og tar flyet snart. Vinner han tror du? Hjertet stopper. Flyet letter, men klokka 15.55 var det klart. ARYAN TARI ER JUNIORVERDENSMESTER.

Norge stilte med tre spillere. De to andre var ungdommene Johan Salomon(20) og Johan Sebastian Christiansen(19). Sistnevnte er klubbkamerat med Aryan i Vålerenga og spilte en kort remis mot en GM på siste dag. En ny sterk turnering av spilleren som er mest kjent som lynsjakkspesialist. Christiansen er nå nummer 103 blant verdens beste lynsjakkspillere. Han satser på sjakk på heltid og skal selvsagt bli best i verden.

Hva er årsaken til at Aryan er så god, spør jeg Christiansen, en time før Aryan har spilt ferdig sitt parti: - Aryan har ingen svakheter. Han liker å spille når det er mange brikker på brettet og når spillerne må tenke selv. Altså, når man ikke lenger er inne i teori. Egentlig en komplett spiller.

Først og fremst er det familien og faren til Aryan som har vært hans største støttespiller. Ved siden av spilleren er det derfor Siamak som må få den største æren i Aryans suksess. Akkurat som hos familien Carlsen, hvor pappa Henrik må finne seg i å være nøkkelen. Siamak legger også vekt på at Aryan fikk to særdeles dyktige sjakktrenere:

- Axel Smith betydde mye for Aryan. Han gjorde store fremskritt under trening med Axel. Dessuten var også den russiske stormester Evgeny Romanov viktig for ham. Romanov er fortsatt en del av Aryans fremgang og vi setter stor pris må den sympatiske russeren. Begge disse spillerne ble hentet inn som trenere den tiden Aryan spilte for Kristiansund Sjakklubb. En takk til dem. Aryan ble medlem av Vålerenga Sjakklubb i 2012.  Særlig har de utenlandske GMéne som spiller for Vålerenga vært inspirerende, men det gode miljøet er også viktig for ham.

De siste to årene har Aryan gått på NTG, Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, og vært under Simen Agdesteins sine vinger. Det er rart hvordan mange sjakkspillere tar det store steget ved å følge med på Simens timeplan. 

En ny eventyrlig norsk prestasjon med brett og brikker. Aryan Tari har tatt et nytt steg mot verdenstoppen i sjakk.

 

Årets trener i tippeligaen

KBKs trener, Christian Michelsen, er i ferd med å stjele hele Norges fotballhjerte. Like blid uansett resultat. Han har en stall som omtrent ikke har erfaring fra tippeligaen. Likevel spiller laget jevnt med de beste. Noen blundere har det vært underveis, men det skulle bare mangle. Folk undrer seg på hvorfor KBK har stappfullt hus i hver hjemmekamp. Minst like forunderlig: Stemningen på hver hjemmekamp. 

Vikings trener sa det rett ut:  Jeg har ikke opplevd en slik stemning på en bortekamp. 

Og han er bare en av flere som mener det samme. Michelsen er definitivt en av årsakene til denne - man må si merkelige gløden. Uglan kan like gjerne kåres til årets supportere. Her synges det ikke hater, hater, hater. Her synges det fra hjertet. John Klinge skal få litt av den æren. Som min venn Dag Ingvard Ripnes fortalte etter å ha besøkt Stadion for første gang i sommer: Herregud for noen sanger, for en gjeng. Ripnes har vært på flere arenaer enn de fleste. Han vet hva han snakker om.

Jeg vet det er litt tidlig å kåre årets trener. KBK bør helst berge plassen i divisjonen. Men gjør de det, er jeg ikke i tvil. Michelsen har innført noe nytt i norsk fotball. Han spiller på lag med både supporterne og media. Det bør være et viktig kriterium. Sure og sinte trenere som Fagermo og Deila går snart ut på dato.

Når vår aldeles utmerkede naboby inviterer til fest i dag, så skal de få akkurat det. Fest. Det er bare et par måneder siden KBK rundspilte Molde i en omgang i cupen. Enten det går slik eller slik; det blir en ny festforestilling. Kjære lesere av Nettavisen, merk dere supporterne til Kristiansund. Du vil raskt merke hvem som er fra Kristiansund. Og merk dere hvor blid Michelsen er etter at kampen er slutt. Det ryktes om storinnrykk fra Byen ved Storhavet. Avspark i kveld klokka 18.00. 

Sliter du med å lese og skrive?

Statsminister Erna Solberg (H) besøker Manglerud skole i Oslo fredag.

-Du føler deg jo litt dum, når du ikke klarer å skrive helt vanlige ord, fortalte statsminister Erna Solberg i et intervju 26.mai i år. Har du dysleksi, eller sliter du med å skrive eller lese. La meg oppmuntre deg. Lese og skrivevansker trenger ikke ha noe med intelligens å gjøre. I mange tilfeller ser det ut som om personer blir inspirert av å ikke kunne beherske et språk, enten det er muntlig eller skriftlig.

Som norsklærer på nki.no får jeg innimellom spørsmål fra studenter som har skrivevansker. La meg si fra med det samme: Oppsøk hjelp og ikke hold slike utfordringer hemmelig. Ved å snakke om dine svake sider, tror jeg du blir sterkere.

Det finnes mange kjente personligheter som har eller har hatt lese- og skrivevansker. Her nevnes mattegeniet Albert Einstein, legenden Winston Churchill (fikk Nobels litteraturpris), skuespilleren Tom Cruise, musikeren Anne Grete Preus, eventyreren Arne Næss jr., forlegger Erling Kagge - og for ikke å nevne statsminister Erna Solberg. Med andre ord: Når det er så mange kjente personligheter som virkelig har overvunnet både skrivefrykten og har oppnådd så stor suksess, da er det garantert muligheter for at akkurat du kan lykkes. Det er ulike grader av dysleksi, men det er opplagt at viljestyrke og optimisme kan være avgjørende. Erling Kagge var dårlig i alle fag på grunnskolen. Men han bestemte seg for å bli noe. Han studerte jus, gikk både til Nordpolen, Sydpolen og besteg Mount Everest. Joda, han hoppet bukk over noen fester i helgene, i noen år. Og han må ha hatt en sterk vilje. Men kanskje har du noe av det samme i deg. Kanskje du også har viljen til å lykkes med det du ønsker å oppnå?

Har du et inntrykk av at du er mindre begavet fordi du ikke er flink å skrive? Opplever du at andre personer ser på deg som dum? Det får meg til å tenke på en venn av meg, Espen Schønfeldt. Han var 14 år da lærerinnen fortalte ham at han kunne kanskje bli brøytebilsjåfør, hvis han jobbet knallhardt. Espen var analfabet og kunne ikke skrive sitt eget navn den gangen. 15 år senere var han jurist, underviste ved Universitetet i Oslo og er i dag seniorrådgiver ved Reaktorskolen.

For bare 30-40 år siden visste man knapt om hva dysleksi var for noe. I alle fall var det ikke mange lærere som tok hensyn til det. Det fortvilte var at mange lærere ikke en gang hadde hørt om dysleksi. I dag vet man bedre. Nå kan man til og med få ekstrahjelp til eksamen om man har ulike handikap. F.eks at man kan få lengre tid på å skrive oppgaven.

Det er viktig at du informerer din lærer om at du har skrivevansker. Det gjelder i alle fag hvor språket er en del av en innlevering. Da kan læreren forholde seg til dine vansker og ta hensyn til dem. Jeg håper du blir inspirert av historiene ovenfor og at det kan bidra til at du kan nå dine mål.

Har du spørsmål, skriv en mail til aag-siv@online.no.

 

Hør her statsråd Solvik-Olsen

Slik ser tegner Tor Johansen for seg fremtidsutsiktene for Nordmøre: Kristiansunds AP- ordfører Kjell Neergaard kan risikere å motta samferdselsministeren Solvik-Olsen blå stempel for kreativitet. På Keflavik påIsland lastes det flere fly med laks pr. dag.  Mesteparten for eksport vestover til USA. Island er bevisste på sine fortrinn og gjør noe med detGardermoen er definert som Norges «lakse-Hub», eller lager for mellomlasting av laks.  Mesteparten av lasten  ankommer i dag med bil. Andre store Europeiske "huber" er Schipool og London.

Artikkelen er skrevet av Tor Johansen i samarbeid med Aage G.Sivertsen

Ordinære rutefly kan laste noen tonn i spesialkontainere som vanlig last.  Mulighetene for å ta med en slik ekstralast gjør at flere selskaper ser det lønnsomt i å starte flyvniger fra omlastnings-flyplassene til stadig nye destinasjoner.

For at fisken skal betegnes som fersk, stilles det store krav. «Ingen har det så travelt som en død laks». Slakting og innlasting i flyene må skje effektivt, og være koordinert med flyavgangene. 

En annen mulighet er at laksen fraktes ut med egne fraktfly. Basert på god logistikk kan Norge sette seg som mål å levere ferske lakseprodukter til de fleste steder i verden. Før råvarene er blitt 25 til 30 timer.

Kvernberget flyplass i morgen

Kristiansunds plassering midt i et havbruksområde gir byen ekstreme fordeler. Vi har allerede i dag nok tilgang på laks fra vårt distrikt til å fylle minst 10 fly pr. dag.  Med "Vårt Distrikt" mener vi området fra Nordmøre til Agdenes.

Akkurat som Gardemoen,  Schiphol og London kan Kvernberget Lufthavn også laste opp noen tonn i ordinære ruteflyet. I første omgang kan nordmøringene se på dette som en mulighet, slik at det blir satt opp større og bedre fly fra Kvernberget til Oslo - selv om ikke passasjertallet øker. I neste omgang bør vi tenke større. Ved å bruke laks som tilleggslast kan vi også fly utenlands, enten primært til omlasting i Europa eller sekundært, direkte til markedene i Asia og USA.         

Kvernberget i overmorgen

Kapasiteten på frakt av fisk over Kvernberget, har potensiale til å økes betraktelig. «The East Asia bureu of Economic Research» opererer med tall som viser at forbruket til fiskeglade Asia kan øke med utrolige 500% innen år 2030. Markedssituasjonen  i Kina/Asia har så vidt åpnet seg for oss. 

Hva med å etablere "verdens raskeste lakseslakteri" i sjøenden av Kvernberget flyplass? Vi har plass til et slakteanlegg og havn for brønnbåtene. Målet bør være at lakseproduktene er i luften på den tiden det tar å slakte og å pakke fisken.

Dette er en mulig logistikkutfordring. Men den gjør seg ikke selv. 

  • Det er mulig å vedta dette politisk. Men da må vi lære noe av våre gode (u)venner i Molde:
  • Vi må legge stein på stein 
  • Vi må samarbeide. Politikerne må legge infrastrukturen til rette og fatte raske avgjørelser. 
  • Industrien kjenner markedet og kan pleie dette

Illusjon eller fakta

Til slutt blir spørsmålet: Er vi i stand til å gjennomføre planen? Har vi et næringsliv med nødvendige baller og høggtenner?
Vi tror at dyktige industriledere i distriktet klarer denne utfordringen. 

Vi tror at vi har en ordfører som kan bringe ballen videre. 

Vi tror at vår stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim fra Smøla kan gjøre ord til handling. 

Kan du samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen gi oss tommelen opp?

Det vi vet er at dersom Byen oss Kristiansund har sagt "I" og "Eg", i stedet for "Æ",  ville vi allerede vært i gang med planleggingen. Om dette er en illusjon eller om det blir noe konkret ut av det, bestemmer vi selv. Med litt hjelp fra Dem, herr Statsråd.

Toget går nå. -Vi bør helst se plattformen fra togvinduet, i stedet for å stå på samme stedet hvil om to år og forbande vår egen skjebne.

Henvendelser kan sendes til illustratør og skribent tor@studiok.no eller aag-siv@online.no

Overlever Vigra og Kvernberget?

Når du hører hov-tramp på Møre, er det mest sannsynlig hest og ikke zebra. Med andre ord, når du synes noe virker ulogisk, så er det gjerne det. 
Et godt eksempel: Hvis vi velger å betale 32 miliarder for en vei, i stedet for 16 milliarder. Artikkelen er skrevet i samarbeid med tegner Tor Johansen.

Møreaksen er en lang omvei. Møreaksen går gjennom en dyp og lang undervannstunell. I Oslo omtales slike løsninger som trafikkfarlige og det snakkes om at de bør stenge noen av de som allerede er gravd ut. Det eneste som kan forklare hvorfor man går for et så kostbart prosjekt er at noen har en plan. En plan om noe som er mye, mye større. En Regionflyplass for fylket på Aukra er en slik sak. 

I Møreaksen leder alle veier mot Aukra. Dermed blir Aukra  sentral for den mest befolkede delen av fylket. 
En regionflyplass for hele Møre og Romsdal, på Aukra, er innen håndterbar rekkevidde for alle tre byene, Kristiansund, Molde og Ålesund. Hvordan det går med disse, avhenger av hvem som kan gi passasjerene best tilbud. Kristiansund mister allerede i dag mange passasjerer til Årø. Og når en minkende andel av befolkningen bruker Kvernberget, blir tilbudet redusert. 

Kundegrunnlaget og SAS-monopolet, har ført til at Kvernberget den siste tiden har vært betjent med fly som knapt kan lande i medvind over frisk bris. Utviklingen i oljeindustrien tilsier mindre jobbreiser. Selv om konjunkturene  endrer seg og havbruk overtar for olje, vil ikke denne yrkesgruppen reise like mye som oljearbeidere på 14 dagers skift.

Når rollemodeller som lærere med delvis sponsede billetter fra Kristiansund kommune, reiser fra Molde, kan vi ikke forvente at en familie på fire skal gjør det. Den lokalpatriotiske lojaliteten blir satt på prøve når det skiller 500 kr. pr. billett.  For brukerne av Kvernberget er rimelige billetter viktigere enn nærhet til flyplass. Slik er det nå og slik kommer det til å være i overskuelig fremtid.

Tor Johansen skrev et leserinnlegg i lokalavisen Tidens Krav, hvor han var skeptisk til tanken om en regionflyplass på Aukra. Men, etter å tenkt seg om, er han blitt usikker. Han synes nå at ideen blir bare bedre og bedre. Du verden så fint at man kan skifte mening og i tillegg innrømme det. I Ålesund vil selvfølgelig motstanden mot en regionflyplass bli stor.  Men, etter hvert vil det også bli passasjererlekkasje også fra Vigra til Aukra.

Glem ikke at fra Ålesund til Aukra legges det opp til fire-felts motorvei med 90- 110 km fartsgrense. Gode busstilbud med innsjekking allerede på bussterminalene, kan kompensere for lengre vei til flyplassen. Reisetiden fra Ålesund til Aukra vil ikke bli mye lengre enn om du bor i Bærum og skal ta fly fra Gardemoen. Èn stor flyplass i stedet for tre, blir samfunnsøkonomisk bra. En regionflyplass på Aukra, vil gi flere og bedre fly, flere destinasjoner og billiger flyreiser.

Tyskerne hadde en flystripe på Aukra under krigen. 
Flyplassen brukes i dag av småfly. Den kan ombygges for større fly.
I flyplassens nedslagsfelt vil det bo cirka 250 000 mennesker. Omtrent som i Bergen by. Tor Johansen har plassert "Flesland Flyplass på Aukra". Det kan gjennomføres med langt mindre arealkonflikter enn da man bygde Gardemoen.

Har romsdalingene tenkt disse tankene allerede, mon tro?

Har du en mening om dette, send mail til : tor@studiok.no eller aag-siv@online.no

Selvtillit og eksamen - en misforståelse

? Sjekk den grimasen og det ansiktsuttrykket! Men jeg blir ikke pinlig berørt. Jeg liker å være spontant med på ting, og da kan jeg ikke ta meg selv så alvorlig, sier Solberg om dette bildet som er fra et besøk på Mortensrud under valgkampen 2017.Hvorfor har Erna Solberg så god selvtillit? Kanskje kan du som student lære noe av hvordan hun oppfører seg? Hun er uhøytidlig, smiler omtrent hele tiden og har fremfor alt forstått at livet ikke står og faller på ett resultat. Istedenfor å tenke på hva som ville skje om hun tapte valget, valgte hun å konsentrere seg om å prøve å vinne valget. Som en idrettsutøver. Hun var godt forberedt. Litt slik som Johan Olav Koss da han tok tre gull på Lillehammer i 1994. Han var sinnssykt godt forberedt. Det er forberedelsene som avgjør resultatene. 

Mange studenter tror at verden går under om man stryker til eksamen. For noe vås. Hvis du er mellom 20 og 40 år, skal opp til eksamen og tror at fremtiden er avhengig av karakteren du får - da tar du feil. Derfor kan du senke skuldrene og heller tenke over hvor uvesentlig en eksamen i et langt liv egentlig er. Selvtillit er først og fremst viktig for at tiden som student - og selve eksamen, ikke skal oppleves som noe vondt. Kort sagt er det noen punkter det kan være verdt å nevne:

1. Er en god karakter livsviktig?

Eksamen ikke er ensbetydende med liv eller død. Selvsagt kan du få nye sjanser og selve karakteren vil neppe avgjøre om du vil komme inn på en videre utdanning eller om du vil få jobb. Her må det nevnes at jeg selv har avlagt rundt 20 eksamener på Universitet. Jeg har ennå til gode at én eneste arbeidsgiver har spurt meg om hvilken karakter jeg har fått. Selvsagt er det viktig å få utdanning og bestå eksamen, men det er ikke alltid livsnødvendig å få en toppkarakter. 
2. Gode forberedelser roer nervene
Det er ingen tvil om at iherdig innsats, nysgjerrighet, godt humør og troen på at det skal gå bra, er avgjørende for både studiet og eksamensresultatet. Jo bedre forberedt man er, jo mer bør selvtilliten øke. Og omvendt. Hvis man virkelig gir jernet, vil man alltid til slutt lykkes. Om man misser eller gjør det dårlig innimellom, er det superviktig å ha troen og viljen på at det til slutt vil gå bra.
3. Kan man bygge opp selvtilliten?
Selvsagt kan man det. Det absolutt viktigste våpenet for å ha god selvtillit er ekstra kunnskap om det man studerer. Kvalitet slår alt. Dessuten bør man ha samme holdning som en idrettsutøver som skal prestere: Isteden for å tenke på konsekvensene av å mislykkes, tenk heller på å gjøre det best mulig og så får det gå som det vil. Per Fugeli sa mye fornuftig før han gikk bort. han sa blant annet: Av og til bør du gi litt faen. 

All psykologi - for det er psykologi det handler om - tilsier at man ikke skal bekymre seg over ting som man ikke kan gjøre noe med. 

Ved siden av kunnskap og viljen til å lære, er det å være positiv undervurdert. Det høres ut som en klisje, men hør på denne historien:
I 2013 besøkte jeg Robben Island sammen med min datter. Det var her Nelson Mandela satt innesperret på en celle som var seks kvadratmeter. I 8 år var han her. Han kjempet mot apartheidsystemet i Sør-Afrika. Tilsammen satt han 27 år i fengsel. Guiden som viste oss den bittelille cellen hadde vært fange sammen med Mandela. Jeg spurte ham hva som gjorde at fangene overlevde. Han svarte: Vi tenkte positivt. 
Mandela overlevde og ble president. Når han kunne bli det, kan du også "bli hva du tror". Hvis du tror nok. Du kan bli hva som helst.

Den store misforståelsen er at man går rundt og er livredd for eksamen. Forbered deg godt og la eksamen bli en opptur.

Har du spørsmål eller ønsker en mental mentor, bare send en mail. Hvis du har lyst kombinere jobb med studier. Ta en titt på https://www.nki.no. Som nettlærer for NKI har jeg ingen problemer med å anbefale å ta utdanning via internett.

Cappelen&Jensen - infernoets begynnelse

John Christian Elden(t.h) på Kagges Hagefest sommeren 2016. Elden har en jobb å gjøre for sin klient Eirik Jensen. 18.september 2017 ble politimannen Eirik Jensen dømt til lovens strengeste straff, 21 års fengsel. Gjermund Cappelen ble dømt til 15.år. Sistnevnte innrømmet å ha smuglet inn 25 tonn narkotika siden 1990-årene. Jensen ble dømt for blant annet å ha medvirket. Det store trollet her;

Det er Gjermund Cappelen. I mer enn tyve år har han kjøpt og solgt narkotika. Hvor mange skjebner ligger ikke i kjølvannet til Cappelen? Hvor mange tusen - titusener av ungdommer har fått ødelagt sine liv på grunn av Cappelen? Å bruke enkelte stoffer narkotika til eget bruk er ikke veldig straffbart i Norge... eller? En kjent norsk musiker fikk en bot, han fikk 14 måneders betinget fengsel med to års prøvetid, etter å ha smuglet inn 0,3 gram hasj fra Nederland.  Han tapte riktignok konsertoppdrag noen år fram i tid, men hengt ble han ikke. Omsetter man musikk-kjendisens dom med Cappelen og forutsetter at Cappelen har vært dømt før denne dommen - slik at han går direkte på ubetinget fengsel; da blir regnestykket slik at for o,1 gram hasj får du cirka 4 måneder og 20 dagers fengsel. Min kalkulator blir nå satt under press: For 1 gram hasj blir det 46 måneder og 20 dager i fengsel. For 25 tonn sier kalkulatoren 1,16 milliarder måneder eller 97,22 millioner år i fengsel. Og med det tallet kunne vi gitt ham både 30 og 50 % strafferabatt.

Mafiaparagrafen

Å sko seg på dette økonomisk som en profesjonell jobb, leve av andres tragiske skjebner ved å importere 25 tonn savner sidestykke i norsk historie. Mange vil nok mene at fyren burde vært halshugd ved første anledning. Man kan bare fantasere hvilket nettverk som følger etter en slik smugling. Det må være et pyramidespill som er en Brennpunktdokumentar verdig. Ser du for deg noen langere stå utenfor noen hundre ungdomsskoler og selger hasj ? Ser du for deg noen tusen dårlige betalere som blir banket opp? Noen blåveiser og noen fingre som blir kappet av? Hvor mye svinere har Cappelen stelt i stand? 

Selvsagt var ikke Cappelen alene om dette. Det stod en hel mafialiga bak ham. Noen få av dem fikk sine dommer i 2015:

  • En 51 år gammel rørlegger som fikk 13 års fengsel og ble dømt etter mafiaparagrafen
  • En 63-åring fra Rykkinn som fikk 16 års fengsel og ble dømt etter mafiaparagrafen
  • En 61-åring fra Rykkinn som fikk 15 års fengsel og ble dømt etter mafiaparagrafen
  • En 45-åring fra Groruddalen som fikk fem og et halvt års fengsel
  • En 47-åring som fikk ni års fengsel
  • En 37-åring som fikk fem års fengsel

En 38-åring fra Oslo var tiltalt, men møtte ikke i retten og er etterlyst.

Strafferabatt

Hva så med Cappelen? Hvordan skal han straffes? Om han hadde innrømmet 1/100 av det han har smuglet inn - altså 250 kg hasj, ville han også fått 21 år bak murene. Men de som etterforsket saken fant ut at de kunne gi ham strafferabatt. Slik er loven. Derfor fikk de overtalt Cappelen om å utlevere Eirik Jensen. Cappelen var sikkert ikke så vanskelig å be. Han sa selv etter dommen på 15 år at han var skuffet over strafferabatten. Han hadde fått informasjon om at han kunne få mye mer i rabatt. Minst 10 år. Kanskje12-13. Cappelen hadde ikke mye å tape. Det mest grunnleggende med kriminalitet er at når man har intet å miste, da kan man gjøre hva som helst. Cappelen valgte å tyste på Eirik Jensen. Dette var en gullkantet plan fra aktoratet og politiet. Eirik Jensens kollegaer. Det er fra sine egne man skal ha det.

Skulle Cappelen få strafferabatt, måtte Jensen bli dømt. Altså var det viktig å opplyse om alt. Få det fremstilt så psykologisk riktig som mulig. Bevise de små tingene som at han ga en klokke i gave til Jensen. Det hadde selvsagt ikke Jensen lov til å ta imot. Og når Jensen nektet, fant man spor etter Jensens fra klokken. Dermed måtte Jensen innrømme at han løy. Jensen ble tatt i løgn. Når Jensen kunne lyve om klokken, da kunne han lyve om hva som helst. Det tenkte den skarpskodde dommer Kim Heger. Det leste han også opp i dommen. Det får gå at Jensen innrømmet at han hadde fått klokken og levert den tilbake dagen etterpå. Det siste trodde ikke Heger på. En politimann skal aldri ta imot gaver fra kriminelle. Ikke en gang vanlige folk skal det.  

I den umulig situasjonen som Jensen har vært i som politimann, kunne det ikke ende annerledes enn det gjorde i tingretten. Jensens rolle som spaner, venn av kjeltringer som innfører narkotika og samtidig være poltimann, det er pokerspill. Det måtte Jensen ha forstått. Det måtte også hans overordnede ha forstått. Ble de for varme i trøya? Det er innlysende at Jensen har brutt loven. Kan en spaner opptre som spaner uten å bryte loven? Har Heger tenkt den tanken? Finnes det lover for slikt? Må man ikke av og til gå over streken? Sannsynligvis må man av og til gå over streken. Den store tragedien er hvis det blir oppdaget - og avslørt. Å bli dolket av sine egne kan man aldri forsikre seg mot. Derfor hadde Jensen egentlig bare to valg. Stole på systemet eller slutte. Han valgte det første. Uansett hvor god kompis Jensen ble med Cappelen og hans mafia, måtte han ha tenkt at den "gjengen" kunne snu ham ryggen. Jensen må ha tenkt tanken: "Når alt blir avslørt, vil jeg være i skuddsonen. Takk og pris for at jeg har med meg mine overordnede - og er på rette siden av systemet."

Enten han tenkte det eller ikke; Jensen ble sviktet av sine egne og måtte stå på egne ben. Det som er litt uklart for meg er at Jensen og politietaten har hatt taktikken med å ikke avsløre Cappelen, bare de som fulgte i hans fotspor. Hvorfor lot de humla suse?I tingretten var det ikke mange innrømmelser fra Jensen, her var det ingen avsløringer videre oppover i systemet. Dermed heller ingen strafferabatt for Jensen. Dommer Kim Heger var ingen tilfeldig mann i denne rettsaken. Han har sin CV i orden og har vært ute en vinternatt før. Hegerfamilien er skarpere enn gjennomsnittet. Etter at dommen kom var ikke Jensens forsvarer, John Christian Elden, like offensiv som han pleier å være. Det er ingen tvil om at Kim Heger og hans stab hadde gjort en grundig jobb. Elden må ha fryktet en slik dom. Det tok derimot ikke lang tid før han besluttet seg for å anke dommen. Hva ellers? 

Infernoet som venter i lagmannsretten

Elden er opptatt med andre oppdrag i 2018. Derfor vil ankesaken komme først i 2019. I mellomtiden kan Jensen gjøre det han vil. Han kan til og med reise til det land han vil og forsvinne fra overflaten. Reise til et land som ikke Norge har utleveringsavtale med og bli der til han dør. Hvis Jensen er en kjeltring gjør han det. Cappelen får ikke samme sjansen. Han vet vi er kjeltring. Han må sitte inne til saken kommer opp i lagmannsretten. Og hvilken sak vil ikke dette bli i lagmannsretten! For nå er det Jensen som ikke har noe å tape. Nå er det Jensen som kan få strafferabatt. Og får han strafferabatt, vil Cappelen risikere å få øket sin straff mot 21 år. I så fall har ikke Cappelen oppnådd noen verdens ting. Bortsett fra at han har tystet på sin eks. samarbeidspartner Eirik Jensen. Når man skal sette to streker under svaret i lagmannsretten, kan man risikere at Jensen får strafferabatt på 5-10 år, mens Cappelen mister deler eller hele av sin strafferabatt - fordi han ikke blir trodd. I tingretten var det enten eller. Hvis det ender med "eller" i lagmannsretten og Jensen blir frikjent på alle punkt - da har vi det optimale teater. Cappelen ender ikke bare med å tape sin strafferabatt. Han taper også ansikt - i sitt eget miljø. Du snakker meg om å tape også det man ikke har. 

Jensen har ikke mye å tape lengre. Han har holdt masken og latt være å avsløre "resten av systemet". Det må være opplagt for selv den mest imbesible advokat at Jensen ikke har stelt i stand dette alene. Personer, kollegaer, overordnede måtte ha visst om mestepartetn av det som har foregått mellom Jensen og Cappelen. Vil Jensen avsløre det? Vil kollegaer måtte inn å vitne - og bekrefte - eller lyve i retten? Retten har allerede konkludert med at man ikke kan stole på en politimann. Vil lagmannsretten følge samme spor, å ikke stole på Jensens kollegaer? Eller vil det være slik at det er andre svarte kapper som brukes i lagmannsretten. Når Jensen avslører at han ikke står alene om dette - skal de nye svarte kappene fengsle hele Oslopolitiet? Skal justisministeren også fengsles? Det er han som er Kommanderende General. Det skal bli meg et inferno som utspilles i lagmannsretten om et par år. Snøballen som Kim Heger har satt i gang, vil aldri slutte å rulle. 

Saken får meg til å tenke på riksrettssaken som uteble etter 2.verdenskrig. Alle var enige om at utenriksminister Halvdan Koht var ansvarlig for aprildagene 1940. Men skulle Odelstinget bestemme seg for å stille Koht for retten, da måtte de også stille "Gubben" selv, Johan Nygaardsvold, for riksrett. Samt forsvarsminister Birger Ljungberg. Samt noen andre ministre. Samt noen fylkesmenn. Samt noen politikere som hadde stemt for å avsette Kong Haakon under krigen. Samt noen...Den snøballen begynte aldri å rulle. Den ble aldri laget. 

Snøballen i Cappelen&Jensen -saken er i nedoverbakke. Snøen er kram. Hva som skal stoppe den, greier jeg ikke se. Ender det med et  inferno i flammer?  Kanskje utgir Gjermund Cappelen sin egen biografi. Det naturlige vil da være at den kommer ut på Cappelen Damm, med Anders Heger som redaktør, bror av dommer Kim Heger. 

 

 

 

 

 

Når er man for gammel til å studere?

Er du 30-40-50 eller kanskje du er 70 år og lurer på om du skal studere? Er det noen hensikt å studere når man er blitt godt voksen? Finnes det en aldersgrense?

Det vanlige er at man etter ungdomsskole går på videregående - for så fullføre med høgskole eller universitet. Men så er det heldigvis slik at det ikke er noe som er vanlig lenger. Kanskje er du én av dem som ikke fikk fullført videregående og lurer på om du er for gammel til å begynne å studere.

Jeg begynte å studerer da jeg var 29 år. I dag er jeg 57 og studerer fortsatt! Sprøtt? Tja. Jeg har hele tiden jobbet mens jeg har studert. Jeg har ikke avlagt eksamen hvert år, men du verden så morsomt det er å studere. Lære nye ting, bli spesialist på enkelte fag, utvide horisonten, søke ny kunnskap hele tiden. Å få lov til å studere er en gave, synes jeg. Og med årene får man både kunnskap og selvtillit. 

Motivasjon er det viktigste ordet som finnes.

Veldig mange er ikke motiverte for å sitte på en skolebenk som 16-17 åring. Er du derimot 25 eller 35, eller kanskje mye eldre, er du sannsynligvis supermotivert for å studere. Det er et fantastisk utgangspunkt. Man blir selvsagt aldri for gammel til å studere. Det er nesten slik at jo eldre man blir, jo mer spennende blir det. En venn av meg, som er 51 år, fortalte meg forleden at han var i veldig tvil om hva han skulle bli. Hvis du er f.eks. 23 år og ikke har bestemt deg for hva du skal bli; no stress! Det viktigste med livet er nemlig ikke å ta en utdanning så tidlig så mulig, finne seg en jobb, kjøpe seg en leilighet og bli gjeldsslave resten av livet. Jeg tror det viktigste med livet er å nyte det.

Hvis du er blitt voksen, har muligheten til å studere og er motivert for det; da har du en eventyrlig tid foran deg. Selv har jeg både vært ansatt og hatt eget firma. Kombinasjonen av å både jobbe og å studere, synes jeg er en drømmesituasjon. Særlig hvis man kan studere litt mer enn man jobber. Og er du f.eks. i tyveårene, da har du virkelig god tid. Sannsynligvis skal du leve til du er godt over 80 år.

Mulighetene for å studere i dag er helt unike.

Siden jeg selv er nettlærer hos NKI, kan jeg snakke varmt om det å studere her. Hvis du ønsker å ta opp en eksamen på videregående, kan man melde seg som student hos NKI. Her får man et profesjonelt opplegg med pensum, læreplan, studieveileder og en egen lærer. Som student vil du få veiledning ved å innlevere oppgaver for så å få dem både korrigert og kommentert.

Her er en lenke til NKI-studie. Det er bare å komme i gang.

nki.nohttps://www.nki.no/?utm_source=aage&utm_medium=blogg&utm_campaign=aage

Neste blogg: Selvtillit, eksamen og nerver.

GULOSTEN - Virkeligheten overgår fantasien

Gulosten, med navnet Johannes Andersen, var Norges mest kjente forbryter i mellomkrigstiden. Det hele startet på et skole hjem...først Toftes Gave, så Bastøy. Når krigen kom, presterte han å bli en del av Kompani Linge. Ikke nok med det, i fredsdagene tok han livet av to tyskere. Som om ikke det var nok, Gulosten, slapp straff. Hvordan var det mulig? Her er det lettere å finne spørsmål enn svar.

Hvordan havnet han i skolehjem?  Hvordan og hvorfor ble det en kriminell løpebane? Hvordan kunne han komme inn i den anerkjente motstandsgruppen Kompani Linge? Undringene stopper ikke her. For Gulosten fikk også sympati av selveste Kong Haakon. Var det derfor han ikke ble straffet etter å ha tatt livet av to tyskere i fredsdagene, ja, et par måneder etter 8.mai 1940?

Den som vil vite mer om Gulosten, møt opp i Kristian August gate 7A, i Oslo,  på torsdag klokka 14.00. Lanseringen av den nye boka foregår i Aschehougs egen bokbar, Ugla. Her møter du først og fremst forfatter Per E.Hem, som har brukt et par år på å skrive en fantastisk story man nesten ikke skulle tro var fra virkeligheten. Men det er den. Som en del av lanseringen av den nye boka, vil jeg samme kveld holde et kåseri med utgangspunkt i Gulostens liv og skjebne.

 

 

 

Flaks er ikke tilfeldig

Tror du flaks er tilfeldig? Tror du flaks kommer av seg selv? Tror du at ting ordner seg uten at det finnes noen grunn for det? Svaret på de tre spørsmålene er neppe et kategorisk ja eller nei. Det siste eksemplet var Molde Fotballklubb som i går vant 2-1 over KBK i cupens fjerde runde. Romsdalingene var utspilt i store deler av kampen og Solskjær mente stillingen ved pause burde vært 0-4. Men Sunny boy vant og Romsdal Budstikke skriver at de har hatt flaks - i alle cup-kampene. Jeg er enig, men det interessante er, hvorfor? La oss gå litt dypere til verks:

Da Blücher ble senket og kongefamilien fikk reddet seg unna ved å flykte ut av Oslo. Var det flaks? Nei, det var jo ikke det. Man hadde en kommandant på Oscarsborg som het Birger Eriksen. Han ga meldingen som avfyrte torpedoene som senket Blücher.

Gustav Vigeland, kunstneren bak Vigelandsparken, skrev en gang: Jeg gikk og gikk i Københavns gater for å bli oppdaget, men der kom ingen. Altså: Han fant ut at skulle han lykkes, skulle han ha litt flaks, måtte han hjelpe til selv. 

Knut Hamsun er kjent som en av verdens beste romanforfattere. Var det en ting som preget hans diktning, var det detaljene. Romanfigurene som har flaks er ikke som alle andre. 

Slik kan jeg fortsett å skrive eksempler på hvor flaks neppe er tilfeldig. I en av mine siste bøker, om verdensmesteren i sjakk Magnus Carlsen, har jeg skrevet et kapittel som heter; Flaks er ikke tilfeldig. Det var min konklusjon etter å ha analysert holdningen, vinnerviljen, dyktigheten og Carlsens evne til å ha troen på det overnaturlige. Tapte han et parti, var det alltid en årsak.

Når Ole Gunnar Solskjær spilte på  Clausenengen som 22-åring og vurderte om han skulle legge opp, fikk han tilbud fra blant andre Molde - og så fra Manchester United. Flaks? Neppe, men det er et men her. Fordi noen har flaks og noen har ikke så mye flaks. Noen har aldri flaks.

Jeg har nettopp lest en murstein av en bok om Jens Christian Hauge av Olav Njølstad. Hauge var sjef for Milorg, den hemmelige motstandsbevegelsen under 2.verdenskrig, Her står det at han valgte ut medlemmer til Milorg ut i fra om de hadde flaks eller ikke. Selvsagt måtte de være dyktige, men stod valget mellom to personer, ble personen som hadde mest flaks valgt ut. Sprøtt? Kanskje ikke så sprøtt.

Sånn er det også i toppidretten. Molde har Ole "Sunny" Solskjær og han har gang på gang vist at han har det lille ekstra. Jovisst har han bommet også, men hvis forholdene ligger til rette for det, har han den nødvendige flaksen. Så spørs det om Molde greier å legge forholdene til rette for at Solskjær fortsatt skal ha flaks. Det er nemlig ikke tilfeldig. 

Sykehusstrid: Pill råtten rettssak

Helse- og omsorgsminister Bent Høie legger fram nasjonal helse- og sykehusplan fredag ettermiddag på Ringerike sykehus.

Helseminister Bent Høie vil ikke få fred før Kristiansund får beholde sitt sykehus. En dag vil han forstå det. Lagmannsretten avslører det skitne spillet. Å gi Kristiansund et sykehus på fire hjul er ikke holdbart. Prosessen i forkant av avgjørelsen om å plassere et fellessykehus for Kristiansund og Molde - i Molde, er ikke lenger hemmelig. I dag kom dommen i lagmannsretten. Saken er fortsatt pill råtten.

NRK.NO har i dag offentliggjort dommen fra sykehusstriden i Kristiansund. De har lagt ut Dommen i Frostating lagmannsrett og av den fremkommer kommentarer som bekrefter at kraftige benbrudd ikke kan leges med Norgesplaster. Selvsagt tapte Kristiansund kommune på de fleste punkter. Å vinne en rettssak mot staten er som kjent nesten en umulighet. Til tross for at Kristiansund tapte saken, er det åpenbart at lagmannsretten slet med formuleringene underveis. Her står det nemlig skrevet svart på hvitt at Kristiansund har egentlig rett, men at det "rettslig sett" ikke kan taes hensyn til. Med andre ord er saken fortsatt pill råtten.

I dommen står det blant annet at det ble avholdt et styremøte 28. november 2014 på Gardemoen. Her står det at Astrid Eidsvik opplevde et stort ubehag under møtet og - sitat direkte fra dommen:

... følte seg "presset opp i et hjørne". Frontene var steile, og partene kom heller ikke da videre. Eidsvik forklarte i lagmannsretten at hun likevel ble fortalt at hun hadde en selvstendig innstillingsrett for styret, og at hun måtte gjøre det hun syntes var best. Foranlediget av denne hendelsen trakk Eidsvik seg som administrerende direktør få dager senere. 

Haga forklarte at han ikke kunne pålegge Eidsvik noe, og oppdraget til administrasjonen i HMN (Helse Midt Norge) gikk heller ikke ut på det. Han var helt sikker på at han sa til Eidsvik at hun sto fritt med hensyn til hva hun kunne innstille på. Han syntes for øvrig det var synd at Eidsvik trakk seg, da dette ville medføre problemer. Hagas vurdering var også at administrasjonen i HMR (Helse Møre og Romsdal) hadde gjort et meget godt arbeid. 

Med dette som grunnlag konkluderer lagmannsretten på følgende måte:

Etter en samlet vurdering av de relevante faktiske forhold knyttet til dette spørsmålet, finner ikke lagmannsretten at fremgangsmåtene rettslig sett var å betrakte som ulovlig eierstyring. Ingen av de som var til stede i møtene 27. og 28. november 2014 har gitt uttrykk for at Eidsvik ble pålagt noe eller instruert om å gi en bestemt innstilling. Tvert i mot har alle vitnene gitt uttrykk for at Eidsvik sto fritt. Som lagmannsretten redegjorde for foran, er det bare slike instrukser som representer brudd på helseforetaksloven § 16 første ledd. 

Anførselen om ulovlig eierstyring kan derfor ikke føre frem. 

Men så står det noe mer i dommen:

På den annen side har ikke lagmannsretten problemer med å forstå at Eidsvik følte seg svært presset. Etter lagmannsrettens syn kunne HMN med fordel ha valgt å gå frem på en mer smidig måte, slik at HMR ved Eidsvik hadde fått opplevelsen av å bli tatt mer på alvor. Dette kunne ha bidratt til at Eidsvik ikke hadde trukket seg, og kanskje også at sykehusstriden ikke hadde skapt slik splittelse i Møre og Romsdal.

Dette kan ikke tolkes på annen måte enn : Jovisst har Kristiansund rett i sin vurdering og sine anklager, men lagmannsretten har har ikke ryggrad til å gi dem støtte for det.

For juridisk - etter samtale med en juridisk ekspert på området- er det ikke tvil om at lagmannsretten kunne gitt Kristiansund medhold på dette punktet.

Feilvurderingen eller mangelen på rettferdighetssans stopper ikke her. Dommen fortsetter slik:

På bakgrunn av statsråd Høies klare vitneuttalelse om tomtevalget, er det likevel ikke sannsynlig at resultatet til syvende og sist ville ha blitt et annet en Opdøl. 

Hva er det lagmannsretten forsøker på her? Jo, de antar noe som er umulig å verifisere. Og som dermed ikke burde vært nevnt. Å forutse hva statsråd Høie ville ha landet på i tomtevalget, hvis Eidsvik ikke hadde trukket seg, tilhører kun høyere makter. Lagmannsretten får derfor stryk for sin vurdering av dette viktige punktet.

Det andre viktige punktet som Kristiansund Kommune mente var både uredelig og dermed skulle føre til en saksbehandlingsfeil var : at styremøter og foretaksmøter foregikk tre dager rett etter hverandre.

Det står i dommen:

Kristiansund kommune har gjort gjeldende at saken ikke ble så godt opplyst som mulig fordi styremøter og foretaksmøtet ble holdt med bare en dags mellomrom.  ...Helseforetaksloven § 19 har enkelte bestemmelser om saksbehandlingen, blant annet at foretaksmøtet skal ledes av eier og at det skal føres protokoll fra møtet. 

Her er kommentarene fra lagmannsretten også i favør av Kristiansund, men ikke nok til at de får medhold i at det vurderes som saksbehandlingsfeil. I dommen står det:

Lagmannsretten er derfor enig i Kristiansund kommunes anførsel om at styremøter og foretaksmøte tre påfølgende dager er best egnet i de tilfelle der det er enighet om innstillingene fra det regionale helseforetaket og helseforetaket. Også vitner, blant annet helseminister Høie, har gitt uttrykk for at dette var en uheldig praksis, og at det burde ha vært mer avstand mellom disse møtene. 

Men når lagmannsretten konkluderer, velger de å dra halen mellom beina:

Når alt ses under ett representerte dette etter lagmannsrettens syn likevel ikke en saksbehandlingsfeil, og det legges særlig vekt på at begge styrene og foretaksmøtet har vært løpende orientert om saksbehandlingen til hverandre. 

Anførselen om saksbehandlingsfeil fordi styremøtene og foretaksmøtet ble holdt med bare en dags mellomrom, kan derfor ikke føre frem. 

Nå er det opp til Kristiansund Kommune sammen med advokat sin advokat Anna Camilla Selmann å vurdere om saken skal ankes til Høyesterett. Selvsagt bør den ankes til Høyesterett. En feil dom blir ikke riktig om den gjentas.

Det bør legges til at dommen inneholder såpass mange ordfeil og dårlige formuleringer at den neppe ville fått ståkarakter i norsk skriftlig på en videregående skole. 

Følg saken på ksu.no

Gurispelet -bedre og bedre!

Regissør Arnulf Haga sammen med Mr. Smøla, Einar Wikan- og mange kommende skuespillerstjerner fra øya som har tradisjon i å tenke positivt.

Torsdag kveld var det premiere på årets "Fru Guri av Edøy". Den kjente skuespilleren Line Cecilie Verndal, skamroser årets forestilling.

Da alt var klart for start, var det nesten som om det var timet med en forferdelig regnbyge. Men de cirka 500 som møtte opp, så ut til å være godt forberedt og brydde seg katten i hva som kom ovenifra. Regnværet gikk også ganske raskt over og solen tittet frem før halvtimen var gått.

Line Cecilie Verndal, som selv var sentral skuespiller på fjorårets Gurispel, sier dette om årets forestilling:

- Dette var magiske greier. Fru Guri var fabelaktig og jeg nøt hvert et sekund. Alle var veldig gode. Rett og slett fabelaktig.

Verndal hadde kjørt fra Oslo sammen med sin venninne og hadde Gurispelet som mål for turen, etter et lite opphold i Trondheim. Hun har selv spilt under Arnulf Haga og smiler om kapp med smølafolk når hun snakker om ham.

Undertegnede har sett Gurispelet to ganger tidligere. Sist satt jeg med klump i halsen og tårer i øynene under halve forestillingen. Denne gangen satt jeg og lo under halve forestillingen. Særlig Tore Kuli traff publikum godt med replikkene. Det synes som om noe av det gamle "språket" fra middelalderen hadde blitt byttet ut med tydeligere og en litt mer moderne fremstilling. Her er det følelsene som avgjør om man liker å sitte å gråte en times tid eller om man liker best å le. I år får du le. Men noen tårer i øyekroken er det vanskelig å unngå.

Det var ordfører Iver Nordseth som var hjernen og drivkraften som førte til det flotte Gurisenteret på Smøla. 40 millioner kostet det å bygge.  Gurisenteret ble ferdigstilt  i 2009. En av dagens skuespillere, Einar Wikan, husker godt da de dro til Oslo for mer enn 13 år siden og samlet inn penger. Vi lånte ikke en krone, sier Einar.  

Slik gjør man det på Smøla.

Regissør av Gurispelet, Arnulf Haga, er ingen hvem som helst. Haga har satt opp Kristin Lavransdatter fem år på rad, på Sel i Otta. Han har like mange oppføringer også med Slaget på Stiklestad.

Før premieren torsdag 13.juli tok han seg tid til en prat. Trønderen overgår Nils Arne Eggens karisma og energi. Han beskriver jobbingen med Gurispelet som særdeles interessant og givende.

- Laila Skaret spurte meg for to år siden om jeg kunne være regissør. Før det hadde jeg sett produksjon til Johannes Joner - likte det jeg så - og svarte derfor ja.

Det er cirka 120 utendørs teaterstykker i Norge bare i sommer, men Gurispelet er blant de som er regnet blant de beste.

- Jeg frykter blåkopier og synes spelet har vært litt for sedat, med litt for lite energi.

På noen få setninger beskriver Arnulf Haga stykket på denne måten:

- Guris hovedoppgave var å få opp kirka, mens Tore var motstander av dette. Tori Kuli er oppurtunisten. Han søker makt og det er det som preget middelalderen -  makt og ære. Det er en borgerkrigstilstand mellom Kong Sverre og erkebiskopen.

Hvordan har det vært å jobbe med så mange nordmøringer?

- Nordmøringen er veldig sta og har en grunnleggende oppfatning av hvordan ting skal være. Kystfolket har sin væremåte. Dette har vært utfordringer som vi har løst på en fin måte. Det har vært en glede å være her, så langt, sier Haga.

Han gir stor honnør til Peggy Kruse.  Læreren som fikk i oppdrag av jubileumskomiteen av Edøy gamle kirke og lage et tablau i 1989. Einar Wikan var leder i produksjonskomitéen. Han sier: Da Peggy begynte å skrive skjønte jeg at dette ville bli fantastisk og vi måtte gjøre noe mer ut av det. For å gjøre en lang historie kort: Akkurat nå sitter vi på Edøy torsdag 13.juli, noen minutter etter det 23.opppsettingsåret med "Fru Guri av Edøy".

Skuespiller Line Verndal til venstre tok turen til Havets hovedstad, Smøla. Her er hun sammen med sin venninne Karoline Gregersen Herlofsen.
 

Klokka 19.00: KBK kan banke RBK


Slik så det ut sist KBK banket RBK sommeren 2008. KBK slo guttene fra bartebyen i 2.runde i cupen. Stillingen var 1-1 etter ordinær tid, men KBK vant på straffer. Hvordan kunne det skje og kan det skje igjen?

  • Tid: mandag 3.juli 2017. Klokka 19.00.
  • Sted: Kristiansund Stadion
  • Tilskuere: Stappfull stadion
  • Spillertips: Full gass fra første sekund.
  • Ugletips: Begynn ropingen i god tid før kampstart. Hold trykket fra dommeren blåser til KBK har vunnet kampen.
  • Trenertips: Med Bamba, Sørli og Hopmark på benken: Ikke vent for lenge med å bytte.

Klubben lå nest sist på tabellen etter vårsesongen i 2006. Jeg var aktiv som inspirator og sponsor i halvannet år i KBK. Etter at spillerne fikk bonuspenger for å score, for å være assist og for å holde bure rent, vant de fire kamper på rad. Plassen i 2.divisjon var så godt som sikret etter fire kjappe. Fra den tid og frem til den berømte cup-kampen mot Rosenborg et par år senere var det bygget seg opp en selvtillit i spillergruppa som var helt unik. Da jeg reiste til Oslo og hentet trener Geir Midtsian var grunnlaget lagt for en ny opptur i klubbens historie. Geir Midtsian fikk spillerne til å tro på at man kunne vinne mot Rosenborg 6.juni 2008. Og de gjorde det. Innstillingen til spillerne før straffekonkurransen var rå. Man ville vinne - og vant. Det hadde over tid bygget seg opp en selvtillit som var unik. Nå trodde klubben at den omtrent kunne gå på vannet - og det er vanskelig, særlig over litt lengre tid. Derfor gikk det nok litt til hodet på noen og enhver. Det er også den store forskjellen på den gang og nå: Midtsian kontra Michelsen/Olsen. Samt daglig leder Kjetil Thorsen den gang mot nå. Sistnevnte har ikke gjort alt riktig, men du verden har han vært ærgjerrig, sta og lærenem. I dag ser vi resultatet. Say no more.

KBK er selvsagt mye bedre i dag enn de var i 2008. Den gangen var man et godt lag i 2.divisjon. Nå er man et spennende lag i elitedivisjon som på gode dager er bedre enn de beste og på dårlig dager kan tape mot de som er i bunnstriden. Hvordan kan mandag 3.juli bli en god dag?

Rosenborg har flere supportere enn noen annen klubb i Kristiansund. Kanskje flere enn KBK. De fleste heier selvsagt på KBK, men det har vært en trøndervind i byen i tiårsvis og det er mange som ikke vet hvilket lag de skal heie på. De som ikke har noe spesielt forhold til RBK vil ikke forstå hva dette går i. Faktum er derimot at ganske mange holder med RBK, selv om de ikke tør innrømme det. De bør holde kjeft på mandag og helst holde seg hjemme.

Kan KBK vinne mot RBK på mandag? Selvsagt kan de det. Etter kampen mot Ålesund, hvor KBK ble utspilt, men kapret ett poeng, måtte det ha skjedd noe med både spillere og trenere. Noen minutter før kampen mot Stabæk fortalte en ivrig Christian Michelsen at laget ikke skulle stå med lua i hånda og håpe på et uavgjort resultat. Nei, han sa at istedenfor at KBK skulle forsvare seg, ville de heller angripe og forstyrre motstanderen. Hvis ikke ville motstanderne til slutt få en scoring eller to uansett, sa han. Hvor rett skulle han ikke få.

Det er sjelden ?mannen i gata? har rett når det gjelder taktikk og strategiske valg. Noe synes jeg likevel har vært berettiget overfor KBK. Publikum ønsker at ballen skal gå raskere fremover. Alle støttepasninger gir ikke trampeklapp. Etter at Kamer Qaka forsvant, endret KBK taktikk. Istedenfor å sende ballen via midtbanen og så tilbake igjen, gikk ballen mer direkte mot Stabæk. I løpet av kampen hadde Stabæk ballen 67 % av tiden mens KBK hadde den kun 33%. Likevel vant KBK ganske suverent 4-1. Dette forteller at man trenger ikke ha ballen mest for å vinne fotballkamper. Bare spør Drillo.

Ta selvtilliten fra en fotballspiller og ...

Rosenborg er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Hvor er Rosenborg svakest akkurat nå? De er i ubalanse. Hele klubben. Altså er de svakest på det mentale plan. Det er uro i trønderbyen. Årsaken er enkel. RBK er ikke like suverene som før. Og når kvaliteten synker, synker selvtilliten. De vant siste hjemmekamp mot et redusert Sogndal-lag. Men før det var det dramatisk dårlige resultater. De har kjøpt noe som en gang har vært en klassespiss, men som ikke er det lenger: Nicklas Bendtner. Når trener Kåre Ingebrigtsen mister hodet og må beklage sin oppførsel og utsagn etter å ha tapt bortekampen mot Haugesund, ja, da er det noe som ikke stemmer. En seier mot Sogndal kan tilsynelatende virke som om trønderne er friskmeldte, men det er slett ikke sikkert. De må vinne mot KBK for å gjenvinne selvtilliten. Det er slik det henger sammen. Ta selvtilliten fra noen fotballspillere og laget ligger under før kampen har startet.

Her er mine råd til KBK:

  • Gjør som mot Stabæk: Vis at dere er skrubbsultne og gjør RBK nervøse før det er gått ett minutt. Her ligger nøkkelen til seier. Et bortskjemt gull-lag hater å bli pisset på av en bunnkandidat. La dem få den følelsen så tidlig som mulig.
  • Aasbak må markere Norges beste spiller Pål Andre Helland med cirka en centimers margin. Frimerke heter det.
  • Still med samme lag som mot Stabæk, men ikke vær redd for å sette inn Bamba. Det er greit at Mendy har sjokkert både seg selv, publikum og muligens trenerne, ved å storspille, men Bamba har et helt annet potensiale. Kanskje er det plass til begge to?
  • Uglan bør gi litt ekstra verbal støtte til den spilleren som har stått opp fra de døde. Det er Benjamin Stokke. La ham beholde den enorme selvtilliten han viste i kampen mot Stabæk.
  • Uglan bør sørge for å gjøre motstanderen usikker. Akkurat slik de stilnet Brann-supporterne. Dacapo!
  • For all del bør man beholde taktikken som man hadde mot Stabæk. Først og fremst mener jeg laget ikke er dyktig nok til å spille slik Barcelona gjør, nemlig ved å spille five a side rundt egen sekstenmeter.
  • Christian Michelsen har endret laget til hver kamp. Korriger meg om jeg tar feil og det finnes unntak. Denne gangen bør ?Never change a winning team? få leve.

Med andre ord: Rosenborg kan få bank på mandag. KBK gjorde en bemerkelsesverdig bortekamp mot Stabæk. Selv de største pessimister må begynne å få troen etterhvert som KBK viser gang på gang at de er blant de bedre lagene i eliteserien. For det er tilfelle. Etter at nesten halvparten av serien er over, har det vist seg at laget har spilt jevnt eller bedre mot alle unntatt Sarpsborg, Odd og Ålesund. Vinner man mot Rosenborg, kan man like gjerne gå for bronse. I så fall har KBK vunnet mot de to største gullkandidatene Brann og RBK. Hypotetisk? Slett ikke. Når man er god nok, gjenstår bare to ting: Man må bare bestemme seg. Og gjennomføre.

Tromsø slo RBK på Lerkendal for noen uker siden. Stabæk spilte uavgjort mot dem. Hva er man redde for? Som den legendariske engelske treneren Harry Game fortalte sine spillere og  kaptein Ole Olsen (CFK) for 38 år siden: ?The only fear is the fear itself.?

For de som ønsker å lese mer om kampen og Jan Erlend Kruses presise spillerbørs. Se ksu.no

Siste nytt: Helland er skadet og spiller ikke.

Tahiti Festival - et eventyr

Frode Alnæs, Mr.Tahiti, omkranset av to blide fan.


18 år på rad har Tahitifestivalen blitt arrangert i Kristiansund. Denne uken startet det på onsdag med Jack Vreesvik og Bo Kaspers Orkester. Torsdag var høydepunktet uslitelige Åge Aleksandersen. Han har spilt noen titalls ganger  Byen ved Storhavet og  var som vanlig utsolgt en uke før take-off.  

Noen av sangene til Namsoshelten vil gå inn i evigheten. Som f.eks. Mykjy lys og mykjy varme. Men Åge startet, riktignok et kvarter forsinket, med ?Leva Livet. Det var neppe tilfeldig. Byen på de fire øyer har vært inne i det man må kalle en frustrasjonsperiode som kan ligne en depresjon. Frykten for å miste sykehuset har satt sine spor. Når så Åge synger:
Men når det blæs som værst på toppan
Og når galskapen får rå
Ska vi hold omkring hver ainner
Og vi veit det her ska gå
Å - å levva livet
Å - å levva livet

Da forstår man at artisten har truffet spikeren på hodet.

Før det var bruer i Kristiansund, brukte man robåt. Det funket også i går.

Trøndergruppa er elsket på Nordmøre, hovedsakelig av et voksent publikum. Torsdagen med solnedgang og stinn brakke er en sann opplevelse. Hvor kan man ta sundbåten eller ro mellom sundene for å oppleve det beste av norsk og det nest beste av internasjonal musikk? Jo, det er på Innlandet, på Tahiti, som det heter på folkemunne.

Frode Alnæs må få hovedæren for Norges mest spesielle og hyggeligste musikkfestival. Neida, jeg har ikke besøkt alle de andre, men hvis noen slår dette, så si fra. Nå gjenstår blant annet Trang fødsel, Kristian Kristensen, Janove, Delillos og Elg med Band. Lørdag har man også barnas Tahiti på formiddagen. Hver konsert avsluttes på kvelden med nattrock, hvor verdens eldste kommunikasjonsmiddel, Sundbåten, frakter publikum mellom de fire øyene.

Ja visst, kan sentrale politikere herje med Nordmørsbyen, men de sliter med å ta byens særpreg fra hverandre. La oss håpe Tahiti også varer til evig tid. Fredag er det meldt 24 grader og det forventes et par dager til med sild i tønne. Noen som kjeder seg? Ta båten over sundet og opplev noe ekstraordinært.







 

SAS svarer godt, men er de sjakkmatt?


30.juni sendte undertegnede, på vegne av nettavisen KSU.NO et åpent brev til adm.dir i SAS, Rickard Gustafson. Da vi ikke fikk svar, etterlyste vi dette i en ny mail til informasjonssjefen. I en mail denne uken beklager SAS at de ikke har sett den første mailen, men at den ble funnet i en "junk mail". Informasjonssjefen gir gode svar på hva som skjedde. Nå gjenstår det å se om SAS vil gjøre noe med den vanskelige situasjonen som både Kvernberget Lufthavn og andre flyplasser er i. Man skal ikke se bort i fra at SAS i realiteten er sjakk-matt. Kneblet av store statlige utgifter og for få passasjerer. Men nå tar vi en ting om gangen.

Her er SAS` svar:

 Hei Aage!

Jeg kan forsikre deg om at Rickard Gustafson er godt kjent med CRJ operasjonen i Kristiansund, og den oppmerksomhet den har fått i regionen.

I din mail så bruker du begrep og beskrivelser som jeg skal avstå fra å kommentere, utover å redegjøre for at flytyper har ulike egenskaper, og må forholde seg til de gjeldende myndighetsbegrensninger. CRJ maskinen har egenskaper som gjør at den i sidevind er overlegen en B737, samtidig som at B737 har fordeler pga lavere landingshastighet i kombinasjonen lavt skydekke og medvind. Alle fly (og piloter) ønsker helst å lande i motvind, men topografien på Kvernberget, samt instrumenteringen kun i den ene retningen, gjør at flyene må lande i medvind under gitte værforhold. 

I to tilfeller har dette ført til at CRJ ikke har kunnet lande pga at medvinden har vært for sterk. Selv om menigmann på bakken ikke opplever vinden særlig kraftig, vil nettopp medvind høyere oppe og gjennom flyets bane inn mot flystripen, ha påvirkning på flyets hastighet. Behovet for lengre rullebane enn hva Kvernberget har vil da være til stede. Dette gjør at fly ikke kan lande i relativt svak vind for at sikkerheten skal ivaretas. Dette er selvsagt ikke unikt for verken Kvernberget eller CRJ maskinen.

 I det ene av de to tilfellene hvor CRJ måtte snu, så var (med-)vinden så sterk at heller ikke en B737 kunne ha landet. CRJ hadde ikke lov til å forsøke en gang!

Det overrasker oss at det harseleres med disse sikkerhetsmarginene i sosiale medier, og til dels med støtte i lokalmediene. Vi konstaterer at det er mye følelser i sving, men må henvise til fakta:

I de siste måneder med CRJ-fly på Kvernberget, så har det kun vært 5 kanselleringer av 240 flygninger. I mai måned hvor kritikken var sterkest, så har SAS med CRJ-flyene en regularitet på hele 99,7 %. Lufthavnen var blant de beste i hele SAS-systemet hva gjelder andelen flygninger som ble gjennomført som planlagt.

Vi har vært lydhøre overfor kritikken som har vært reist, og vi har tatt denne på alvor. I de høylytte ønskene om større fly og flere avganger, så etterlyser vi oppmerksomhet rundt det som for Kristiansund er direkte avgjørende for nødvendig etterspørsel og trafikkgrunnlag, nemlig svikten i oljeaktivitet og den skadelige innføringen av passasjeravgiften. 

Sas har med flere frekvenser gått offensivt til verks for å understøtte det transportbehov som næringsliv og turisme behøver i byen og omegn, siden gode forbindelser til/fra byer i Norge, Skandinavia og verden for øvrig, blir så særdeles viktig for en region i omstilling. Større fly under de rådende rammebetingelser er ikke økonomisk bærekraftig over tid til de lave billettpriser som er eksisterende, hvilket i praksis resulterer i en betydelig svekkelse av rutetilbudet på lengre sikt. 

Det er ikke Kristiansund tjent med. 

Knut Morten Johansen

Informasjonssjef / Head of Communications

SAS Scandinavian Airlines

 

Jeg vil følge opp saken ved å finne ut hvilke muligheter det er for Kristiansund og SAS. Slik det er nå kan det ikke fortsette. Kan SAS gjøre noe som helst? I flere tiår fløy Widerø til og fra Kristiansund. I all slags vær. Jeg har selv både landet og tatt av i stormkast. Er det flyreglene som har endret seg? Kan SAS gjøre noe i det hele tatt utover å ikke tape for mye penger? Kan kommunen og SAS samarbeide bedre? Kan et nytt flyselskap vurdere Kristiansund? Hvis man er sjakkmatt, er det ikke annet å gjøre enn å starte på nytt. Men forettningslivet fungerer som et sjakkspill; det hjelper ikke å gi opp før kongen er ferdig. Så i første omgang får man finne ut om SAS er sjakkmatt, eller om det er noen trekk som kan løse den vanskelige stillingen som har oppstått. Av og til kan de utroligste trekk dukke opp. Det gjenstår å se om det er nok luft under vingene.

Åpent brev til Rickard Gustafson adm.dir i SAS



Kristiansund fikk sin flyplass i 1970. Folk i Kristiansund er enige om at av alle ting som har skjedd kommunen i moderne tid, er flyplassen det aller viktigste. Når SAS for en ukes tid siden ikke kunne lande i syv sekundmeters vind, mener de det er noe som er galt. Hvis Dere fortsetter å trafikkere Kvernberget med fly som ikke tåler en fønvind, da er det alvor. For når høsten nærmer seg er kuling i kastene langt mer vanlig enn laber bris. Med nåværende flytype vil Kvernberget Flyplass bli et elendig alternativ. Vi kan ikke se annet enn at om det fortsetter på denne måten, så vil det være krise for både næringsliv og for private.Ikke bare for Kvernberget flyplass, men for svært mange flyplasser

Slik det er nå, så er det mange kristiansundere som ikke tør å stole på SAS. Møter, reiseplaner med mellomlandinger på Gardemoen eller andre viktige oppdrag kan ikke spille bingo med et flyselskap som synes å drive ap med sine passasjerer. Vi opplever det slik at Dere driver ap. Hvis man skal reise fra Kristiansund til utlandet, er man avhengig av at man også rekker en ny flyavgang fra Gardemoen. Det er derfor mange som kjører bil til Oslo eller som finner andre muligheter å reise fra Kristiansund på.

Vi er klar over at virksomheten til SAS ikke står og faller på passasjertrafikken noen små kystkommuner. Vi håper dere legger forholdene til rette for at Kvernberget Flyplass og andre flyplasser kan leve også i fremtiden. Vi ber om at dere setter inn fly som tåler et vindpust. For noen dager siden var vindstyrken på Kvernberget rundt sju m/sek da Bombardier CRJ900 ikke kunne lande.Vi vet også at det ikke er lønnsomt å fly til flere flyplasser i Norge, men er det en bevisst strategi det som nå skjer, eller er det tilfeldig?

Kristiansund har historisk sett vært avhengig av gode konjunkturer. Enten det gjelder fisk, skipsverft eller oljeaktivitet. Det siste året har det vært en dramatisk negativ utvikling innenfor oljesektoren. Siden store deler av Kristiansunds befolkning jobber på Vestbase eller innenfor bransjer som er tilknyttet oljebransjen, har det gitt kommunen store utfordringer.

I en tid hvor Kristiansund Kommune er truet med å få sitt sykehus nedlagt, er det nesten like dramatisk det som skjer på Kvernberget Flyplass. Når det er sagt, må det nevnes at Kristiansund alltid har kommet sterkt tilbake etter noen nedturer. Det vil også skje denne gang. Men da må våre samarbeidspartnere spille på lag. Vi venter spendt på tilbakemelding.

 

Med hilsen
Aage G.Sivertsen, patriot for at mindre steder i Norge ikke bare har egen flyplass, men en flyplass som er i drift.

For mer lesning, følg nettavisen ksu.no

Molde i krise: Exit Solskjær

Eliteserien fotball 2017: Molde - Sogndal. Moldes manager Ole Gunnar Solskjær etter eliteseriekampen i fotball mellom Molde og Sogndal på Aker Stadion.

Ole Gunnar Solskjær intervjues etter at Molde tapte 2-1 mot Sogndal for omtrent tomme tribuner 16.mai på Røkkeløkka. Nervepresset stiger. Har moldenserne glemt hvilken ressurs de har eller blir det exit Solskjær ? Ambisjonsnivået er skyhøyt i Rosebyen og Solskjær balanser på en line, slik han gjorde i fjor. Forskjellen er at i år har det strammet seg til ganske tidlig i sesongen. 

Ole Gunnar Solskjær kom som en frelser for noen år siden til Rosenes by. Den 9. november 2010 ble Solskjær trener for Molde. Første året sikret han Moldes aller første seriegull. Året etterpå kom gull nummer to og 24. november 2013 ble Molde cupmester, etter å ha slått Rosenborg på Ullevål 4-2. For et eventyr. For en legendestatus Solskjær hadde på det tidspunktet i Molde. Det var magisk. Hva har skjedd siden den gang?

Intet tre vokser inn i himmelen, heller ikke Ole Gunnar

Fra han dro fra fra Clausenengen som 21-åring via Molde, til en av verdens mest populære klubber, Manchester United, måtte livet ha fortonet seg som en lang opptur. Ikke minst etter at han bøttet inn mål for de røde år etter år. For ikke å glemme at det var han som var med å sikre pokalen i Champions League, med sin scoring på overtid i 1999.

Han er sammen med Sir Bobby Charlton og Bryan Robson utnevnt til offisiell ambassadør for Manchester United. Konklusjonen får være at noen særlig større suksess som spiller, er det vanskelig å oppnå. Når han etter flere kneoperasjoner til slutt valgte å gi seg som spiller, begynte han som trener. I 2007 fikk han ansvaret for Uniteds spisser og året etter ble han trener for reservelaget.

Solskjær overtok som trener for Molde Fotballklubb 1.januar 2011. Tre år etterpå så det ut til at ordtaket "intet tre vokser inn i himmelen" fikk seg en ripe i lakken. Nærmere himmelen kan neppe Molde FK noen gang ha følt seg.

Frem og tilbake - like langt

Solskjær var mentalt klar for en trenerjobb ut i Europa. Selv ville han helst bli hovedtrener i sin gamle klubb Manchester United, men der fikk han ingen tilbud. Dog fikk han andre tilbud fra fotballøya. Først sa han nei til en spennende jobb i Aston Villa. Han hadde lyst, men Røkke fikk han til å bli i Molde. Ikke så lenge etterpå takket han ja - til Cardiff.  2.januar 2014 var både han, familien og deler av støtteapparatet han hadde i Molde, klare for neste steg. Skulle han lykkes i Cardiff, kunne han ha fått tilbud fra nesten hvem som helst etterpå. Slik skulle det ikke gå.

Magi varer ikke evig. Det kan gå over på noen sekunder. I Cardiff gikk det galt. Laget tapte og tapte fotballkamper og Solskjær må ha fått sin første store nedtur i livet. Som spiller scoret han mål som en slags Benny gullfot. Som trener i Molde virket det som om han kunne gå på vannet.

Noen verbal kunstner er han egentlig ikke, men hans enkle og ærlige væremåte ga både sympati og respekt. Etter å ha mislyktes som trener i Cardiff var det derfor ikke noe sjokk at han takket ja til et nytt tilbud fra Molde.

21.oktober 2015 var Solskjær tilbake som trener i jazzbyen. Ambisjonene både i klubbens ledelse og hos ham selv var å gjenta suksessen: Parkere Rosenborg og ta det endelige steget ut blant de store. Ut i Europa. Skal man få til noe stort, må man tenke stort. Bare spør Røkke.

I fjor var Solskjær en scoring fra exit

Forventningene var derfor skyhøye da sesongen 2016 ble satt i gang. Et kravstort publikum, sultne sponsorer og et uforutsigbart Tornekratt gjorde seg klare. De ble alle skuffet. For noen dager siden skrev lokalavisen Romsdal Budstikke at i fjor var Solskjær hellig og at det var uaktuelt å gi ham sparken i 2016. Nå mener avisen at han kan miste jobben om resultatene uteblir. Jeg mener Romsdal budstikke tar feil i første del av sin analyse. Solskjær var i ferd med å miste jobben i fjor. Lørdag 6.august 2016 skrev jeg på min blogg:

Det er likevel noe som ikke er normalt. Det er hva som skjer på Røkkeløkka. Når Molde møter Bodø-Glimt kl 15.30 i dag, lørdag 6.august, er dette årets viktigste kamp. 

Molde hadde tatt ett poeng på de siste seks kampene. Publikum hadde sviktet totalt og på den nevnte kampen var det så godt som tomme tribuner. Da stillingen var 3-2 til Molde ett minutt før slutt, skulle Bodø-Glimt hatt et straffespark. Det fikk de ikke og Molde vant 3-2. Så nær var Solskjærs exit i 2016.

Situasjonen mot Sogndal 16.mai var ikke ulik skjebnekampen mot Bodø-Glimt i fjor høst. Publikum sviktet, Solskjær følte presset etter å ha tapt to kamper på rad og i realiteten sagt farvel til seriegull. Og som i fjor: Hvis publikum svikter, har ikke styret noe valg.  Med andre ord er det folket som avgjør hvor lenge Solskjær blir sittende. Forskjellen fra fjoråret er at - krisen denne gangen dukker opp på våren, ikke høsten. Dessuten tapte Molde mot Sogndal

Det finnes én eneste mulighet

Fotballekspert i Eurosport, Bengt Eriksen, fortalte etter Sogndalkampen: "Det ser ut som om spillergleden i Molde er borte. Dette ser ikke bra ut". Kjetil Rekdal nikket samtykkende.

Hvordan skal Solskjær snu skuta enda en gang? Det har noe med motivasjon, energi og troen på egne krefter. Molde FK kan denne gangen håpe på en aladins lampe, som fører til at man vinner omtrent resten av kampene og derved tar gull. Eller de kan håpe på det som er realistisk; nemlig at laget vil bli en middelhavsfarer. Et tredje scenario er at laget fortsetter å tape kamper. Hvis laget taper to av de neste 3-4 kampene, går det over fra å være krise til katastrofe.

Hvis laget ikke snur opp ned på attituden og begynner å vinne kamper, tror jeg Solskjærs tid i Molde er historie. Jeg var selv tilstede og så Molde spille mot Sogndal. Rytmen i spillet var borte, klare målsjanser ble sløst bort, men det alvorligste var den labre innsatsen. 

Det er etter mitt skjønn bare en måte så snu denne trenden på. Det er at hele byen, Tornekrattet og spillerne støtter opp om sjefen, Ole Gunnar Solskjær. Der ligger eneste mulighet.

Selv holder jeg med Kristiansund, KBK. De har tre poeng mindre enn Molde og har en trener som ikke er så ulik Solskjær. Christian Michelsen fikk nettopp fornyet kontrakt med KBK i to år til, selv om laget ligger tredje sist. Forskjellen på de to klubbene er som natt og dag.

Når disse ordene blir skrevet, bør det legges til at jeg alltid har vært tilhenger av Ole Gunnar Solskjær.  Både som spiller og trener, men ikke minst som et flott menneske. Vi får se om moldenserne og spillerne forstår hvilken ressurs de har i sine rekker. Jeg tror det ikke før jeg ser det.