Når er man for gammel til å studere?

Er du 30-40-50 eller kanskje du er 70 år og lurer på om du skal studere? Er det noen hensikt å studere når man er blitt godt voksen? Finnes det en aldersgrense?

Det vanlige er at man etter ungdomsskole går på videregående - for så fullføre med høgskole eller universitet. Men så er det heldigvis slik at det ikke er noe som er vanlig lenger. Kanskje er du én av dem som ikke fikk fullført videregående og lurer på om du er for gammel til å begynne å studere.

Jeg begynte å studerer da jeg var 29 år. I dag er jeg 57 og studerer fortsatt! Sprøtt? Tja. Jeg har hele tiden jobbet mens jeg har studert. Jeg har ikke avlagt eksamen hvert år, men du verden så morsomt det er å studere. Lære nye ting, bli spesialist på enkelte fag, utvide horisonten, søke ny kunnskap hele tiden. Å få lov til å studere er en gave, synes jeg. Og med årene får man både kunnskap og selvtillit. 

Motivasjon er det viktigste ordet som finnes.

Veldig mange er ikke motiverte for å sitte på en skolebenk som 16-17 åring. Er du derimot 25 eller 35, eller kanskje mye eldre, er du sannsynligvis supermotivert for å studere. Det er et fantastisk utgangspunkt. Man blir selvsagt aldri for gammel til å studere. Det er nesten slik at jo eldre man blir, jo mer spennende blir det. En venn av meg, som er 51 år, fortalte meg forleden at han var i veldig tvil om hva han skulle bli. Hvis du er f.eks. 23 år og ikke har bestemt deg for hva du skal bli; no stress! Det viktigste med livet er nemlig ikke å ta en utdanning så tidlig så mulig, finne seg en jobb, kjøpe seg en leilighet og bli gjeldsslave resten av livet. Jeg tror det viktigste med livet er å nyte det.

Hvis du er blitt voksen, har muligheten til å studere og er motivert for det; da har du en eventyrlig tid foran deg. Selv har jeg både vært ansatt og hatt eget firma. Kombinasjonen av å både jobbe og å studere, synes jeg er en drømmesituasjon. Særlig hvis man kan studere litt mer enn man jobber. Og er du f.eks. i tyveårene, da har du virkelig god tid. Sannsynligvis skal du leve til du er godt over 80 år.

Mulighetene for å studere i dag er helt unike.

Siden jeg selv er nettlærer hos NKI, kan jeg snakke varmt om det å studere her. Hvis du ønsker å ta opp en eksamen på videregående, kan man melde seg som student hos NKI. Her får man et profesjonelt opplegg med pensum, læreplan, studieveileder og en egen lærer. Som student vil du få veiledning ved å innlevere oppgaver for så å få dem både korrigert og kommentert.

Her er en lenke til NKI-studie. Det er bare å komme i gang.

https://www.youtube.com/watch?v=dLFlUdTDRJs

Neste blogg: Motivasjon og selvtillit.

GULOSTEN - Virkeligheten overgår fantasien

Gulosten, med navnet Johannes Andersen, var Norges mest kjente forbryter i mellomkrigstiden. Det hele startet på et skole hjem...først Toftes Gave, så Bastøy. Når krigen kom, presterte han å bli en del av Kompani Linge. Ikke nok med det, i fredsdagene tok han livet av to tyskere. Som om ikke det var nok, Gulosten, slapp straff. Hvordan var det mulig? Her er det lettere å finne spørsmål enn svar.

Hvordan havnet han i skolehjem?  Hvordan og hvorfor ble det en kriminell løpebane? Hvordan kunne han komme inn i den anerkjente motstandsgruppen Kompani Linge? Undringene stopper ikke her. For Gulosten fikk også sympati av selveste Kong Haakon. Var det derfor han ikke ble straffet etter å ha tatt livet av to tyskere i fredsdagene, ja, et par måneder etter 8.mai 1940?

Den som vil vite mer om Gulosten, møt opp i Kristian August gate 7A, i Oslo,  på torsdag klokka 14.00. Lanseringen av den nye boka foregår i Aschehougs egen bokbar, Ugla. Her møter du først og fremst forfatter Per E.Hem, som har brukt et par år på å skrive en fantastisk story man nesten ikke skulle tro var fra virkeligheten. Men det er den. Som en del av lanseringen av den nye boka, vil jeg samme kveld holde et kåseri med utgangspunkt i Gulostens liv og skjebne.

 

 

 

Flaks er ikke tilfeldig

Tror du flaks er tilfeldig? Tror du flaks kommer av seg selv? Tror du at ting ordner seg uten at det finnes noen grunn for det? Svaret på de tre spørsmålene er neppe et kategorisk ja eller nei. Det siste eksemplet var Molde Fotballklubb som i går vant 2-1 over KBK i cupens fjerde runde. Romsdalingene var utspilt i store deler av kampen og Solskjær mente stillingen ved pause burde vært 0-4. Men Sunny boy vant og Romsdal Budstikke skriver at de har hatt flaks - i alle cup-kampene. Jeg er enig, men det interessante er, hvorfor? La oss gå litt dypere til verks:

Da Blücher ble senket og kongefamilien fikk reddet seg unna ved å flykte ut av Oslo. Var det flaks? Nei, det var jo ikke det. Man hadde en kommandant på Oscarsborg som het Birger Eriksen. Han ga meldingen som avfyrte torpedoene som senket Blücher.

Gustav Vigeland, kunstneren bak Vigelandsparken, skrev en gang: Jeg gikk og gikk i Københavns gater for å bli oppdaget, men der kom ingen. Altså: Han fant ut at skulle han lykkes, skulle han ha litt flaks, måtte han hjelpe til selv. 

Knut Hamsun er kjent som en av verdens beste romanforfattere. Var det en ting som preget hans diktning, var det detaljene. Romanfigurene som har flaks er ikke som alle andre. 

Slik kan jeg fortsett å skrive eksempler på hvor flaks neppe er tilfeldig. I en av mine siste bøker, om verdensmesteren i sjakk Magnus Carlsen, har jeg skrevet et kapittel som heter; Flaks er ikke tilfeldig. Det var min konklusjon etter å ha analysert holdningen, vinnerviljen, dyktigheten og Carlsens evne til å ha troen på det overnaturlige. Tapte han et parti, var det alltid en årsak.

Når Ole Gunnar Solskjær spilte på  Clausenengen som 22-åring og vurderte om han skulle legge opp, fikk han tilbud fra blant andre Molde - og så fra Manchester United. Flaks? Neppe, men det er et men her. Fordi noen har flaks og noen har ikke så mye flaks. Noen har aldri flaks.

Jeg har nettopp lest en murstein av en bok om Jens Christian Hauge av Olav Njølstad. Hauge var sjef for Milorg, den hemmelige motstandsbevegelsen under 2.verdenskrig, Her står det at han valgte ut medlemmer til Milorg ut i fra om de hadde flaks eller ikke. Selvsagt måtte de være dyktige, men stod valget mellom to personer, ble personen som hadde mest flaks valgt ut. Sprøtt? Kanskje ikke så sprøtt.

Sånn er det også i toppidretten. Molde har Ole "Sunny" Solskjær og han har gang på gang vist at han har det lille ekstra. Jovisst har han bommet også, men hvis forholdene ligger til rette for det, har han den nødvendige flaksen. Så spørs det om Molde greier å legge forholdene til rette for at Solskjær fortsatt skal ha flaks. Det er nemlig ikke tilfeldig. 

Sykehusstrid: Pill råtten rettssak

Helse- og omsorgsminister Bent Høie legger fram nasjonal helse- og sykehusplan fredag ettermiddag på Ringerike sykehus.

Helseminister Bent Høie vil ikke få fred før Kristiansund får beholde sitt sykehus. En dag vil han forstå det. Lagmannsretten avslører det skitne spillet. Å gi Kristiansund et sykehus på fire hjul er ikke holdbart. Prosessen i forkant av avgjørelsen om å plassere et fellessykehus for Kristiansund og Molde - i Molde, er ikke lenger hemmelig. I dag kom dommen i lagmannsretten. Saken er fortsatt pill råtten.

NRK.NO har i dag offentliggjort dommen fra sykehusstriden i Kristiansund. De har lagt ut Dommen i Frostating lagmannsrett og av den fremkommer kommentarer som bekrefter at kraftige benbrudd ikke kan leges med Norgesplaster. Selvsagt tapte Kristiansund kommune på de fleste punkter. Å vinne en rettssak mot staten er som kjent nesten en umulighet. Til tross for at Kristiansund tapte saken, er det åpenbart at lagmannsretten slet med formuleringene underveis. Her står det nemlig skrevet svart på hvitt at Kristiansund har egentlig rett, men at det "rettslig sett" ikke kan taes hensyn til. Med andre ord er saken fortsatt pill råtten.

I dommen står det blant annet at det ble avholdt et styremøte 28. november 2014 på Gardemoen. Her står det at Astrid Eidsvik opplevde et stort ubehag under møtet og - sitat direkte fra dommen:

... følte seg "presset opp i et hjørne". Frontene var steile, og partene kom heller ikke da videre. Eidsvik forklarte i lagmannsretten at hun likevel ble fortalt at hun hadde en selvstendig innstillingsrett for styret, og at hun måtte gjøre det hun syntes var best. Foranlediget av denne hendelsen trakk Eidsvik seg som administrerende direktør få dager senere. 

Haga forklarte at han ikke kunne pålegge Eidsvik noe, og oppdraget til administrasjonen i HMN (Helse Midt Norge) gikk heller ikke ut på det. Han var helt sikker på at han sa til Eidsvik at hun sto fritt med hensyn til hva hun kunne innstille på. Han syntes for øvrig det var synd at Eidsvik trakk seg, da dette ville medføre problemer. Hagas vurdering var også at administrasjonen i HMR (Helse Møre og Romsdal) hadde gjort et meget godt arbeid. 

Med dette som grunnlag konkluderer lagmannsretten på følgende måte:

Etter en samlet vurdering av de relevante faktiske forhold knyttet til dette spørsmålet, finner ikke lagmannsretten at fremgangsmåtene rettslig sett var å betrakte som ulovlig eierstyring. Ingen av de som var til stede i møtene 27. og 28. november 2014 har gitt uttrykk for at Eidsvik ble pålagt noe eller instruert om å gi en bestemt innstilling. Tvert i mot har alle vitnene gitt uttrykk for at Eidsvik sto fritt. Som lagmannsretten redegjorde for foran, er det bare slike instrukser som representer brudd på helseforetaksloven § 16 første ledd. 

Anførselen om ulovlig eierstyring kan derfor ikke føre frem. 

Men så står det noe mer i dommen:

På den annen side har ikke lagmannsretten problemer med å forstå at Eidsvik følte seg svært presset. Etter lagmannsrettens syn kunne HMN med fordel ha valgt å gå frem på en mer smidig måte, slik at HMR ved Eidsvik hadde fått opplevelsen av å bli tatt mer på alvor. Dette kunne ha bidratt til at Eidsvik ikke hadde trukket seg, og kanskje også at sykehusstriden ikke hadde skapt slik splittelse i Møre og Romsdal.

Dette kan ikke tolkes på annen måte enn : Jovisst har Kristiansund rett i sin vurdering og sine anklager, men lagmannsretten har har ikke ryggrad til å gi dem støtte for det.

For juridisk - etter samtale med en juridisk ekspert på området- er det ikke tvil om at lagmannsretten kunne gitt Kristiansund medhold på dette punktet.

Feilvurderingen eller mangelen på rettferdighetssans stopper ikke her. Dommen fortsetter slik:

På bakgrunn av statsråd Høies klare vitneuttalelse om tomtevalget, er det likevel ikke sannsynlig at resultatet til syvende og sist ville ha blitt et annet en Opdøl. 

Hva er det lagmannsretten forsøker på her? Jo, de antar noe som er umulig å verifisere. Og som dermed ikke burde vært nevnt. Å forutse hva statsråd Høie ville ha landet på i tomtevalget, hvis Eidsvik ikke hadde trukket seg, tilhører kun høyere makter. Lagmannsretten får derfor stryk for sin vurdering av dette viktige punktet.

Det andre viktige punktet som Kristiansund Kommune mente var både uredelig og dermed skulle føre til en saksbehandlingsfeil var : at styremøter og foretaksmøter foregikk tre dager rett etter hverandre.

Det står i dommen:

Kristiansund kommune har gjort gjeldende at saken ikke ble så godt opplyst som mulig fordi styremøter og foretaksmøtet ble holdt med bare en dags mellomrom.  ...Helseforetaksloven § 19 har enkelte bestemmelser om saksbehandlingen, blant annet at foretaksmøtet skal ledes av eier og at det skal føres protokoll fra møtet. 

Her er kommentarene fra lagmannsretten også i favør av Kristiansund, men ikke nok til at de får medhold i at det vurderes som saksbehandlingsfeil. I dommen står det:

Lagmannsretten er derfor enig i Kristiansund kommunes anførsel om at styremøter og foretaksmøte tre påfølgende dager er best egnet i de tilfelle der det er enighet om innstillingene fra det regionale helseforetaket og helseforetaket. Også vitner, blant annet helseminister Høie, har gitt uttrykk for at dette var en uheldig praksis, og at det burde ha vært mer avstand mellom disse møtene. 

Men når lagmannsretten konkluderer, velger de å dra halen mellom beina:

Når alt ses under ett representerte dette etter lagmannsrettens syn likevel ikke en saksbehandlingsfeil, og det legges særlig vekt på at begge styrene og foretaksmøtet har vært løpende orientert om saksbehandlingen til hverandre. 

Anførselen om saksbehandlingsfeil fordi styremøtene og foretaksmøtet ble holdt med bare en dags mellomrom, kan derfor ikke føre frem. 

Nå er det opp til Kristiansund Kommune sammen med advokat sin advokat Anna Camilla Selmann å vurdere om saken skal ankes til Høyesterett. Selvsagt bør den ankes til Høyesterett. En feil dom blir ikke riktig om den gjentas.

Det bør legges til at dommen inneholder såpass mange ordfeil og dårlige formuleringer at den neppe ville fått ståkarakter i norsk skriftlig på en videregående skole. 

Følg saken på ksu.no

Gurispelet -bedre og bedre!

Regissør Arnulf Haga sammen med Mr. Smøla, Einar Wikan- og mange kommende skuespillerstjerner fra øya som har tradisjon i å tenke positivt.

Torsdag kveld var det premiere på årets "Fru Guri av Edøy". Den kjente skuespilleren Line Cecilie Verndal, skamroser årets forestilling.

Da alt var klart for start, var det nesten som om det var timet med en forferdelig regnbyge. Men de cirka 500 som møtte opp, så ut til å være godt forberedt og brydde seg katten i hva som kom ovenifra. Regnværet gikk også ganske raskt over og solen tittet frem før halvtimen var gått.

Line Cecilie Verndal, som selv var sentral skuespiller på fjorårets Gurispel, sier dette om årets forestilling:

- Dette var magiske greier. Fru Guri var fabelaktig og jeg nøt hvert et sekund. Alle var veldig gode. Rett og slett fabelaktig.

Verndal hadde kjørt fra Oslo sammen med sin venninne og hadde Gurispelet som mål for turen, etter et lite opphold i Trondheim. Hun har selv spilt under Arnulf Haga og smiler om kapp med smølafolk når hun snakker om ham.

Undertegnede har sett Gurispelet to ganger tidligere. Sist satt jeg med klump i halsen og tårer i øynene under halve forestillingen. Denne gangen satt jeg og lo under halve forestillingen. Særlig Tore Kuli traff publikum godt med replikkene. Det synes som om noe av det gamle "språket" fra middelalderen hadde blitt byttet ut med tydeligere og en litt mer moderne fremstilling. Her er det følelsene som avgjør om man liker å sitte å gråte en times tid eller om man liker best å le. I år får du le. Men noen tårer i øyekroken er det vanskelig å unngå.

Det var ordfører Iver Nordseth som var hjernen og drivkraften som førte til det flotte Gurisenteret på Smøla. 40 millioner kostet det å bygge.  Gurisenteret ble ferdigstilt  i 2009. En av dagens skuespillere, Einar Wikan, husker godt da de dro til Oslo for mer enn 13 år siden og samlet inn penger. Vi lånte ikke en krone, sier Einar.  

Slik gjør man det på Smøla.

Regissør av Gurispelet, Arnulf Haga, er ingen hvem som helst. Haga har satt opp Kristin Lavransdatter fem år på rad, på Sel i Otta. Han har like mange oppføringer også med Slaget på Stiklestad.

Før premieren torsdag 13.juli tok han seg tid til en prat. Trønderen overgår Nils Arne Eggens karisma og energi. Han beskriver jobbingen med Gurispelet som særdeles interessant og givende.

- Laila Skaret spurte meg for to år siden om jeg kunne være regissør. Før det hadde jeg sett produksjon til Johannes Joner - likte det jeg så - og svarte derfor ja.

Det er cirka 120 utendørs teaterstykker i Norge bare i sommer, men Gurispelet er blant de som er regnet blant de beste.

- Jeg frykter blåkopier og synes spelet har vært litt for sedat, med litt for lite energi.

På noen få setninger beskriver Arnulf Haga stykket på denne måten:

- Guris hovedoppgave var å få opp kirka, mens Tore var motstander av dette. Tori Kuli er oppurtunisten. Han søker makt og det er det som preget middelalderen -  makt og ære. Det er en borgerkrigstilstand mellom Kong Sverre og erkebiskopen.

Hvordan har det vært å jobbe med så mange nordmøringer?

- Nordmøringen er veldig sta og har en grunnleggende oppfatning av hvordan ting skal være. Kystfolket har sin væremåte. Dette har vært utfordringer som vi har løst på en fin måte. Det har vært en glede å være her, så langt, sier Haga.

Han gir stor honnør til Peggy Kruse.  Læreren som fikk i oppdrag av jubileumskomiteen av Edøy gamle kirke og lage et tablau i 1989. Einar Wikan var leder i produksjonskomitéen. Han sier: Da Peggy begynte å skrive skjønte jeg at dette ville bli fantastisk og vi måtte gjøre noe mer ut av det. For å gjøre en lang historie kort: Akkurat nå sitter vi på Edøy torsdag 13.juli, noen minutter etter det 23.opppsettingsåret med "Fru Guri av Edøy".

Skuespiller Line Verndal til venstre tok turen til Havets hovedstad, Smøla. Her er hun sammen med sin venninne Karoline Gregersen Herlofsen.
 

hits