Gurispelet -bedre og bedre!

Regissør Arnulf Haga sammen med Mr. Smøla, Einar Wikan- og mange kommende skuespillerstjerner fra øya som har tradisjon i å tenke positivt.

Torsdag kveld var det premiere på årets "Fru Guri av Edøy". Den kjente skuespilleren Line Cecilie Verndal, skamroser årets forestilling.

Da alt var klart for start, var det nesten som om det var timet med en forferdelig regnbyge. Men de cirka 500 som møtte opp, så ut til å være godt forberedt og brydde seg katten i hva som kom ovenifra. Regnværet gikk også ganske raskt over og solen tittet frem før halvtimen var gått.

Line Cecilie Verndal, som selv var sentral skuespiller på fjorårets Gurispel, sier dette om årets forestilling:

- Dette var magiske greier. Fru Guri var fabelaktig og jeg nøt hvert et sekund. Alle var veldig gode. Rett og slett fabelaktig.

Verndal hadde kjørt fra Oslo sammen med sin venninne og hadde Gurispelet som mål for turen, etter et lite opphold i Trondheim. Hun har selv spilt under Arnulf Haga og smiler om kapp med smølafolk når hun snakker om ham.

Undertegnede har sett Gurispelet to ganger tidligere. Sist satt jeg med klump i halsen og tårer i øynene under halve forestillingen. Denne gangen satt jeg og lo under halve forestillingen. Særlig Tore Kuli traff publikum godt med replikkene. Det synes som om noe av det gamle "språket" fra middelalderen hadde blitt byttet ut med tydeligere og en litt mer moderne fremstilling. Her er det følelsene som avgjør om man liker å sitte å gråte en times tid eller om man liker best å le. I år får du le. Men noen tårer i øyekroken er det vanskelig å unngå.

Det var ordfører Iver Nordseth som var hjernen og drivkraften som førte til det flotte Gurisenteret på Smøla. 40 millioner kostet det å bygge.  Gurisenteret ble ferdigstilt  i 2009. En av dagens skuespillere, Einar Wikan, husker godt da de dro til Oslo for mer enn 13 år siden og samlet inn penger. Vi lånte ikke en krone, sier Einar.  

Slik gjør man det på Smøla.

Regissør av Gurispelet, Arnulf Haga, er ingen hvem som helst. Haga har satt opp Kristin Lavransdatter fem år på rad, på Sel i Otta. Han har like mange oppføringer også med Slaget på Stiklestad.

Før premieren torsdag 13.juli tok han seg tid til en prat. Trønderen overgår Nils Arne Eggens karisma og energi. Han beskriver jobbingen med Gurispelet som særdeles interessant og givende.

- Laila Skaret spurte meg for to år siden om jeg kunne være regissør. Før det hadde jeg sett produksjon til Johannes Joner - likte det jeg så - og svarte derfor ja.

Det er cirka 120 utendørs teaterstykker i Norge bare i sommer, men Gurispelet er blant de som er regnet blant de beste.

- Jeg frykter blåkopier og synes spelet har vært litt for sedat, med litt for lite energi.

På noen få setninger beskriver Arnulf Haga stykket på denne måten:

- Guris hovedoppgave var å få opp kirka, mens Tore var motstander av dette. Tori Kuli er oppurtunisten. Han søker makt og det er det som preget middelalderen -  makt og ære. Det er en borgerkrigstilstand mellom Kong Sverre og erkebiskopen.

Hvordan har det vært å jobbe med så mange nordmøringer?

- Nordmøringen er veldig sta og har en grunnleggende oppfatning av hvordan ting skal være. Kystfolket har sin væremåte. Dette har vært utfordringer som vi har løst på en fin måte. Det har vært en glede å være her, så langt, sier Haga.

Han gir stor honnør til Peggy Kruse.  Læreren som fikk i oppdrag av jubileumskomiteen av Edøy gamle kirke og lage et tablau i 1989. Einar Wikan var leder i produksjonskomitéen. Han sier: Da Peggy begynte å skrive skjønte jeg at dette ville bli fantastisk og vi måtte gjøre noe mer ut av det. For å gjøre en lang historie kort: Akkurat nå sitter vi på Edøy torsdag 13.juli, noen minutter etter det 23.opppsettingsåret med "Fru Guri av Edøy".

Skuespiller Line Verndal til venstre tok turen til Havets hovedstad, Smøla. Her er hun sammen med sin venninne Karoline Gregersen Herlofsen.
 

Klokka 19.00: KBK kan banke RBK


Slik så det ut sist KBK banket RBK sommeren 2008. KBK slo guttene fra bartebyen i 2.runde i cupen. Stillingen var 1-1 etter ordinær tid, men KBK vant på straffer. Hvordan kunne det skje og kan det skje igjen?

  • Tid: mandag 3.juli 2017. Klokka 19.00.
  • Sted: Kristiansund Stadion
  • Tilskuere: Stappfull stadion
  • Spillertips: Full gass fra første sekund.
  • Ugletips: Begynn ropingen i god tid før kampstart. Hold trykket fra dommeren blåser til KBK har vunnet kampen.
  • Trenertips: Med Bamba, Sørli og Hopmark på benken: Ikke vent for lenge med å bytte.

Klubben lå nest sist på tabellen etter vårsesongen i 2006. Jeg var aktiv som inspirator og sponsor i halvannet år i KBK. Etter at spillerne fikk bonuspenger for å score, for å være assist og for å holde bure rent, vant de fire kamper på rad. Plassen i 2.divisjon var så godt som sikret etter fire kjappe. Fra den tid og frem til den berømte cup-kampen mot Rosenborg et par år senere var det bygget seg opp en selvtillit i spillergruppa som var helt unik. Da jeg reiste til Oslo og hentet trener Geir Midtsian var grunnlaget lagt for en ny opptur i klubbens historie. Geir Midtsian fikk spillerne til å tro på at man kunne vinne mot Rosenborg 6.juni 2008. Og de gjorde det. Innstillingen til spillerne før straffekonkurransen var rå. Man ville vinne - og vant. Det hadde over tid bygget seg opp en selvtillit som var unik. Nå trodde klubben at den omtrent kunne gå på vannet - og det er vanskelig, særlig over litt lengre tid. Derfor gikk det nok litt til hodet på noen og enhver. Det er også den store forskjellen på den gang og nå: Midtsian kontra Michelsen/Olsen. Samt daglig leder Kjetil Thorsen den gang mot nå. Sistnevnte har ikke gjort alt riktig, men du verden har han vært ærgjerrig, sta og lærenem. I dag ser vi resultatet. Say no more.

KBK er selvsagt mye bedre i dag enn de var i 2008. Den gangen var man et godt lag i 2.divisjon. Nå er man et spennende lag i elitedivisjon som på gode dager er bedre enn de beste og på dårlig dager kan tape mot de som er i bunnstriden. Hvordan kan mandag 3.juli bli en god dag?

Rosenborg har flere supportere enn noen annen klubb i Kristiansund. Kanskje flere enn KBK. De fleste heier selvsagt på KBK, men det har vært en trøndervind i byen i tiårsvis og det er mange som ikke vet hvilket lag de skal heie på. De som ikke har noe spesielt forhold til RBK vil ikke forstå hva dette går i. Faktum er derimot at ganske mange holder med RBK, selv om de ikke tør innrømme det. De bør holde kjeft på mandag og helst holde seg hjemme.

Kan KBK vinne mot RBK på mandag? Selvsagt kan de det. Etter kampen mot Ålesund, hvor KBK ble utspilt, men kapret ett poeng, måtte det ha skjedd noe med både spillere og trenere. Noen minutter før kampen mot Stabæk fortalte en ivrig Christian Michelsen at laget ikke skulle stå med lua i hånda og håpe på et uavgjort resultat. Nei, han sa at istedenfor at KBK skulle forsvare seg, ville de heller angripe og forstyrre motstanderen. Hvis ikke ville motstanderne til slutt få en scoring eller to uansett, sa han. Hvor rett skulle han ikke få.

Det er sjelden ?mannen i gata? har rett når det gjelder taktikk og strategiske valg. Noe synes jeg likevel har vært berettiget overfor KBK. Publikum ønsker at ballen skal gå raskere fremover. Alle støttepasninger gir ikke trampeklapp. Etter at Kamer Qaka forsvant, endret KBK taktikk. Istedenfor å sende ballen via midtbanen og så tilbake igjen, gikk ballen mer direkte mot Stabæk. I løpet av kampen hadde Stabæk ballen 67 % av tiden mens KBK hadde den kun 33%. Likevel vant KBK ganske suverent 4-1. Dette forteller at man trenger ikke ha ballen mest for å vinne fotballkamper. Bare spør Drillo.

Ta selvtilliten fra en fotballspiller og ...

Rosenborg er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Hvor er Rosenborg svakest akkurat nå? De er i ubalanse. Hele klubben. Altså er de svakest på det mentale plan. Det er uro i trønderbyen. Årsaken er enkel. RBK er ikke like suverene som før. Og når kvaliteten synker, synker selvtilliten. De vant siste hjemmekamp mot et redusert Sogndal-lag. Men før det var det dramatisk dårlige resultater. De har kjøpt noe som en gang har vært en klassespiss, men som ikke er det lenger: Nicklas Bendtner. Når trener Kåre Ingebrigtsen mister hodet og må beklage sin oppførsel og utsagn etter å ha tapt bortekampen mot Haugesund, ja, da er det noe som ikke stemmer. En seier mot Sogndal kan tilsynelatende virke som om trønderne er friskmeldte, men det er slett ikke sikkert. De må vinne mot KBK for å gjenvinne selvtilliten. Det er slik det henger sammen. Ta selvtilliten fra noen fotballspillere og laget ligger under før kampen har startet.

Her er mine råd til KBK:

  • Gjør som mot Stabæk: Vis at dere er skrubbsultne og gjør RBK nervøse før det er gått ett minutt. Her ligger nøkkelen til seier. Et bortskjemt gull-lag hater å bli pisset på av en bunnkandidat. La dem få den følelsen så tidlig som mulig.
  • Aasbak må markere Norges beste spiller Pål Andre Helland med cirka en centimers margin. Frimerke heter det.
  • Still med samme lag som mot Stabæk, men ikke vær redd for å sette inn Bamba. Det er greit at Mendy har sjokkert både seg selv, publikum og muligens trenerne, ved å storspille, men Bamba har et helt annet potensiale. Kanskje er det plass til begge to?
  • Uglan bør gi litt ekstra verbal støtte til den spilleren som har stått opp fra de døde. Det er Benjamin Stokke. La ham beholde den enorme selvtilliten han viste i kampen mot Stabæk.
  • Uglan bør sørge for å gjøre motstanderen usikker. Akkurat slik de stilnet Brann-supporterne. Dacapo!
  • For all del bør man beholde taktikken som man hadde mot Stabæk. Først og fremst mener jeg laget ikke er dyktig nok til å spille slik Barcelona gjør, nemlig ved å spille five a side rundt egen sekstenmeter.
  • Christian Michelsen har endret laget til hver kamp. Korriger meg om jeg tar feil og det finnes unntak. Denne gangen bør ?Never change a winning team? få leve.

Med andre ord: Rosenborg kan få bank på mandag. KBK gjorde en bemerkelsesverdig bortekamp mot Stabæk. Selv de største pessimister må begynne å få troen etterhvert som KBK viser gang på gang at de er blant de bedre lagene i eliteserien. For det er tilfelle. Etter at nesten halvparten av serien er over, har det vist seg at laget har spilt jevnt eller bedre mot alle unntatt Sarpsborg, Odd og Ålesund. Vinner man mot Rosenborg, kan man like gjerne gå for bronse. I så fall har KBK vunnet mot de to største gullkandidatene Brann og RBK. Hypotetisk? Slett ikke. Når man er god nok, gjenstår bare to ting: Man må bare bestemme seg. Og gjennomføre.

Tromsø slo RBK på Lerkendal for noen uker siden. Stabæk spilte uavgjort mot dem. Hva er man redde for? Som den legendariske engelske treneren Harry Game fortalte sine spillere og  kaptein Ole Olsen (CFK) for 38 år siden: ?The only fear is the fear itself.?

For de som ønsker å lese mer om kampen og Jan Erlend Kruses presise spillerbørs. Se ksu.no

Siste nytt: Helland er skadet og spiller ikke.

Tahiti Festival - et eventyr

Frode Alnæs, Mr.Tahiti, omkranset av to blide fan.


18 år på rad har Tahitifestivalen blitt arrangert i Kristiansund. Denne uken startet det på onsdag med Jack Vreesvik og Bo Kaspers Orkester. Torsdag var høydepunktet uslitelige Åge Aleksandersen. Han har spilt noen titalls ganger  Byen ved Storhavet og  var som vanlig utsolgt en uke før take-off.  

Noen av sangene til Namsoshelten vil gå inn i evigheten. Som f.eks. Mykjy lys og mykjy varme. Men Åge startet, riktignok et kvarter forsinket, med ?Leva Livet. Det var neppe tilfeldig. Byen på de fire øyer har vært inne i det man må kalle en frustrasjonsperiode som kan ligne en depresjon. Frykten for å miste sykehuset har satt sine spor. Når så Åge synger:
Men når det blæs som værst på toppan
Og når galskapen får rå
Ska vi hold omkring hver ainner
Og vi veit det her ska gå
Å - å levva livet
Å - å levva livet

Da forstår man at artisten har truffet spikeren på hodet.

Før det var bruer i Kristiansund, brukte man robåt. Det funket også i går.

Trøndergruppa er elsket på Nordmøre, hovedsakelig av et voksent publikum. Torsdagen med solnedgang og stinn brakke er en sann opplevelse. Hvor kan man ta sundbåten eller ro mellom sundene for å oppleve det beste av norsk og det nest beste av internasjonal musikk? Jo, det er på Innlandet, på Tahiti, som det heter på folkemunne.

Frode Alnæs må få hovedæren for Norges mest spesielle og hyggeligste musikkfestival. Neida, jeg har ikke besøkt alle de andre, men hvis noen slår dette, så si fra. Nå gjenstår blant annet Trang fødsel, Kristian Kristensen, Janove, Delillos og Elg med Band. Lørdag har man også barnas Tahiti på formiddagen. Hver konsert avsluttes på kvelden med nattrock, hvor verdens eldste kommunikasjonsmiddel, Sundbåten, frakter publikum mellom de fire øyene.

Ja visst, kan sentrale politikere herje med Nordmørsbyen, men de sliter med å ta byens særpreg fra hverandre. La oss håpe Tahiti også varer til evig tid. Fredag er det meldt 24 grader og det forventes et par dager til med sild i tønne. Noen som kjeder seg? Ta båten over sundet og opplev noe ekstraordinært.







 

SAS svarer godt, men er de sjakkmatt?


30.juni sendte undertegnede, på vegne av nettavisen KSU.NO et åpent brev til adm.dir i SAS, Rickard Gustafson. Da vi ikke fikk svar, etterlyste vi dette i en ny mail til informasjonssjefen. I en mail denne uken beklager SAS at de ikke har sett den første mailen, men at den ble funnet i en "junk mail". Informasjonssjefen gir gode svar på hva som skjedde. Nå gjenstår det å se om SAS vil gjøre noe med den vanskelige situasjonen som både Kvernberget Lufthavn og andre flyplasser er i. Man skal ikke se bort i fra at SAS i realiteten er sjakk-matt. Kneblet av store statlige utgifter og for få passasjerer. Men nå tar vi en ting om gangen.

Her er SAS` svar:

 Hei Aage!

Jeg kan forsikre deg om at Rickard Gustafson er godt kjent med CRJ operasjonen i Kristiansund, og den oppmerksomhet den har fått i regionen.

I din mail så bruker du begrep og beskrivelser som jeg skal avstå fra å kommentere, utover å redegjøre for at flytyper har ulike egenskaper, og må forholde seg til de gjeldende myndighetsbegrensninger. CRJ maskinen har egenskaper som gjør at den i sidevind er overlegen en B737, samtidig som at B737 har fordeler pga lavere landingshastighet i kombinasjonen lavt skydekke og medvind. Alle fly (og piloter) ønsker helst å lande i motvind, men topografien på Kvernberget, samt instrumenteringen kun i den ene retningen, gjør at flyene må lande i medvind under gitte værforhold. 

I to tilfeller har dette ført til at CRJ ikke har kunnet lande pga at medvinden har vært for sterk. Selv om menigmann på bakken ikke opplever vinden særlig kraftig, vil nettopp medvind høyere oppe og gjennom flyets bane inn mot flystripen, ha påvirkning på flyets hastighet. Behovet for lengre rullebane enn hva Kvernberget har vil da være til stede. Dette gjør at fly ikke kan lande i relativt svak vind for at sikkerheten skal ivaretas. Dette er selvsagt ikke unikt for verken Kvernberget eller CRJ maskinen.

 I det ene av de to tilfellene hvor CRJ måtte snu, så var (med-)vinden så sterk at heller ikke en B737 kunne ha landet. CRJ hadde ikke lov til å forsøke en gang!

Det overrasker oss at det harseleres med disse sikkerhetsmarginene i sosiale medier, og til dels med støtte i lokalmediene. Vi konstaterer at det er mye følelser i sving, men må henvise til fakta:

I de siste måneder med CRJ-fly på Kvernberget, så har det kun vært 5 kanselleringer av 240 flygninger. I mai måned hvor kritikken var sterkest, så har SAS med CRJ-flyene en regularitet på hele 99,7 %. Lufthavnen var blant de beste i hele SAS-systemet hva gjelder andelen flygninger som ble gjennomført som planlagt.

Vi har vært lydhøre overfor kritikken som har vært reist, og vi har tatt denne på alvor. I de høylytte ønskene om større fly og flere avganger, så etterlyser vi oppmerksomhet rundt det som for Kristiansund er direkte avgjørende for nødvendig etterspørsel og trafikkgrunnlag, nemlig svikten i oljeaktivitet og den skadelige innføringen av passasjeravgiften. 

Sas har med flere frekvenser gått offensivt til verks for å understøtte det transportbehov som næringsliv og turisme behøver i byen og omegn, siden gode forbindelser til/fra byer i Norge, Skandinavia og verden for øvrig, blir så særdeles viktig for en region i omstilling. Større fly under de rådende rammebetingelser er ikke økonomisk bærekraftig over tid til de lave billettpriser som er eksisterende, hvilket i praksis resulterer i en betydelig svekkelse av rutetilbudet på lengre sikt. 

Det er ikke Kristiansund tjent med. 

Knut Morten Johansen

Informasjonssjef / Head of Communications

SAS Scandinavian Airlines

 

Jeg vil følge opp saken ved å finne ut hvilke muligheter det er for Kristiansund og SAS. Slik det er nå kan det ikke fortsette. Kan SAS gjøre noe som helst? I flere tiår fløy Widerø til og fra Kristiansund. I all slags vær. Jeg har selv både landet og tatt av i stormkast. Er det flyreglene som har endret seg? Kan SAS gjøre noe i det hele tatt utover å ikke tape for mye penger? Kan kommunen og SAS samarbeide bedre? Kan et nytt flyselskap vurdere Kristiansund? Hvis man er sjakkmatt, er det ikke annet å gjøre enn å starte på nytt. Men forettningslivet fungerer som et sjakkspill; det hjelper ikke å gi opp før kongen er ferdig. Så i første omgang får man finne ut om SAS er sjakkmatt, eller om det er noen trekk som kan løse den vanskelige stillingen som har oppstått. Av og til kan de utroligste trekk dukke opp. Det gjenstår å se om det er nok luft under vingene.

Åpent brev til Rickard Gustafson adm.dir i SAS



Kristiansund fikk sin flyplass i 1970. Folk i Kristiansund er enige om at av alle ting som har skjedd kommunen i moderne tid, er flyplassen det aller viktigste. Når SAS for en ukes tid siden ikke kunne lande i syv sekundmeters vind, mener de det er noe som er galt. Hvis Dere fortsetter å trafikkere Kvernberget med fly som ikke tåler en fønvind, da er det alvor. For når høsten nærmer seg er kuling i kastene langt mer vanlig enn laber bris. Med nåværende flytype vil Kvernberget Flyplass bli et elendig alternativ. Vi kan ikke se annet enn at om det fortsetter på denne måten, så vil det være krise for både næringsliv og for private.Ikke bare for Kvernberget flyplass, men for svært mange flyplasser

Slik det er nå, så er det mange kristiansundere som ikke tør å stole på SAS. Møter, reiseplaner med mellomlandinger på Gardemoen eller andre viktige oppdrag kan ikke spille bingo med et flyselskap som synes å drive ap med sine passasjerer. Vi opplever det slik at Dere driver ap. Hvis man skal reise fra Kristiansund til utlandet, er man avhengig av at man også rekker en ny flyavgang fra Gardemoen. Det er derfor mange som kjører bil til Oslo eller som finner andre muligheter å reise fra Kristiansund på.

Vi er klar over at virksomheten til SAS ikke står og faller på passasjertrafikken noen små kystkommuner. Vi håper dere legger forholdene til rette for at Kvernberget Flyplass og andre flyplasser kan leve også i fremtiden. Vi ber om at dere setter inn fly som tåler et vindpust. For noen dager siden var vindstyrken på Kvernberget rundt sju m/sek da Bombardier CRJ900 ikke kunne lande.Vi vet også at det ikke er lønnsomt å fly til flere flyplasser i Norge, men er det en bevisst strategi det som nå skjer, eller er det tilfeldig?

Kristiansund har historisk sett vært avhengig av gode konjunkturer. Enten det gjelder fisk, skipsverft eller oljeaktivitet. Det siste året har det vært en dramatisk negativ utvikling innenfor oljesektoren. Siden store deler av Kristiansunds befolkning jobber på Vestbase eller innenfor bransjer som er tilknyttet oljebransjen, har det gitt kommunen store utfordringer.

I en tid hvor Kristiansund Kommune er truet med å få sitt sykehus nedlagt, er det nesten like dramatisk det som skjer på Kvernberget Flyplass. Når det er sagt, må det nevnes at Kristiansund alltid har kommet sterkt tilbake etter noen nedturer. Det vil også skje denne gang. Men da må våre samarbeidspartnere spille på lag. Vi venter spendt på tilbakemelding.

 

Med hilsen
Aage G.Sivertsen, patriot for at mindre steder i Norge ikke bare har egen flyplass, men en flyplass som er i drift.

For mer lesning, følg nettavisen ksu.no

Molde i krise: Exit Solskjær

Eliteserien fotball 2017: Molde - Sogndal. Moldes manager Ole Gunnar Solskjær etter eliteseriekampen i fotball mellom Molde og Sogndal på Aker Stadion.

Ole Gunnar Solskjær intervjues etter at Molde tapte 2-1 mot Sogndal for omtrent tomme tribuner 16.mai på Røkkeløkka. Nervepresset stiger. Har moldenserne glemt hvilken ressurs de har eller blir det exit Solskjær ? Ambisjonsnivået er skyhøyt i Rosebyen og Solskjær balanser på en line, slik han gjorde i fjor. Forskjellen er at i år har det strammet seg til ganske tidlig i sesongen. 

Ole Gunnar Solskjær kom som en frelser for noen år siden til Rosenes by. Den 9. november 2010 ble Solskjær trener for Molde. Første året sikret han Moldes aller første seriegull. Året etterpå kom gull nummer to og 24. november 2013 ble Molde cupmester, etter å ha slått Rosenborg på Ullevål 4-2. For et eventyr. For en legendestatus Solskjær hadde på det tidspunktet i Molde. Det var magisk. Hva har skjedd siden den gang?

Intet tre vokser inn i himmelen, heller ikke Ole Gunnar

Fra han dro fra fra Clausenengen som 21-åring via Molde, til en av verdens mest populære klubber, Manchester United, måtte livet ha fortonet seg som en lang opptur. Ikke minst etter at han bøttet inn mål for de røde år etter år. For ikke å glemme at det var han som var med å sikre pokalen i Champions League, med sin scoring på overtid i 1999.

Han er sammen med Sir Bobby Charlton og Bryan Robson utnevnt til offisiell ambassadør for Manchester United. Konklusjonen får være at noen særlig større suksess som spiller, er det vanskelig å oppnå. Når han etter flere kneoperasjoner til slutt valgte å gi seg som spiller, begynte han som trener. I 2007 fikk han ansvaret for Uniteds spisser og året etter ble han trener for reservelaget.

Solskjær overtok som trener for Molde Fotballklubb 1.januar 2011. Tre år etterpå så det ut til at ordtaket "intet tre vokser inn i himmelen" fikk seg en ripe i lakken. Nærmere himmelen kan neppe Molde FK noen gang ha følt seg.

Frem og tilbake - like langt

Solskjær var mentalt klar for en trenerjobb ut i Europa. Selv ville han helst bli hovedtrener i sin gamle klubb Manchester United, men der fikk han ingen tilbud. Dog fikk han andre tilbud fra fotballøya. Først sa han nei til en spennende jobb i Aston Villa. Han hadde lyst, men Røkke fikk han til å bli i Molde. Ikke så lenge etterpå takket han ja - til Cardiff.  2.januar 2014 var både han, familien og deler av støtteapparatet han hadde i Molde, klare for neste steg. Skulle han lykkes i Cardiff, kunne han ha fått tilbud fra nesten hvem som helst etterpå. Slik skulle det ikke gå.

Magi varer ikke evig. Det kan gå over på noen sekunder. I Cardiff gikk det galt. Laget tapte og tapte fotballkamper og Solskjær må ha fått sin første store nedtur i livet. Som spiller scoret han mål som en slags Benny gullfot. Som trener i Molde virket det som om han kunne gå på vannet.

Noen verbal kunstner er han egentlig ikke, men hans enkle og ærlige væremåte ga både sympati og respekt. Etter å ha mislyktes som trener i Cardiff var det derfor ikke noe sjokk at han takket ja til et nytt tilbud fra Molde.

21.oktober 2015 var Solskjær tilbake som trener i jazzbyen. Ambisjonene både i klubbens ledelse og hos ham selv var å gjenta suksessen: Parkere Rosenborg og ta det endelige steget ut blant de store. Ut i Europa. Skal man få til noe stort, må man tenke stort. Bare spør Røkke.

I fjor var Solskjær en scoring fra exit

Forventningene var derfor skyhøye da sesongen 2016 ble satt i gang. Et kravstort publikum, sultne sponsorer og et uforutsigbart Tornekratt gjorde seg klare. De ble alle skuffet. For noen dager siden skrev lokalavisen Romsdal Budstikke at i fjor var Solskjær hellig og at det var uaktuelt å gi ham sparken i 2016. Nå mener avisen at han kan miste jobben om resultatene uteblir. Jeg mener Romsdal budstikke tar feil i første del av sin analyse. Solskjær var i ferd med å miste jobben i fjor. Lørdag 6.august 2016 skrev jeg på min blogg:

Det er likevel noe som ikke er normalt. Det er hva som skjer på Røkkeløkka. Når Molde møter Bodø-Glimt kl 15.30 i dag, lørdag 6.august, er dette årets viktigste kamp. 

Molde hadde tatt ett poeng på de siste seks kampene. Publikum hadde sviktet totalt og på den nevnte kampen var det så godt som tomme tribuner. Da stillingen var 3-2 til Molde ett minutt før slutt, skulle Bodø-Glimt hatt et straffespark. Det fikk de ikke og Molde vant 3-2. Så nær var Solskjærs exit i 2016.

Situasjonen mot Sogndal 16.mai var ikke ulik skjebnekampen mot Bodø-Glimt i fjor høst. Publikum sviktet, Solskjær følte presset etter å ha tapt to kamper på rad og i realiteten sagt farvel til seriegull. Og som i fjor: Hvis publikum svikter, har ikke styret noe valg.  Med andre ord er det folket som avgjør hvor lenge Solskjær blir sittende. Forskjellen fra fjoråret er at - krisen denne gangen dukker opp på våren, ikke høsten. Dessuten tapte Molde mot Sogndal

Det finnes én eneste mulighet

Fotballekspert i Eurosport, Bengt Eriksen, fortalte etter Sogndalkampen: "Det ser ut som om spillergleden i Molde er borte. Dette ser ikke bra ut". Kjetil Rekdal nikket samtykkende.

Hvordan skal Solskjær snu skuta enda en gang? Det har noe med motivasjon, energi og troen på egne krefter. Molde FK kan denne gangen håpe på en aladins lampe, som fører til at man vinner omtrent resten av kampene og derved tar gull. Eller de kan håpe på det som er realistisk; nemlig at laget vil bli en middelhavsfarer. Et tredje scenario er at laget fortsetter å tape kamper. Hvis laget taper to av de neste 3-4 kampene, går det over fra å være krise til katastrofe.

Hvis laget ikke snur opp ned på attituden og begynner å vinne kamper, tror jeg Solskjærs tid i Molde er historie. Jeg var selv tilstede og så Molde spille mot Sogndal. Rytmen i spillet var borte, klare målsjanser ble sløst bort, men det alvorligste var den labre innsatsen. 

Det er etter mitt skjønn bare en måte så snu denne trenden på. Det er at hele byen, Tornekrattet og spillerne støtter opp om sjefen, Ole Gunnar Solskjær. Der ligger eneste mulighet.

Selv holder jeg med Kristiansund, KBK. De har tre poeng mindre enn Molde og har en trener som ikke er så ulik Solskjær. Christian Michelsen fikk nettopp fornyet kontrakt med KBK i to år til, selv om laget ligger tredje sist. Forskjellen på de to klubbene er som natt og dag.

Når disse ordene blir skrevet, bør det legges til at jeg alltid har vært tilhenger av Ole Gunnar Solskjær.  Både som spiller og trener, men ikke minst som et flott menneske. Vi får se om moldenserne og spillerne forstår hvilken ressurs de har i sine rekker. Jeg tror det ikke før jeg ser det.

"Landssvik" kommer som dokumentarfilm

.

Neida, det var ikke bare Quisling som måtte stå til rette for seg i landssvikoppgjøret. De som var frekke nok til å kritisere regjeringen Nygaardsvold etter krigen, måtte svare for seg - i rettssalen. Nå planlegges en dokumentarfilm om Milorgsjef for Oslo-avdelingen, Oliver H.Langeland. Han var så dristig å skrive to bøker om hva han mente. Det ble for mye for regjeringen Gerhardsen.

27. juni 2015, Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. 700 feststemte mennesker er samlet for å avduke Oliver H.Langeland for hans krigsinnsats. Langeland var Milorgleder i Oslo fra 1942-1944.

Ingen representanter fra Forsvaret er til stede for å hedre motstandsmannen. De har nektet å være med på markeringen. Og ikke nok med det, de har også avvist å støtte byste-markeringen økonomisk.

I 1948 utga Langeland boken «Dømmer ikke». I boken er han sterkt kritisk til en rekke forhold under krigen og spesielt rettsoppgjøret i etterkant. Boken rokker ved det norske selvbildet om stolte, nasjonale nordmenn som motarbeidet tyskerne og presenterer en fortid som er forsøkt tiet og truet i hjel. Ett kritisk syn på rettsoppgjøret kunne ikke Stortinget tillate. Året etterpå, i 1949, kom Langeland ut med enda en bok; For at I ikke skal dømmes. Begge bøkene ble forbudt.

Denne historien blir nå til en dokumentarfilm. Det er den rutinerte Alexander Kristiansen, produsent for Filmavdelingen A/S i Sandnes, som står bak prosjektet. Jeg bidrar med manuskript. Følg prosjektet fremover på KSU.no

 

Bjørn Rune Gjelsten-Keiserens nye klær


Bjørn Rune Gjelsten jakter nye milliarder. Her på et bilde fra 2016 sammen med Kjell Inge Røkke. 
 

Det står om milliarder. Et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall skal plasseres enten på Raudsand i Romsdalen eller i Brevik. I utgangspunktet var det 12 forskjellige alternativ, men nå har man kommet til finalen. Raudsand mot Brevik. Bergmesteren A/S mot NOAH A/S.

NRK laget 29.februar i 2016 en sak på Bjørn Rune Gjelsten og hans selskap.  Tittelen var "Skittent maktspill om søppeldeponi".

https://www.nrk.no/norge/xl/skittent-maktspill-om-soppeldeponi-i-brevik-1.12797182

Her blir Gjelstens selskap NOAH A/S fremstilt i dårlig lys. Anklagene var at Gjelstens selskap drev et rått maktspill. Den tidligere utviklingssjefen i Telemark og tidligere bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, Thor Kamfjord, sa til NRK: "NOAH forsøkte å bringe meg til taushet, fjerne tilliten til meg eller fjerne meg fra stillingen - de nådde målet sitt, sier Kamfjord.

Ett år etterpå er kampen om et nasjonalt deponi like giftig. Fremgangsmåten som NOAH bruker derimot endret. I NRK Møre og Romsdal ble det onsdag 19.april laget en sak om NOAHs motstander på Raudsand. Her er det en av Bjørn Rune Gjelstens forretningsvenner, nordmøringen Stig O.Jacobsen som blir intervjuet.  Jacobsen bor i Angvika, ikke langt i fra det tiltenkte deponiet. Han sier til NRK at de frykter omdømme for hele regionen.  Han mener også at det er stor fare for lekkasjer i grunnvannet og sier de er redd for eksplosjonsfare. Jacobsen fremstår som initiativtaker til en protestgruppe for at deponiet ikke skal havne på Raudsand. Selv besøker han bedrifter på Nordmøre for å få støttemedlemmer i aksjonsgruppa.

Hvilket spill er dette?

Bjørn Rune Gjelsten og Stig O. Jacobsen har vært venner i mange år. Gjelsten har eierandeler blant annet Angvik Areal A/S som delvis eies av Stig O. Jacobsen. Tilsammen  er Gjelsten og Jacobsen felles medeiere i 14 aksjeselskaper. De har samarbeidet i en rekke prosjekt, blant annet ved utbyggingen hotellet, Rica Seilet som ble ferdigstilt 11.oktober 2002..

Det synes åpenbart at Stig O.Jacobsen blir brukt i en strategisk plan. Planen er at forretningskamerat Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH skal få bygge avfallsdeponi i Brevik. Hadde det ikke vært slik, ville det ikke vært unaturlig at Jacobsen gikk generelt ut mot avfallsdeponi. Om det blir lagt i Raudsand, Brevik eller hvilken som helst plass i Norge, skulle man tro at faren for giftutslipp og eksplosjoner var like store. Risikoen blir ikke mindre om man fjerner det fra sin egen grend. Taktikken med å la en profilert forretningsmann samle sammen krefter for å hjelpe sin kamerat er kanskje smart. Tidligere utviklingssjef i Telemark Thor Kamfjord ble kneblet og fjernet fra stillingen. Denne gangen bruker Gjelsten en annen taktikk. Var det noen som nevnte keiserens nye klær?  Det er Miljøverndepartementet som tar den endelige avgjørelsen. 

Saken vil bli fulgt og oppdatert på ksu.no

Når psykologi avgjør fotballkamper




Jonas Slatlem og Arne Kjetil Dahle er både sponsorer og KBK-supportere. Da Kristiansund presterte å banke Brann 1-0 på hjemmebane på mandag, var publikum og supporterne, Uglan, en avgjørende faktor. Det nye intime stadion, med plass til cirka 4000 tilskuere, ga så mye lyd fra seg at spillerne løp som gale. Hele stadion ga respons på Uglans heiarop og da er det umulig at ikke spillerne gir noe tilbake. Før kampen i går hadde KBK null poeng etter to kamper. Først tapte de en jevn kamp mot Molde. Så ble de delvis overkjørt av Odd. Skulle de fortsette å tape?

Nei, publikum med supporterne i spissen, hadde bestemt seg. Dagen før kamp kom et leserinnlegg av en lidenskapelig Liverpoolsupporter,Roger Hojem. Han kritiserte Uglan for ikke å gi alt i første hjemmekamp mot Molde. I en positiv, men kritisk ånd, fyrte han løs. Litt uberettiget var det, fordi vinden og et forferdelig regnvær dempet heiaropene i Moldekampen. I går hadde derimot hele byen bestemt seg. Alle på tribunen ropte med når Uglan stemte opp: "Det er vi som er fra Kristian - Sund, Det er vi som er fra ..."

Det var magisk. Og når viljen fra tribunen er så sterk, flyttes energien til trenerne og spillerne. Uglan var helt utrolig fortalte KBKs trener Christian Michelsen etter kampen. Man kunne se hvor oppglødd trenerne og spillerne ble av heiaropene. Når vi vet hvor små marginer det er innenfor toppidrett, forstår man hvor mye det betyr å ha med 12.mann på laget. Noe bedre bevis på hvor mye en "ekstra spiller" kan bety, er det vanskelig å finne. Derfor: Skamros til Uglan som satte fyr på stadion da Brann kom på besøk. Med et slikt trykk på tribunen er det nesten umulig å tape fotballkamper.  Nå er det to bortekamper for dugnadsgjengen fra Klippfiskbyen, så er det snart klart for hjemmekamp igjen, i Løvens hule.

Vil du ha kommentarer, bilder, intervjuer: https://www.ksu.no

 

KBK-Brann: Psykologisk analyse


Ny stadion i Kristiansund! Veldig intim med plass til 4000 tilskuere. Brann og Bergen er elsket i klippfiskbyen. Dette blir en fest.

Det er mange fra Kristiansund som har et stort hjerte for Sportsklubben Brann. På mandag kommer rødtrøyene til klippfiskbyen. En rekke kristiansundere har spilt for Byen mellom de syv fjell. Det kan nevnes Anders Giske, Tore Strand, Ole Erik Stavrum, Arild Stavrum, Alf Dahl, Jan Erlend Kruse og Geir Soleim. Og vi kan legge til Pat Schanzenbecker som først spilte for Brann, men som kom motsatt vei og ble en CFKér.

Den kristiansunderen som derimot Bergenserne husker best, er Arve Mokkelbost. Han kom som trener for Djurgården, der laget under hans ledelse spilte 104 kamper og bare tapte fire av dem. I første sesong måtte laget vinne med 8 mål  mot byrival Varegg for å rykke opp.

-       Til pause ledet laget 3-1 på Krohnsminde. Mokkelbost var svært energisk og hadde en enkel taktikk i garderoben før de gikk ut til 2.omgang: Vi spilte ofte 3-2-5 når vi fant det riktig, sier han.

På slutten av kampen stod det 8-1. Da besvimte Mokkelbost. Det endte til slutt 9-1 og det gikk også bra med den særdeles karismatiske treneren. Bergenserne trykket familien Mokkelbost til sitt hjerte og slapp aldri taket. I sine 9 år som enten trener eller klubbdirektør fikk han være med på fire cup-finaler. Han er like høyt elsket i dag som den gang de rykket opp i øverste divisjon og samtidig tok cup-gull.

? Bergenserne e noke for seg?

Brann har rykket opp og ned fra øverste divisjon flere ganger. De har hatt problemer med å etablere en toppidrettskultur.Laget er kjent for å være ?manisk depressiv?. Så snart de har vunnet noen kamper, er byen i fyr og flamme. Da tror alle på gull. Hvis laget taper flere kamper på rad, er det som om all glød er borte.  Som Arild Stavrum fortalte på Fotballbadet i Kristiansund for en uke siden:  - Det var ingen elitekultur i Brann. Spillerne virket fornøyde bare de kunne få være med på laget.Men har du ikke vært på Brann stadion som tilskuer, da har du gått glipp av noe. Her er det en stemning som må oppleves. Når for eksempel Lillestrøm kommer på besøk, starter pipekonserten fra supporterne en time før kamp, ja, en time før kamp. Og kanskje har det sammenheng med at de aldri har vært glad i Ivar Hoff, Lillestrømmingen som en gang trente Brann, fikk sparken -og supporterne la igjen sin brune avføring på Hoffs bil, nærmere bestemt på panseret.

Sist sesong presterte laget å overgå alle spådommer. Under Lars Arne Nilsens ledelse presterte de å kapre sølvmedaljen. Det var nesten for godt til å være sant fordi de hadde nesten det samme laget som såvidt greide å rykke opp i elitedivisjon året i forveien. Patrioismen i Bergen er grenseløs. Her må man være født under de syv fjell for å være ekte bergenser. En trønder har ingen enkel oppgave om han flytter til det som en gang var Norges første hovedstad. For ikke å snakke om en østlending. Det var ikke uten grunn at Bergensbanen først ble ferdig i 1909. Det var 55 år etter den første jernbanen mellom Oslo og Eidsvoll. Bergenserne ville ikke ha noen forbindelse med hovedstaden og selv om Begensbanen ble påbegynt allerede i 1880-årene, nektet de omtrent å fullføre verket. Det var ikke få leserinnlegg som forsøkte å torpedere kontakten mellom landets to største byer.

Historisk sett er Brann kjent for å ha Norges beste tekniker gjennom tidene. Roald Kniksen Jensen var magisk med ballen. Han var den gangs svar på dagens Messi. Laget har selvsagt fostret gode spillere både før og etter det, men Kniksen er blitt et begrep og hvert år deler man ut Kniksen-prisen.

Med seier til KBK:Tre poeng bak Molde

Det som særpreger dagens Brannlag er at de virker mer sultne på suksess enn hva man er vant til fra den kanten. I mandagens kamp mot KBK er det slik at hjemmelaget nesten må ha poeng. Alt annet vil tære på selvtilliten. Når sant skal sies kan det være at KBK har fått tøffe motstandere de første tre kampene. Både Molde og Odd er utpekt som medaljekandidater. Så møter de Brann, som tok sølv i fjor. Man antar likevel at Brann er hakket svakere enn både Molde og Odd. Hvis Brann har litt av det manisk depressive i seg, kan kristiansunderne håpe på at bergenserne allerede er mentalt høyt oppe etter torsdagens utspilling av Strømsgodset. Uansett resultat, dette blir en ny thriller. KBK har noe å hevne fra sist de spilte sammen i 1.divisjon for to år siden. Brann vant 1-0 og sikret dermed opprykk, mens KBK måtte spille enda et år i Obosligaen. Det er to fargeklatter som møtes til dyst.

Det vil forundre meg meget om det ikke blir scoret mål i denne kampen. Ingen av lagene må vinne, men begge bør vinne. Det ene laget for å starte den lange veien mot sikker plass på tabellen, det andre laget bør vinne hvis de har ambisjoner om gull. Ingen skal fortelle meg at ikke bergenserne går for gull. KBK lærte mye av den siste kampen mot Odd. Begge målene kom på juniorfeil. På det første glemte keeperen å ta sats. Som keeper kan man ikke stå stille i feltet når motstanderen er 2 meter høy. På det andre målet glemte man å være først på ballen. Men en siste opplysning som kan være verdt å ta med seg: Hvis KBK slukker Brann, ligger de tre poeng bak Molde. 

Vil du vite mer om kampen KBK-Brann: Se ksu.no


 

hits