Årets trener i tippeligaen

KBKs trener, Christian Michelsen, er i ferd med å stjele hele Norges fotballhjerte. Like blid uansett resultat. Han har en stall som omtrent ikke har erfaring fra tippeligaen. Likevel spiller laget jevnt med de beste. Noen blundere har det vært underveis, men det skulle bare mangle. Folk undrer seg på hvorfor KBK har stappfullt hus i hver hjemmekamp. Minst like forunderlig: Stemningen på hver hjemmekamp. 

Vikings trener sa det rett ut:  Jeg har ikke opplevd en slik stemning på en bortekamp. 

Og han er bare en av flere som mener det samme. Michelsen er definitivt en av årsakene til denne - man må si merkelige gløden. Uglan kan like gjerne kåres til årets supportere. Her synges det ikke hater, hater, hater. Her synges det fra hjertet. John Klinge skal få litt av den æren. Som min venn Dag Ingvard Ripnes fortalte etter å ha besøkt Stadion for første gang i sommer: Herregud for noen sanger, for en gjeng. Ripnes har vært på flere arenaer enn de fleste. Han vet hva han snakker om.

Jeg vet det er litt tidlig å kåre årets trener. KBK bør helst berge plassen i divisjonen. Men gjør de det, er jeg ikke i tvil. Michelsen har innført noe nytt i norsk fotball. Han spiller på lag med både supporterne og media. Det bør være et viktig kriterium. Sure og sinte trenere som Fagermo og Deila går snart ut på dato.

Når vår aldeles utmerkede naboby inviterer til fest i dag, så skal de få akkurat det. Fest. Det er bare et par måneder siden KBK rundspilte Molde i en omgang i cupen. Enten det går slik eller slik; det blir en ny festforestilling. Kjære lesere av Nettavisen, merk dere supporterne til Kristiansund. Du vil raskt merke hvem som er fra Kristiansund. Og merk dere hvor blid Michelsen er etter at kampen er slutt. Det ryktes om storinnrykk fra Byen ved Storhavet. Avspark i kveld klokka 18.00. 

Sliter du med å lese og skrive?

Statsminister Erna Solberg (H) besøker Manglerud skole i Oslo fredag.

-Du føler deg jo litt dum, når du ikke klarer å skrive helt vanlige ord, fortalte statsminister Erna Solberg i et intervju 26.mai i år. Har du dysleksi, eller sliter du med å skrive eller lese. La meg oppmuntre deg. Lese og skrivevansker trenger ikke ha noe med intelligens å gjøre. I mange tilfeller ser det ut som om personer blir inspirert av å ikke kunne beherske et språk, enten det er muntlig eller skriftlig.

Som norsklærer på nki.no får jeg innimellom spørsmål fra studenter som har skrivevansker. La meg si fra med det samme: Oppsøk hjelp og ikke hold slike utfordringer hemmelig. Ved å snakke om dine svake sider, tror jeg du blir sterkere.

Det finnes mange kjente personligheter som har eller har hatt lese- og skrivevansker. Her nevnes mattegeniet Albert Einstein, legenden Winston Churchill (fikk Nobels litteraturpris), skuespilleren Tom Cruise, musikeren Anne Grete Preus, eventyreren Arne Næss jr., forlegger Erling Kagge - og for ikke å nevne statsminister Erna Solberg. Med andre ord: Når det er så mange kjente personligheter som virkelig har overvunnet både skrivefrykten og har oppnådd så stor suksess, da er det garantert muligheter for at akkurat du kan lykkes. Det er ulike grader av dysleksi, men det er opplagt at viljestyrke og optimisme kan være avgjørende. Erling Kagge var dårlig i alle fag på grunnskolen. Men han bestemte seg for å bli noe. Han studerte jus, gikk både til Nordpolen, Sydpolen og besteg Mount Everest. Joda, han hoppet bukk over noen fester i helgene, i noen år. Og han må ha hatt en sterk vilje. Men kanskje har du noe av det samme i deg. Kanskje du også har viljen til å lykkes med det du ønsker å oppnå?

Har du et inntrykk av at du er mindre begavet fordi du ikke er flink å skrive? Opplever du at andre personer ser på deg som dum? Det får meg til å tenke på en venn av meg, Espen Schønfeldt. Han var 14 år da lærerinnen fortalte ham at han kunne kanskje bli brøytebilsjåfør, hvis han jobbet knallhardt. Espen var analfabet og kunne ikke skrive sitt eget navn den gangen. 15 år senere var han jurist, underviste ved Universitetet i Oslo og er i dag seniorrådgiver ved Reaktorskolen.

For bare 30-40 år siden visste man knapt om hva dysleksi var for noe. I alle fall var det ikke mange lærere som tok hensyn til det. Det fortvilte var at mange lærere ikke en gang hadde hørt om dysleksi. I dag vet man bedre. Nå kan man til og med få ekstrahjelp til eksamen om man har ulike handikap. F.eks at man kan få lengre tid på å skrive oppgaven.

Det er viktig at du informerer din lærer om at du har skrivevansker. Det gjelder i alle fag hvor språket er en del av en innlevering. Da kan læreren forholde seg til dine vansker og ta hensyn til dem. Jeg håper du blir inspirert av historiene ovenfor og at det kan bidra til at du kan nå dine mål.

Har du spørsmål, skriv en mail til aag-siv@online.no.

 

Hør her statsråd Solvik-Olsen

Slik ser tegner Tor Johansen for seg fremtidsutsiktene for Nordmøre: Kristiansunds AP- ordfører Kjell Neergaard kan risikere å motta samferdselsministeren Solvik-Olsen blå stempel for kreativitet. På Keflavik påIsland lastes det flere fly med laks pr. dag.  Mesteparten for eksport vestover til USA. Island er bevisste på sine fortrinn og gjør noe med detGardermoen er definert som Norges «lakse-Hub», eller lager for mellomlasting av laks.  Mesteparten av lasten  ankommer i dag med bil. Andre store Europeiske "huber" er Schipool og London.

Artikkelen er skrevet av Tor Johansen i samarbeid med Aage G.Sivertsen

Ordinære rutefly kan laste noen tonn i spesialkontainere som vanlig last.  Mulighetene for å ta med en slik ekstralast gjør at flere selskaper ser det lønnsomt i å starte flyvniger fra omlastnings-flyplassene til stadig nye destinasjoner.

For at fisken skal betegnes som fersk, stilles det store krav. «Ingen har det så travelt som en død laks». Slakting og innlasting i flyene må skje effektivt, og være koordinert med flyavgangene. 

En annen mulighet er at laksen fraktes ut med egne fraktfly. Basert på god logistikk kan Norge sette seg som mål å levere ferske lakseprodukter til de fleste steder i verden. Før råvarene er blitt 25 til 30 timer.

Kvernberget flyplass i morgen

Kristiansunds plassering midt i et havbruksområde gir byen ekstreme fordeler. Vi har allerede i dag nok tilgang på laks fra vårt distrikt til å fylle minst 10 fly pr. dag.  Med "Vårt Distrikt" mener vi området fra Nordmøre til Agdenes.

Akkurat som Gardemoen,  Schiphol og London kan Kvernberget Lufthavn også laste opp noen tonn i ordinære ruteflyet. I første omgang kan nordmøringene se på dette som en mulighet, slik at det blir satt opp større og bedre fly fra Kvernberget til Oslo - selv om ikke passasjertallet øker. I neste omgang bør vi tenke større. Ved å bruke laks som tilleggslast kan vi også fly utenlands, enten primært til omlasting i Europa eller sekundært, direkte til markedene i Asia og USA.         

Kvernberget i overmorgen

Kapasiteten på frakt av fisk over Kvernberget, har potensiale til å økes betraktelig. «The East Asia bureu of Economic Research» opererer med tall som viser at forbruket til fiskeglade Asia kan øke med utrolige 500% innen år 2030. Markedssituasjonen  i Kina/Asia har så vidt åpnet seg for oss. 

Hva med å etablere "verdens raskeste lakseslakteri" i sjøenden av Kvernberget flyplass? Vi har plass til et slakteanlegg og havn for brønnbåtene. Målet bør være at lakseproduktene er i luften på den tiden det tar å slakte og å pakke fisken.

Dette er en mulig logistikkutfordring. Men den gjør seg ikke selv. 

  • Det er mulig å vedta dette politisk. Men da må vi lære noe av våre gode (u)venner i Molde:
  • Vi må legge stein på stein 
  • Vi må samarbeide. Politikerne må legge infrastrukturen til rette og fatte raske avgjørelser. 
  • Industrien kjenner markedet og kan pleie dette

Illusjon eller fakta

Til slutt blir spørsmålet: Er vi i stand til å gjennomføre planen? Har vi et næringsliv med nødvendige baller og høggtenner?
Vi tror at dyktige industriledere i distriktet klarer denne utfordringen. 

Vi tror at vi har en ordfører som kan bringe ballen videre. 

Vi tror at vår stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim fra Smøla kan gjøre ord til handling. 

Kan du samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen gi oss tommelen opp?

Det vi vet er at dersom Byen oss Kristiansund har sagt "I" og "Eg", i stedet for "Æ",  ville vi allerede vært i gang med planleggingen. Om dette er en illusjon eller om det blir noe konkret ut av det, bestemmer vi selv. Med litt hjelp fra Dem, herr Statsråd.

Toget går nå. -Vi bør helst se plattformen fra togvinduet, i stedet for å stå på samme stedet hvil om to år og forbande vår egen skjebne.

Henvendelser kan sendes til illustratør og skribent tor@studiok.no eller aag-siv@online.no

Overlever Vigra og Kvernberget?

Når du hører hov-tramp på Møre, er det mest sannsynlig hest og ikke zebra. Med andre ord, når du synes noe virker ulogisk, så er det gjerne det. 
Et godt eksempel: Hvis vi velger å betale 32 miliarder for en vei, i stedet for 16 milliarder. Artikkelen er skrevet i samarbeid med tegner Tor Johansen.

Møreaksen er en lang omvei. Møreaksen går gjennom en dyp og lang undervannstunell. I Oslo omtales slike løsninger som trafikkfarlige og det snakkes om at de bør stenge noen av de som allerede er gravd ut. Det eneste som kan forklare hvorfor man går for et så kostbart prosjekt er at noen har en plan. En plan om noe som er mye, mye større. En Regionflyplass for fylket på Aukra er en slik sak. 

I Møreaksen leder alle veier mot Aukra. Dermed blir Aukra  sentral for den mest befolkede delen av fylket. 
En regionflyplass for hele Møre og Romsdal, på Aukra, er innen håndterbar rekkevidde for alle tre byene, Kristiansund, Molde og Ålesund. Hvordan det går med disse, avhenger av hvem som kan gi passasjerene best tilbud. Kristiansund mister allerede i dag mange passasjerer til Årø. Og når en minkende andel av befolkningen bruker Kvernberget, blir tilbudet redusert. 

Kundegrunnlaget og SAS-monopolet, har ført til at Kvernberget den siste tiden har vært betjent med fly som knapt kan lande i medvind over frisk bris. Utviklingen i oljeindustrien tilsier mindre jobbreiser. Selv om konjunkturene  endrer seg og havbruk overtar for olje, vil ikke denne yrkesgruppen reise like mye som oljearbeidere på 14 dagers skift.

Når rollemodeller som lærere med delvis sponsede billetter fra Kristiansund kommune, reiser fra Molde, kan vi ikke forvente at en familie på fire skal gjør det. Den lokalpatriotiske lojaliteten blir satt på prøve når det skiller 500 kr. pr. billett.  For brukerne av Kvernberget er rimelige billetter viktigere enn nærhet til flyplass. Slik er det nå og slik kommer det til å være i overskuelig fremtid.

Tor Johansen skrev et leserinnlegg i lokalavisen Tidens Krav, hvor han var skeptisk til tanken om en regionflyplass på Aukra. Men, etter å tenkt seg om, er han blitt usikker. Han synes nå at ideen blir bare bedre og bedre. Du verden så fint at man kan skifte mening og i tillegg innrømme det. I Ålesund vil selvfølgelig motstanden mot en regionflyplass bli stor.  Men, etter hvert vil det også bli passasjererlekkasje også fra Vigra til Aukra.

Glem ikke at fra Ålesund til Aukra legges det opp til fire-felts motorvei med 90- 110 km fartsgrense. Gode busstilbud med innsjekking allerede på bussterminalene, kan kompensere for lengre vei til flyplassen. Reisetiden fra Ålesund til Aukra vil ikke bli mye lengre enn om du bor i Bærum og skal ta fly fra Gardemoen. Èn stor flyplass i stedet for tre, blir samfunnsøkonomisk bra. En regionflyplass på Aukra, vil gi flere og bedre fly, flere destinasjoner og billiger flyreiser.

Tyskerne hadde en flystripe på Aukra under krigen. 
Flyplassen brukes i dag av småfly. Den kan ombygges for større fly.
I flyplassens nedslagsfelt vil det bo cirka 250 000 mennesker. Omtrent som i Bergen by. Tor Johansen har plassert "Flesland Flyplass på Aukra". Det kan gjennomføres med langt mindre arealkonflikter enn da man bygde Gardemoen.

Har romsdalingene tenkt disse tankene allerede, mon tro?

Har du en mening om dette, send mail til : tor@studiok.no eller aag-siv@online.no

Selvtillit og eksamen - en misforståelse

? Sjekk den grimasen og det ansiktsuttrykket! Men jeg blir ikke pinlig berørt. Jeg liker å være spontant med på ting, og da kan jeg ikke ta meg selv så alvorlig, sier Solberg om dette bildet som er fra et besøk på Mortensrud under valgkampen 2017.Hvorfor har Erna Solberg så god selvtillit? Kanskje kan du som student lære noe av hvordan hun oppfører seg? Hun er uhøytidlig, smiler omtrent hele tiden og har fremfor alt forstått at livet ikke står og faller på ett resultat. Istedenfor å tenke på hva som ville skje om hun tapte valget, valgte hun å konsentrere seg om å prøve å vinne valget. Som en idrettsutøver. Hun var godt forberedt. Litt slik som Johan Olav Koss da han tok tre gull på Lillehammer i 1994. Han var sinnssykt godt forberedt. Det er forberedelsene som avgjør resultatene. 

Mange studenter tror at verden går under om man stryker til eksamen. For noe vås. Hvis du er mellom 20 og 40 år, skal opp til eksamen og tror at fremtiden er avhengig av karakteren du får - da tar du feil. Derfor kan du senke skuldrene og heller tenke over hvor uvesentlig en eksamen i et langt liv egentlig er. Selvtillit er først og fremst viktig for at tiden som student - og selve eksamen, ikke skal oppleves som noe vondt. Kort sagt er det noen punkter det kan være verdt å nevne:

1. Er en god karakter livsviktig?

Eksamen ikke er ensbetydende med liv eller død. Selvsagt kan du få nye sjanser og selve karakteren vil neppe avgjøre om du vil komme inn på en videre utdanning eller om du vil få jobb. Her må det nevnes at jeg selv har avlagt rundt 20 eksamener på Universitet. Jeg har ennå til gode at én eneste arbeidsgiver har spurt meg om hvilken karakter jeg har fått. Selvsagt er det viktig å få utdanning og bestå eksamen, men det er ikke alltid livsnødvendig å få en toppkarakter. 
2. Gode forberedelser roer nervene
Det er ingen tvil om at iherdig innsats, nysgjerrighet, godt humør og troen på at det skal gå bra, er avgjørende for både studiet og eksamensresultatet. Jo bedre forberedt man er, jo mer bør selvtilliten øke. Og omvendt. Hvis man virkelig gir jernet, vil man alltid til slutt lykkes. Om man misser eller gjør det dårlig innimellom, er det superviktig å ha troen og viljen på at det til slutt vil gå bra.
3. Kan man bygge opp selvtilliten?
Selvsagt kan man det. Det absolutt viktigste våpenet for å ha god selvtillit er ekstra kunnskap om det man studerer. Kvalitet slår alt. Dessuten bør man ha samme holdning som en idrettsutøver som skal prestere: Isteden for å tenke på konsekvensene av å mislykkes, tenk heller på å gjøre det best mulig og så får det gå som det vil. Per Fugeli sa mye fornuftig før han gikk bort. han sa blant annet: Av og til bør du gi litt faen. 

All psykologi - for det er psykologi det handler om - tilsier at man ikke skal bekymre seg over ting som man ikke kan gjøre noe med. 

Ved siden av kunnskap og viljen til å lære, er det å være positiv undervurdert. Det høres ut som en klisje, men hør på denne historien:
I 2013 besøkte jeg Robben Island sammen med min datter. Det var her Nelson Mandela satt innesperret på en celle som var seks kvadratmeter. I 8 år var han her. Han kjempet mot apartheidsystemet i Sør-Afrika. Tilsammen satt han 27 år i fengsel. Guiden som viste oss den bittelille cellen hadde vært fange sammen med Mandela. Jeg spurte ham hva som gjorde at fangene overlevde. Han svarte: Vi tenkte positivt. 
Mandela overlevde og ble president. Når han kunne bli det, kan du også "bli hva du tror". Hvis du tror nok. Du kan bli hva som helst.

Den store misforståelsen er at man går rundt og er livredd for eksamen. Forbered deg godt og la eksamen bli en opptur.

Har du spørsmål eller ønsker en mental mentor, bare send en mail. Hvis du har lyst kombinere jobb med studier. Ta en titt på https://www.nki.no. Som nettlærer for NKI har jeg ingen problemer med å anbefale å ta utdanning via internett.

hits